Forsiden

Vil få ned sosiale forskjeller mellom barn

Barn fra lavere sosiale lag faller oftere gjennom i skole og arbeidsliv. Nå setter regjeringen ned en ekspertgruppe som skal se på hvordan barnehager, skoler og SFO kan bidra mer til å jevne ut sosiale forskjeller.

De siste ti årene har det i Norge vært en økning i gapet i skoleprestasjoner der sosial og økonomisk ulikhet er årsaken. Ifølge OECD er Norge verken blant landene som lykkes best eller dårligst med å motvirke ulikhet gjennom utdanningssystemet.  

– Små forskjeller er det som gjør Norge til et godt samfunn med høy tillit og like muligheter. Dessverre går utviklingen feil vei. Ulikhetene øker, og foreldrenes bakgrunn har altfor ofte for mye å si for hvordan det går med barna, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).

– Flere vokser opp i fattige familier. Flere unge blir uføre, og for mange faller fortsatt fra i videregående. Denne utviklingen skal vi snu. Mye av løsningen ligger i barnehager, skoler, og SFO, sier Brenna.

Arver utfordringer

Forskning viser at familiebakgrunn har for mye å si for hvordan du gjør det på skolen, og at barn av foreldre med lav utdanning eller lav inntekt oftere presterer dårligere. For eksempel:

– Vi skal forsterke arbeidet med å redusere forskjeller i fellesskolen, barnehager og SFO, og ta godt vare på alle barn. Vi må hindre at barna arver levekårsutfordringer, og sikre at alle får mulighet til å mestre skolegang og arbeidslivet. Derfor ser jeg frem til å få gode forslag fra ekspertgruppen, sier Brenna.

Skal se på tidlig utdanningsløp

Ekspertgruppen skal blant annet gi regjeringen anbefalinger om hva som skal til for at utdanningssystemet skal virke mer sosialt utjevnende enn i dag. Anbefalingene skal først og fremst gjelde barnehagene og de tidligere skoleårene, inkludert skolefritidsordningen (SFO). Gruppen skal foreslå hvordan man kan øke sosial mobilitet og bidra til at flere gjennomfører utdanningsløpet, og gi råd slik at flere enn i dag oppnår et vitnemål eller fag- eller svennebrev etter endt skoleløp.

Ekspertgruppen skal også vurdere statlig og kommunal pengebruk i utdanningssektoren.

– Dette er store spørsmål som vil kreve kompetanse fra ulike fagfelt. Vi vil blant annet se på hva forskningen sier om samarbeidet mellom barnehager, skoler, SFO og andre aktører som foreldre, helsesektoren og kommunene, sier leder for ekspertgruppen Katrine Vellesen Løken, som gleder seg til å ta fatt på arbeidet.

Medlemmene i ekspertgruppa:

Katrine Vellesen Løken (leder)

Astrid Marie Jorde Sandsør

May Britt Drugli

Håkon Leiulfsrud

Manudeep Bhuller

Ingunn Størksen

Fartein Ask Torvik

Ekspertgruppen skal arbeide om lag ett år før de leverer sin rapport.

I august utnevnte regjeringen en ekspertgruppe om barn i fattige familier. Den ekspertgruppen ser mer generelt på tiltak som styrker oppvekstvilkårene for barn i fattige familier, og ser ikke spesielt på utdanningsområdet.

Fakta om ulikhet i utdanningssystemet

Forskning viser

  • Foreldrenes sosioøkonomiske posisjon har betydning for hvorvidt barn går i barnehage fra tidlig alder.
  • Elever med høyt utdannede foreldre har bedre skoleprestasjoner enn elever med lavt utdannete foreldre. Disse forskjellene forplanter seg videre i utdanningsløpet, ved at barn fra forskjellige typer familier har forskjellig grad av gjennomføring i videregående skole og høyere utdanning.
  • Prestasjonsgapet basert på foreldrenes inntekt og utdanning er større jo eldre elevene er, og nyere forskning tyder på at ulikheten i skoleresultater mellom barn i lavinntektsfamilier og høyinntektsfamilier har økt de siste ti årene.
  • Det er betydelige (og økende) sosiale ulikheter i utdanningsoppnåelse, og stor reproduksjon av utdanning mellom foreldre og barn.
  • Hvis man ser på sammenhengen mellom foreldre og barns utdanning, ser det ut til at Norge ligger omtrent på middelverdien av OECD-land. Norge er ikke blant landene som lykkes best med å motvirke ulikhet gjennom utdanningssystemet.

Kilder: Statistisk sentralbyrå (SSB), Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), forskningsprosjektet EQOP (ved UiO) og utdanningsevalueringen TIMSS.

Dette har regjeringen fra før gjort for å redusere forskjeller i barnehage, skole og SFO:

  • Maksimalprisen i barnehagen ble satt ned 1. august 2022, fra 3315 kroner til 3 050 per måned (nivået fra barnehageforliket). Fra 1. januar 2023 er maksimalprisen ytterligere redusert, og da til 3 000 kroner per må Dette er et stort taktskifte, etter at den gjennom mange år har økt (både reelt og prisjustert).
  • I 2022 ble det bevilget 35 mill. kroner til økt pedagogtetthet i levekårsutsatte områder. Det ble økt med 15 mill. kroner i RNB2022. I budsjettet for 2023 blir det ytterligere økt til totalt 80 mill. kroner.
  • Det innføres gratis barnehage for barn tre som går i barnehage samtidig fra høsten 2023
  • Fra høsten 2022 er det innført 12 timer gratis SFO for alle elever på 1. trinn. Fra høsten 2023 vil ordningen utvides til også å gjelde alle elever på 2. trinn (jf. budsjettavtale med SV)
  • I RNB2022 ble det (gjennom budsjettavtale med SV) bevilget 15 mill. kroner til økt bemanning på skoler i levekårsutsatte områder. Det er videreført på samme nivå i 2023.
  • I 2023 er tilskudd til skolebibliotek økt med 7,5 mill. kroner til totalt 25 mill. kroner, og da begrunnet med at det skal rettes mot levekårsutsatte områder.