1945: "Pressemeldingen bes sendt ... NRK"

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Statsministerens kontor

"Pressemeldingen bes sendt avisene og sendt Norsk Rikskringkasting slik at den kan komme med i nyhetene i ettermiddag", skrev Statsministerens kontor til Norsk Telegrambyrå (NTB) 26. november 1945.

Stortinget 1930-1935

Stortinget 1930-1935. (Foto: Abels Kunstforlag/Oslo Museum).

Nyheten var at det 90. ordentlige storting, valgt 8. oktober 1945, nå skulle innkalles. Det 89. storting, valgt så langt tilbake som 19. oktober 1936, var nettopp (24. november) blitt oppløst av kong Haakon VII.

Bakgrunnen var den vanskelige konstitusjonelle vurderingen av hvilken posisjon 1936-stortinget hadde så lenge etter at det var valgt, og med en hel verdenskrig mellom.

Det hadde vært et sentralt spørsmål om det gamle stortinget kunne oppløses når det nye var valgt, eller om det måtte sitte sammen til det nye trådte sammen i januar påfølgende år (1946), slik Grunnloven foreskrev den gang.

Alt dette var til slutt blitt klarlagt i samråd mellom storting, regjering og høyesterett. Nå skulle etterkrigstidens første storting tre sammen 4. desember 1945, med høytidelig åpning ved kong Haakon VII 11. desember. Åtte dager senere skulle Stortinget ta juleferie fram til 11. januar 1946.

Kong Haakon VII

Kong Haakon VII. (Foto: Det kongelige hoff).

Sett i ettertid er det uvanlig at Statsministerens kontor ber NTB sende pressemeldingen til avisene og NRK. Hvorfor gjorde ikke kontoret det selv?

Hovedgrunnen var nok at NTB i alle fall siden like etter første verdenskrig, hadde vært en pålitelig distributør av statsråds- og regjeringsnyheter. Av den grunn var ikke regjeringskontorene, etterhvert trolig med unntak av Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet, blitt oppsatt med utstyr og personell for å telegrafere skriftlig materiale.

Telegrafens etterfølger, teleksen eller fjernskriveren, ble tatt i bruk i Tyskland i 1930-årene, men kom i Norge i sivil bruk først fra 1946. Statsministerens kontor fikk teleks først tidlig på 1960-tallet, og da først og fremst for å motta NTBs nyhetsstoff. Den støyende maskinen sto først på et kontor i 15. etasje i Høyblokken, senere i et arkivrom i samme etasje.

NTBs Per Wendelbo Teleksmaskin

Til venstre Norsk Telegrambyrås direktør i 1918-1937, Per Wendelbo (foto: Oslo Museum). Til høyre teleksmaskin fra sent 1970-tall (foto: Wikipedia).

Pressemeldinger fortsatte Statsministerens kontor å sende med bud til NTB og enkelte andre redaksjoner helt til den første telefaksen kom til kontoret mot slutten av 1980-årene. Da kunne Statsministerens kontor selv sende stoff direkte til mange redaksjoner, også til NRK - i håp om at det kunne "komme med i nyhetene i ettermiddag".

Kilde:
Riksarkivet/Statsministeren/Kopibok 1945