Høringsnotat: Enkelte mindre endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven

Justisdepartementet

Lovavdelingen

September 1997

Høringsnotat: Enkelte mindre endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven

1. Bakgrunnen for høringen

Stortinget vedtok våren 1997 en ny lov om aksjeselskaper og en ny lov om allmennaksjeselskaper (lover 13 juni 1997 nr 44 og 45). Lovvedtakene hadde bakgrunn i forslagene i linkdoc012005-050005#docOt prp nr 23 (1996-97) Om lov om aksjeselskaper (aksjeloven) og lov om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven). Lovene er ennå ikke satt i kraft, og på grunn av usikkerhet med hensyn til når ny regnskapslov vil kunne tre i kraft, er det heller ikke tatt endelig stilling til ikrafttredelsestidspunktet. Den nye aksjeloven og den nye allmennaksjeloven vil ved ikrafttredelsen erstatte aksjeloven 1976.

Etter vedtakelsen av de nye lovene har Justisdepartementet sett behov for noen justeringer av lovtekstene. For det første mener departementet at man må se noe nærmere på reglene om konsernfusjon og konsernfisjon. Dette er behandlet i punkt 2 i høringsnotatet. Dessuten har departementet blitt oppmerksom på enkelte inkurier som bør rettes opp, jf punkt 3 i notatet.

En oversikt over de lovendringene det tas opp forslag om i høringsnotatet, finnes i punkt 4 i notatet.

2. Konsernfusjon og konsernfisjon

2.1 Aksjeloven 1976

Utgangspunktet etter aksjeloven 1976 kapittel 14 er at en fusjon gjennomføres ved at det overdragende selskapets eiendeler, rettigheter og forpliktelser overføres som helhet til det overtakende selskapet mot at aksjeeierne i det overdragende selskapet får aksjer i det overtakende selskapet som vederlag, eventuelt aksjer med et tillegg som ikke må overstige 20 prosent av det samlede vederlaget, jf aksjeloven § 14-1a første punktum og § 14-10 tredje ledd. § 14-1a annet punktum og § 14-10 fjerde ledd gir adgang til en alternativ måte å gjennomføre fusjonen på i visse konsernforhold ved at det åpnes for at vederlaget kan være aksjer i morselskapet, selv om det er et datterselskap i konsernet som er overtakende selskap. Etter § 14-10 fjerde ledd kan vederlagsaksjene dessuten være aksjer i et annet datterselskap.

Aksjeloven bygger på at kapitalforhøyelsen i morselskapet (eventuelt et annet datterselskap) gjennomføres ved en fondsemisjon. Fondsemisjonen kan gjennomføres ved at morselskapet foretar en oppskrivning av verdien av sine aksjer i det overtakende datterselskapet på bakgrunn av de verdier datterselskapet tilføres ved fusjonen. Det vises til § 4-2 siste ledd som bestemmer at i forbindelse med konsernfusjon kan en beslutning av generalforsamlingen om å fravike aksjeeiernes fortrinnsrett til nye aksjer ved fondsemisjon til fordel for aksjeeierne i det overdragende selskapet treffes med vedtektsbestemt flertall. Det fremgår av Ot prp nr 72 (1984-85) s 9 at uten en slik bestemmelse ville den foreslåtte endringen om konsernfusjon i daværende § 14-1 få liten praktisk betydning. I Marthinussen/Aarbakke: Aksjeloven med kommentarer, 2 utg 1996, s 524 forutsettes det også at kapitalforhøyelsen i morselskapet gjennomføres ved en fondsemisjon.

Aksjeloven kan likevel neppe forstås slik at den prinsipielt er til hinder for at kapitalforhøyelsen i morselskapet gjennomføres ved nytegning av aksjer. Det er imidlertid et spørsmål om en slik kapitalforhøyelse kan gjennomføres etter de vanlige regler i kapittel 4, eventuelt om de transaksjoner som må gjennomføres for å få til dette, strider mot andre aksjerettslige regler.

I NOU 1995: 30 Ny regnskapslov s 161 og i foreløpig Norsk Regnskapsstandard om foretaksintegrasjon punkt 9 anbefales det at konsernfusjon gjennomføres ved at det etableres et fordringsforhold mellom mor- og datterselskapet som vederlag for de aksjer som skal utstedes av morselskapet.

