Sletting av utleggspant som ikke får rettsvern ved registrering i Løsøreregisteret

Ved lov 17. juni 2005 nr. 89 ble tvangsfullbyrdelsesloven § 7-20 tiende ledd endret. Endringen går ut på at alle utleggspant i formuesgoder som ikke er realregistrerte, skal registreres i Løsøreregisteret, uavhengig av om registrering i Løsøreregisteret er nødvendig for å oppnå rettsvern for panteretten. Tinglysingsloven § 34 a første ledd annet punktum fastsetter at departementet kan gi regler om sletting fra registeret av utleggspant som ikke får rettsvern ved registreringen.

I Ot.prp. nr. 66 (2004-2005) heter det på s. 40:

”Departementet meiner at slettingsreglane for utlegg som får rettsvern på anna måte enn ved registrering i Lausøyreregisteret, men som likevel er registrert der av omsyn til kreditt­opplys­ning, bør vere dei same som for andre utleggspant. Utlegget må for det første slettast når kravet er oppgjort eller har falle bort av andre grunnar, og for det andre når utlegget har falle bort etter pantelova § 5-13 første ledd. Det er mogleg ein kan si at eit slikt resultat vil følgje av ordlyden i dei alminnelege reglane i tingl. § 34 tredje ledd jf. §§ 31 og 32 og pantelova § 5-13. Men det må vere meir naturleg å tolke føresegnene i tingl. §§ 31 og 32 slik at dei berre gjeld utleggspant som får rettsvern ved tinglysinga, sidan dette til no har vore det einaste aktuelle. Departementet meiner det bør presiserast i forskrift kva for reglar som skal gjelde om sletting frå registeret av utleggspant som ikkje får rettsvern ved tinglysinga der. Det er difor gjort framlegg om ein forskriftsheimel i utkastet til § 34 a første ledd andre punktum i tinglysingslova.”

Utleggspant i finansielle instrumenter, bl.a. fondsaktiver og aksjer, får rettsvern ved registrering i verdipapirregisteret, jf. panteloven § 5-7 sjette ledd. Utleggspant i im­material­rettigheter som det finnes et særskilt register for, bl.a. patenter og design­rettigheter, får rettsvern ved registrering i det særskilte registeret, jf. panteloven § 5-9. Disse panterettene skal nå registreres i Løsøreregisteret uten at det vil ha betydning for rettsvernet. Ved registrering i Løsøreregisteret vil panterettene bli underlagt de almin­nelige regler som gjelder for slik registrering, herunder om innsyn, gebyr mv. De sær­regler som foreslås nedenfor i høringsnotatet her om utleggstrekk og ”intet til utlegg” foreslås ikke å komme til anvendelse utover disse to tilfellene.

Et utleggspant kan falle bort av flere grunner. Utleggspantet vil falle bort bl.a. dersom kravet det er tatt utlegg for er oppfylt eller ettergitt. Videre vil det falle bort dersom tvangs­grunnlaget oppheves, kjennes ugyldig eller faller bort av andre grunner. I disse tilfellene plikter saksøkeren å gi skriftlig avkall på sin rett etter utlegget, jf. tvangsfull­byrdelsesloven § 7-27. Den skriftlige erklæringen kan brukes til å få utlegget slettet. Dersom saksøkeren ikke frivillig avgir erklæring etter § 7-27, kan skyldneren kreve at namsmannen treffer beslutning om opphevelse av utlegget etter tvangsl. § 7-28. Etter at klagefristen på en måned etter § 7-28 annet ledd jf. § 5-16 tredje ledd er løpt ut, gjen­nom­føres beslutningen ved at namsmannen sørger for at utlegget slettes fra registeret.

Disse reglene bør gis tilsvarende anvendelse for sletting av utleggspant som er registrert i Løsøreregisteret uten at registreringen har rettsvernsvirkning.

En særlig bortfallsgrunn for utleggspant er regelen i panteloven § 5-13, hvoretter utleggs­pant som ikke er registrert i et realregister som hovedregel faller bort tre år etter stiftelsen. Unntak gjelder for det første dersom det er begjært tvangsdekning innen treårsfristen, eller dersom det ikke har vært lovlig adgang til å begjære tvangs­dekning innen fristen, jf. § 5-13 første ledd. For det annet gjelder det unntak etter § 5-13 annet ledd for namsutlegg som sikrer skattekrav, offentlige avgiftskrav og underholds­bidrag, jf. bidragsinnkrevingsloven § 13.

