1946: Da 40 statsrådsaker måtte gå på nytt

Fredag 13. september 1946 måtte hele 40 statsrådsaker passere Kongens bord på nytt. Grunnen var at Statsrådsekretariatet i åtte statsrådsmøter i 1945 og 1946 hadde oversett at Statsrådet ikke hadde vært beslutningsdyktig i saker som angikk Den norske kirke.

Sakene gjaldt ordinasjonstillatelse til teologiske kandidater, utnevnelse eller avskjed for prester, avskjed for en biskop, tillatelse til å bygge kirke på Nordberg i Vestre Aker og nedsettelse av "en nemnd til å utrede spørsmålet om visse reformer i den kirkelige ordning".

Det var i statsrådsmøtene 27. juli, 14. september, 5. oktober og 23. november 1945, og 22. mars, 5. april og 16. mai 1946 det ikke hadde vært tilstrekkelig mange medlemmer av Den norske kirke til stede rundt statsrådsbordet - det vil si mer enn halvparten av Statsrådets medlemmer. For eksempel hadde kirkestatsråd 22. mars og 16. mai 1946 bestått av bare 6 av de 14 som da var regjeringsmedlemmer, mens det 5. april hadde bestått av 7 av de 14.

I de andre sakene disse dagene hadde Statsrådet vært beslutningsdyktig med god margin. Men når statsminister Einar Gerhardsen, utenriksminister Halvard Lange, forsynings- og gjenreisningsminister Oscar Torp og justisminister Oscar Chr. Gundersen fratrådte fordi de ikke var kirkemedlemmer, oppsto altså problemet.

Kong Haakon VII og kronprins Olav fikk nok denne septemberdagen i 1946 høre mer om hvorfor de mange sakene måtte opp igjen, men i Kirkedepartementets forslag til vedtak i sak 2801/1946 heter det bare "At Deres Majestet godkjenner med virkning fra vedkommende resolusjons datum: ...".

Kirkedepartementets nøkterne innledning 13. september 1946, der Kongen blir bedt om å godkjenne 40 kirkesaker fra 1945-1946 en gang til. (Foto: Statsministerens kontor).

Av de 38 prestene som var berørt av dette, kanskje uten å vite det før sakene kom opp på nytt, var Leif Martinsen - senere prost i Østre Aker og far til senere utenriksminister Knut Vollebæk, og Erling Nødtvedt - senere sogneprest på Svalbard.

Sigurd Fjær, som 16. mai 1946 var blitt utnevnt til domprost i Nidaros, var konstituert i embetet allerede før den ugyldige utnevnelsen - fordi forgjengeren Arne Fjellbu var blitt utnevnt til biskop i Nidaros i januar. Biskop James Maroni i Agder, som ugyldig hadde fått avskjed i nåde 22. mars 1946, ville neppe ha gått før i 1947 uansett. Det tok sin tid å velge ny biskop.

Fem dager etter at de 40 sakene hadde passert statsrådsbordet for andre gang, gikk det 18. september brev fra Statsministerens kontor til Stortingets protokollkomite. Der het det at regjeringen ikke hadde vært oppmerksom på grunnlovens ord om at også i kirkelig statsråd skal "to tredjedel" (Grunnloven § 27 sier "over det halve") av medlemmene være til stede.

Komiteen ble forsikret om at sakene ble godkjent "i beslutningsdyktig statsråd" 13. september 1946.

Kilde:
Statsministerens kontor/Statsrådsprotokollen 1946

Til toppen