En måte man kan tenke seg dette på, er at datterselskapet utsteder en fordring som tilsvarer det beløpet som skal betales for vederlagsaksjene, og at denne fordringen benyttes som aksjeinnskudd i morselskapet. I Lovavdelingens uttalelse 26 mai 1997 (jnr 97/5351 E) er det imidlertid lagt til grunn at en slik fremgangsmåte vil være i strid med aksjelovens regler om aksjeinnskudd. Aksjeloven er riktignok ikke til hinder for at fordringer brukes som innskudd. Å akseptere at innskuddet består av en fordring som etableres i forbindelse med aksjetegningen, og hvor aksjetegneren selv står som debitor, må imidlertid anses som en omgåelse av aksjelovens regler om oppgjør av aksjeinnskudd, og kan ikke anses forenlig med aksjeloven.

En annen måte som har vært vurdert, er at aksjeeierne i det overdragende selskapet som fusjonsvederlag mottar en fordring på datterselskapet (det overtakende selskapet). Denne fordringen bruker aksjeeierne i det overdragende selskapet deretter som aksjeinnskudd ved tegning av aksjer i morselskapet. Innvendingen mot denne metoden er at fusjonsvederlaget utgjør en fordring mot det overtakende selskapet. Dette er ikke i samsvar med aksjelovens regler om hva fusjonsvederlag kan bestå av, jf § 14-1a og § 14-10 tredje og fjerde ledd. I den nevnte uttalelsen har Lovavdelingen derfor lagt til grunn at heller ikke denne metoden er forenlig med aksjeloven.

Aksjeloven 1976 har ikke regler om fisjon, og dermed heller ikke regler om konsernfisjon.

2.2 Behov for endringer av aksjeloven og allmennaksjeloven 1997

Reglene om konsernfusjon er videreført i lov 13 juni 1997 nr 44 om aksjeselskaper og lov 13 juni 1997 nr 45 om allmennaksjeselskaper, jf § 13-2 annet ledd i de to lovene.

Et forhold som man ikke tok høyde for ved lovbehandlingen, er imidlertid at Regnskapslovutvalget i NOU 1995: 30 Ny regnskapslov har foreslått å oppheve adgangen til oppskrivning av anleggsmidler. Fjernes adgangen til slik oppskrivning, betyr det at fondsemisjonen i morselskapet eller datterselskapet eventuelt må gjennomføres ved overføring fra overkursfondet eller fra fri egenkapital, jf § 10-20 første ledd i begge lover. Dette vil igjen bety at reglene om konsernfusjon vil få mindre praktisk betydning. Å basere konsernfusjonsreglene på at kapitalforhøyelsen skal gjennomføres ved fondsemisjon når det ikke lenger er adgang til oppskrivning, virker også lite hensiktsmessig ut fra en vurdering av de økonomiske realitetene ved en konsernfusjon: Reglene i aksjeloven 1976 bygger på den betraktningsmåte at når datterselskapet tilføres verdier ved overtakelsen av det overdragende selskapet, øker også verdien av morselskapets aksjer i datterselskapet, og det er denne verdiøkningen som gir grunnlag for utstedelsen av de nye aksjene. Må fondsemisjonen gjennomføres ved overføring fra overkursfondet eller fra fri egenkapital, er det imidlertid ikke lenger noen sammenheng mellom verdiøkningen i datterselskapet og morselskapet og aksjeutstedelsen i morselskapet.

Det bør derfor vurderes om man bør innføre regler som gir adgang til å gjennomføre konsernfusjon på andre måter enn ved fondsemisjon i morselskapet (eventuelt et annet datterselskap). Alternativet er kapitalforhøyelse ved nytegning. I så fall kan det virke mest nærliggende med en regel som tillater at kapitalforhøyelsen gjennomføres ved at datterselskapet utsteder en fordring som benyttes som aksjeinnskudd i morselskapet (eller et annet datterselskap). Dersom fordringen tilsvarer den egenkapitalen det overtakende datterselskapet tilføres ved overtakelsen av det overdragende selskapet, skulle det tilsi at det i prinsippet ikke finner sted noen endring av verdiene i datterselskapet. Morselskapets aksjer i datterselskapet endrer dermed heller ikke verdi. De verdier som ligger i det overdragende selskapet, blir derimot tilført morselskapet ved fordringen på datterselskapet, og disse verdiene gir grunnlaget for aksjeutstedelsen i morselskapet.

