1958: Sekretæren får finplassen

”Alt fra starten av innførte vi en nyordning i regjeringsarbeidet. Det ble ført protokoll over forhandlingene i regjeringskonferansene. Hauge ble regjeringens første sekretær”.

Slik beskriver Einar Gerhardsen, i boken Fellesskap i krig og fred – Erindringer 1940-45 (Oslo 1970), hvordan daværende statsministersekretær Jens Chr. Hauge sommeren 1945 trolig ble den første i rollen som referent under norske regjeringskonferanser.

Da Statsministerens kontor i 1956 innførte skillet mellom politikere og embetsmenn, ble sekretærrollen plassert hos kontorets ledende ekspedisjonssjef; fra 1987 hos departementsråden som fra 2001 ble  regjeringsråd.

Finplassen
En detalj Gerhardsen ikke nevner, er hvordan det gikk til at regjeringskonferansens sekretær på et senere tidspunkt enn i Hauges tid, ble plassert på finplassen ved bordet: ved statsministerens høyre side. I samfunnsliv og offentlig styre ellers er det sedvane at det er den som er nest i rang som sitter/står på hovedpersonens høyre side, mens sekretæren ofte har plass nederst ved bordet.

Slik er det også ved statsrådsbordet på Slottet, der statsministeren sitter ved kongens høyre side mens statsrådsekretæren sitter nederst.

   

Disse bildene av Einar Gerhardsens andre og tredje regjering indikerer at det var en gang i løpet av tiåret 1948-1958 at sekretæren ble flyttet fra en plass nederst ved bordet og opp til statsministerens høyre side under regjeringskonferansene.

I Statsrådsalen på Victoria Terrasse 20. desember 1948 (til venstre) er sekretærens plass nederst ledig på grunn av fotografen, mens ekspedisjonssjef Kristian Bloch sitter ved statsministerens høyre side på bildet fra den nye Statsråsdalen i Høyblokken 15. desember 1958 (til høyre) (Foto: Arbark)

Praktisk
Kanhende var det nettopp overgangen til den betydelig større salen i 1958, som gjorde at Gerhardsen gjorde endringen. Som mangeårig organisasjonsmann visste han at mye glir lettere om møteleder og sekretær har nær kontakt. Dessuten er jo regjeringskonferansen mer uformell – og dermed mer krevende for møteledelsen – enn  statsrådsmøtene på Slottet.

At Gerhardsen så lot sekretæren få finplassen, og ikke plassen til venstre for seg, kan ha sammenheng med at øverste plass på den siden av bordet lenge ser ut til å ha vært utenriksministerens plass, som nummer to i regjeringen. Årsaken til det var nok at det var på denne plassen utenriksministeren satt i statsrådsmøtene med kongen, hvor statsministeren satt øverst på motsatt side - ved kongens høyre side.

Det kan også ha spilt inn at Gerhardsen i Arbeiderpartiets sentralstyrerom på Youngstorget hadde den valgte sekretæren på sin venstre side, mens en egen referent satt ved et skrivebord ved siden av.

Følger
Det vi kunne kalle ”Gerhardsen-rangen” har praktiske følger også for alle de andre rundt bordet. Mens nummer to i rang etter statsministeren sitter på venstre side av Kongen i statsrådsmøtene og på venstre side av statsministeren i regjeringskonferansene, og de andre plasseres deretter, må sekretæren være nøye med egen plassering: finplassen når det er regjeringskonferanse - nederst ved bordet når det er statsråd på Slottet.

Regjeringen i regjeringskonferanse på Statsministerens kontor 3. oktober 2016.
Erna Solbergs regjering på Akershus festning 3. oktober 2016, med regjeringsråd Anne Nafstad Lyftingsmo på statsministerens høyre side. Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret.

 

Til toppen