Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget under punkt 3.3 har sin bakgrunn i direktivets krav til minstebeløpet for tingskader som motorvognforsikringen skal dekke. Dette medfører at bilansvarslovens maksimumsbeløp i § 9 må økes vesentlig. For de skadelidte som påføres omfattende tingskader, medfører dette en bedret økonomisk dekning. For forsikringsselskapene og for dem som ikke trenger å trygde seg etter loven, jf. § 16, altså først og fremst staten, innebærer dette økte kostnader til erstatningsutbetaling. For forsikringsselskapene kan dette påregnes å ha betydning for beregningen av forsikringspremiene som vil bli innkrevd fra dem som plikter å tegne forsikring etter loven. For regressansvarlige personer vil regressansvaret øke tilsvarende som forsikringsselskapenes betalingsplikt. For personer som blir erstatningsansvarlige overfor skadelidte for større beløp enn trafikkforsikringens nåværende maksimumsgrense, men som ikke blir regressansvarlige overfor forsikringsselskapet, vil endringen innebære en økonomisk avlastning.

Ved skade voldt av ukjent motorvogn vil det at dekningen utvides i samsvar med punkt 3.4, medføre tilsvarende økonomiske konsekvenser for de skadelidte, forsikringssel­skapene og premiebetalerne. Slike skader dekkes av alle forsikringsselskapene som tilbyr trafikkforsikring etter bilansvarsloven, etter en innbyrdes fordeling.

Også for oppreisningserstatning vil utvidelse av dekningen i samsvar med punkt 4 få slike økonomiske konsekvenser for de berørte skadelidte, forsikringsselskapene og premiebetalerne.

Utvidelsen av lovens forskriftshjemmel som foreslått under punkt 3.5 har ikke i seg selv økonomiske konsekvenser. Økonomiske konsekvenser av en forskriftsendring må vurderes nærmere ved forskriftsendringen.

Departementet sitter ikke inne med materiale som kan tallfeste de økonomiske konsekvensene. Departementet mottar gjerne beregninger fra høringsinstansene som eventuelt kan bidra til å avklare forslagenes økonomiske konsekvenser nærmere.

Forslagene kan ikke ses å få særlige administrative konsekvenser, da de primært gjelder fastsettingen av erstatning for trafikkskadesaker, som også uten endringene vil måtte behandles av forsikringsselskapene. Hjemmelen for indeksregulering som foreslås i lovens § 9 fjerde ledd må antas å få administrative konsekvenser med begrenset omfang for det offentlige, idet det offentlige ved dette blir påført en ny oppgave, jf. direktiv 2005/14 artikkel 2, jf. direktiv 84/5 artikkel 1 nr. 3.