Som nevnt foran i punkt 2.1 kreves det antakelig en lovendring dersom man etter aksjeloven og allmennaksjeloven skal kunne gjennomføre konsernfusjon på denne måten. I det vedlagte lovutkastet foreslås det at det tas inn en regel i § 13-2 annet ledd annet punktum i de to lovene om at konsernfusjon kan gjennomføres ved at det overtakende datterselskapet utsteder en fordring som tilsvarer den egenkapitalen selskapet tilføres ved fusjonen, og at denne fordringen nyttes som aksjeinnskudd i morselskapet (eventuelt et annet datterselskap). En slik fordring må for øvrig anses som et tingsinnskudd, og må følge de vanlige regler om kontroll med slike innskudd, jf § 10-2. Det vil blant annet si at revisor må bekrefte at verdien av fordringen minst svarer til det som er avtalt at skal ytes som innskudd, jf henvisningen til § 2-6 i § 10-2. Ved denne vurderingen må datterselskapets betalingsevne stå sentralt.

Av hensyn til det overdragende selskapets kreditorer bør fordringen stå tilbake for datterselskapets øvrige kreditorer. Det foreslås en bestemmelse om dette i tredje punktum.

I lovutkastet er det også foreslått en endring i bestemmelsenes første punktum når det gjelder adgangen til at vederlagsaksjene består av aksjer i et annet datterselskap. Slik loven nå er formulert, er det tilstrekkelig at det selskapet som skal utstede vederlagsaksjene, er å anse som et datterselskap etter konserndefinisjonen i § 1-3. Det kan imidlertid være grunn til å begrense reglene til bare å gjelde datterselskaper hvor eierforholdene er slik som beskrevet i aksjeloven § 4-26 første ledd og allmennaksjeloven § 4-25 første ledd om tvungen overføring av aksjer i datterselskaper. I slike datterselskaper vil mindretallsaksjonærene ha rett til å kreve at morselskapet overtar deres aksjer. Siden forslaget innebærer en rett til å benytte en form for tingsinnskudd som antakelig ikke kan aksepteres i andre sammenhenger, kan mye tale for at bestemmelsen begrenses til å gjelde de datterselskaper hvor mindretallet har en slik rett.

De vurderinger som det her er redegjort for om konsernfusjon, gjelder tilsvarende i forhold til reglene om konsernfisjon. Det er derfor foreslått tilsvarende endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven § 14-2 tredje ledd.

3. Retting av enkelte inkurier m v

Lovforslaget inneholder også enkelte forslag om endringer av aksjeloven og allmennaksjeloven, som i hovedsak gjelder oppretting av inkurier i de vedtatte lovtekstene.

Endringsforslagene har for det første bakgrunn i vedtakelsen av aksjeloven § 4-15, hvor Stortinget gikk inn for at hovedregelen for aksjeselskaper skal være at erverv av aksjer krever samtykke fra selskapet, og at aksjeeierne har forkjøpsrett ved eierskifte, jf annet og tredje ledd i bestemmelsen. For begge formene for omsetningsbegrensninger gjelder at det likevel kan bestemmes i vedtektene at aksjene skal kunne omsettes fritt. I Ot prp nr 23 (1996-97) gikk lovforslaget ut på den motsatte løsningen, det vil si at aksjene skulle være fritt omsettelige, men at det kunne fastsettes omsetningsbegrensninger i vedtektene. Den løsningen Stortinget vedtok i aksjeloven § 4-15, krever justeringer også i enkelte andre paragrafer, og slike endringer er tatt med i det vedlagte lovforslaget. Det vises til forslagene om endring av aksjeloven § 5-19, § 5-20 og § 10-6. Den foreslåtte § 4-15 femte ledd erstatter forslaget til § 4-15 fjerde ledd i departementets forslag i Ot prp nr 23 (1996-97), som departementet antar at ble utelatt ved en inkurie ved utformingen av § 4-15 slik den ble vedtatt av Stortinget. Endringene i allmennaksjeloven § 5-19 og § 5-20 går kun ut på en teknisk tilpasning til de foreslåtte endringene i de tilsvarende bestemmelsene i aksjelovene, slik at paragrafene får lik utforming.