I Rt. 1997 s. 309 er det lagt til grunn at også ved bortfall av utlegg etter panteloven § 5-13, må det for at sletting skal kunne skje tinglyses bevis for at panteretten er bortfalt eller for at den berettigede samtykker i slettingen. En ren henvisning fra skyldnerens side til at treårsfristen er løpt ut, er altså ikke tilstrekkelig. Dette kan formodentlig begrunnes med at registerføreren ikke ellers vil vite om det er begjært tvangsdekning i løpet av treårsfristen, eller om det foreligger forhold som gjør at det ikke har vært lovlig adgang til å begjære tvangsdekning.

Er utlegget bortfalt etter panteloven § 5-13, gjelder reglene i tvangsfullbyrdelsesloven §§ 7-27 og 7-28, slik at saksøker skriftlig plikter å gi avkall på utlegget, og at skyldneren ellers kan kreve en beslutning fra namsmannen om opphevelse av utlegget.

Det kan tenkes at et utleggspant er bortfalt etter panteloven § 5-13, men at verken skyldneren eller saksøkeren har vært oppmerksom på adgangen til å få utlegget slettet, f.eks. fordi de er ukjente med treårsregelen i § 5-13. For så vidt gjelder utleggspant som får rettsvern ved registrering i Løsøreregisteret, skal da utlegget slettes av register­føreren av eget tiltak etter fem år med hjemmel i tingl. § 31 første ledd, jf. § 30, jf. § 34 tredje ledd.

Etter tingl. § 30 bortfaller ”tinglysingsvirkningen” etter fem år. En kan ikke tale om ”ting­lysingsvirkning” for så vidt gjelder utleggspant som er registrert uten at registre­ringen gir rettsvern. Av hensyn til at det vil kunne forekomme at et bortfalt utleggspant ikke kreves slettet etter utløpet av treårsfristen i panteloven § 5-13 første ledd, fordi partene er ukjente med bortfallet, foreslår departementet at også et ”ikke-rettsvernet” utleggspant skal slettes av registerføreren av eget tiltak etter fem år.

Dersom utlegget fremdeles består etter treårsfristen i panteloven § 5-13, kan den berettigede kreve ny tinglysing av utlegget etter tingl. § 30 annet ledd, når registre­ringen i Løsøreregisteret har rettsvernsvirkning. Det kan være tvilsomt om utleggs­haveren vil ha særlig interesse av å kreve en registrering som skjer utelukkende av kredittopplysningshensyn opprettholdt. Det foreslås likevel at en slik adgang skal gjelde også for utleggspant som ikke får rettsvern ved registreringen.

Videre foreslås det at panteloven § 5-14 om offentlige fordringshaveres plikt til å sørge for sletting av utlegg en måned etter kravets opphør hvor det er tatt utlegg etter særskilt lovbestemmelse, gis tilsvarende anvendelse for utleggspant som er registrert uten rettsvernsvirkning.

Det vises til forskriftsutkastet § 1. Uttrykket ”bevis for at utlegget er falt bort” i § 1 første ledd omfatter skriftlige erklæringer etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-27, beslutninger etter § 7-28 og andre dokumenter som beviser at utlegget er falt bort, f.eks. et dokument hvor saksøkeren ettergir kravet det er tatt utlegg for.

Det foreslås ikke tatt inn i forskriftsteksten en uttrykkelig bestemmelse om at det skal være samtidighet i slettingen fra Løsøreregisteret og et annet register hvor utleggs­pantet er registrert. Når et utleggspant får rettsvern ved registrering i et annet register, vil det kunne forekomme at slettingsbegjæring bare fremmes i forhold til dette registeret. Det følger imidlertid av forskriftsutkastet at også registreringen i Løsøre­registeret skal slettes. Så lenge Løsøreregisteret ikke er gjort oppmerksom på forholdet, vil registreringen imidlertid i de fleste tilfeller trolig bli stående inntil registreringen skal slettes på grunn av foreldelse av panteretten.