Den foreslåtte endringen av aksjeloven § 8-1 tredje ledd er en følge av at Stortinget gikk inn for at aksjeloven § 8-1 annet ledd skulle gi samme adgang til utdeling av utbytte etter kreditorvarsel, som den adgangen departementet foreslo for allmennaksjeselskaper i allmennaksjeloven § 8-1 annet ledd. Tredje ledd ble imidlertid ikke endret tilsvarende, og det foreslås at bestemmelsen gis samme utforming som allmennaksjeloven § 8-1 tredje ledd.

Det foreslås å oppheve § 13-3 tredje ledd annet punktum i begge lover. Ved siden av bestemmelsene i § 2-8 tredje ledd og § 10-12 annet ledd vil regler om regnskapsføringen av de verdier selskapet tilføres ved fusjonen, følge av den nye regnskapsloven.

Forslaget om å endre aksjeloven § 21-2 nr 4 må ses i sammenheng med aksjeloven § 3-1 første ledd, hvor Stortinget gikk inn for en minste aksjekapital på kr 100.000,-.

De øvrige forslagene gjelder justeringer av lovtekstene som følge av ikke tilsiktede utelatelser.

4. Forslag til lovendringer

I

I lov 13 juni 1997 nr 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) gjøres følgende endringer:

§ 4-15 femte ledd skal lyde:

(5) Bestemmelsene i første til fjerde ledd, jf §§ 4-16 til 4-23, gjelder tilsvarende for tegningsrett til aksjer.

§ 5-19 skal lyde:

(1) Det kreves tilslutning fra eiere av aksjer som utgjør mer enn ni tideler av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen, og dessuten flertall som for vedtektsendring, for en beslutning som for utgitte aksjer innebærer at aksjeeiernes rett til utbytte eller til selskapets formue reduseres på annen måte enn ved bestemmelse som nevnt i § 2-2 annet ledd.

(2) I et selskap hvor aksjene kan skifte eier uten samtykke fra selskapet etter § 4-15 annet ledd, kreves det flertall som nevnt i første ledd også for en beslutning som innebærer at utgitte aksjer bare kan erverves med samtykke fra selskapet.

§ 5-20 første ledd nr 2 skal lyde:

at det i et selskap hvor aksjene etter loven eller vedtektene kan skifte eier uhindret av reglene om forkjøpsrett i § 4-15 tredje ledd, jf §§ 4-19 til 4-23, skal innføres regler om forkjøpsrett, eller at det i et selskap skal innføres andre begrensninger i adgangen til å overdra, erverve eller eie aksjer enn slike begrensninger som er nevnt i § 4-15 annet og tredje ledd.

§ 8-1 tredje ledd skal lyde:

(3) Egenkapital som kan utdeles som utbytte etter første og annet ledd uten å følge fremgangsmåten etter §§ 12-4 og 12-6, regnes som selskapets frie egenkapital.

§ 10-6 annet ledd tredje punktum skal lyde:

Gjelder det begrensninger for adgangen til å omsette aksjer, skal aksjene kunne innløses uten aksjeeierens samtykke, eller er det knyttet særlige forpliktelser til aksjene utover plikten til å betale aksjeinnskuddet, skal dette tydelig angis på beviset.

§ 11-8 nytt femte ledd skal lyde:

(5) § 10-16 gjelder tilsvarende.

§ 13-2 annet ledd skal lyde:

(2) Tilhører det overtakende selskapet et konsern, og har ett eller flere av konsernselskapene samlet mer enn 90 prosent av både aksjene og stemmene på generalforsamlingen i det overtakende selskapet, kan vederlaget i aksjer i stedet være aksjer i morselskapet, eller aksjer i et annet datterselskap hvor morselskapet alene eller gjennom andre datterselskaper har mer enn 90 prosent av både aksjene og stemmene på generalforsamlingen. Kapitalforhøyelsen i morselskapet eller datterselskapet kan gjennomføres ved at en fordring som utstedes av det overtakende selskapet, og som tilsvarer den egenkapitalen det overtakende selskapet tilføres ved fusjonen, nyttes som aksjeinnskudd.

§ 13-3 tredje ledd annet punktum oppheves.

§ 14-2 tredje ledd skal lyde:

(3) Tilhører et overtakende selskap et konsern, og har ett eller flere av konsernselskapene samlet mer enn 90 prosent av både aksjene og stemmene på generalforsamlingen i det overtakende selskapet, kan vederlaget i aksjer i stedet være aksjer i morselskapet, eller aksjer i et annet datterselskap hvor morselskapet alene eller gjennom andre datterselskaper har mer enn 90 prosent av både aksjene og stemmene på generalforsamlingen. Kapitalforhøyelsen i morselskapet eller datterselskapet kan gjennomføres ved at en fordring som utstedes av det overtakende selskapet, og som tilsvarer den egenkapitalen det overtakende selskapet tilføres ved fusjonen, nyttes som aksjeinnskudd. Fordringen står tilbake for det overtakende selskapets øvrige fordringshavere.

§ 20-6 tredje ledd skal lyde:

(3) Riksrevisjonen skal varsles og har rett til å være til stede på generalforsamlingen og på møter i bedriftsforsamlingen i selskaper som nevnt i første ledd første punktum.

§ 21-2 nr 4 første punktum skal lyde:

Et aksjeselskap som har holdt konstituerende generalforsamling før loven trer i kraft, og som har en aksjekapital på mindre enn 100.000 kroner, må innen fem år fra lovens ikrafttredelse forhøye aksjekapitalen til minst dette beløpet.

I § 21-3 nr 38 om endringer i lov 23 mai 1980 nr 11 om stiftelser m m skal § 28 første og annet ledd lyde:

For styre og forretningsfører gjelder reglene i aksjeloven §§ 6-1 til 6-3 og §§ 6-6 til 6-34 så langt de passer. Et stiftelsesorgan kan likevel velge sine egne medlemmer dersom § 27 ikke er til hinder for dette.

Reglene i aksjeloven kapittel 7 gjelder så langt de passer. Ved anvendelse av reglene der trer den eller de personer eller organer som etter vedtektene velger eller oppnevner styrets medlemmer i generalforsamlingens sted.

II

I lov 13 juni 1997 nr 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) gjøres følgende endringer:

§ 5-19 skal lyde:

(1) Det kreves tilslutning fra eiere av aksjer som utgjør mer enn ni tideler av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen, og dessuten flertall som for vedtektsendring, for en beslutning som for utgitte aksjer innebærer at aksjeeiernes rett til utbytte eller til selskapets formue reduseres på annen måte enn ved bestemmelse som nevnt i § 2-2 annet ledd.

(2) I et selskap hvor aksjene kan skifte eier uten samtykke fra selskapet etter § 4-15 annet ledd, jf §§ 4-16 og 4-17, kreves det flertall som nevnt i første ledd også for en beslutning som innebærer at utgitte aksjer bare kan erverves med samtykke fra selskapet.

§ 5-20 første ledd nr 2 skal lyde:

at retten til å overdra, erverve eller eie aksjer innskrenkes på annen måte enn nevnt i § 5-19 annet ledd;

§ 11-8 nytt femte ledd skal lyde:

(5) § 10-16 gjelder tilsvarende.

§ 13-2 annet ledd skal lyde:

(2) Tilhører det overtakende selskapet et konsern, og har ett eller flere av konsernselskapene samlet mer enn 90 prosent av både aksjene og stemmene på generalforsamlingen i det overtakende selskapet, kan vederlaget i aksjer i stedet være aksjer i morselskapet, eller aksjer i et annet datterselskap hvor morselskapet alene eller gjennom andre datterselskaper har mer enn 90 prosent av både aksjene og stemmene på generalforsamlingen. Kapitalforhøyelsen i morselskapet eller datterselskapet kan gjennomføres ved at en fordring som utstedes av det overtakende selskapet, og som tilsvarer den egenkapitalen det overtakende selskapet tilføres ved fusjonen, nyttes som aksjeinnskudd.

§ 13-3 tredje ledd annet punktum oppheves.

§ 14-2 tredje ledd skal lyde:

(3) Tilhører et overtakende selskap et konsern, og har ett eller flere av konsernselskapene samlet mer enn 90 prosent av både aksjene og stemmene på generalforsamlingen i det overtakende selskapet, kan vederlaget i aksjer i stedet være aksjer i morselskapet, eller aksjer i et annet datterselskap hvor morselskapet alene eller gjennom andre datterselskaper har mer enn 90 prosent av både aksjene og stemmene på generalforsamlingen. Kapitalforhøyelsen i morselskapet eller datterselskapet kan gjennomføres ved at en fordring som utstedes av det overtakende selskapet, og som tilsvarer den egenkapitalen det overtakende selskapet tilføres ved fusjonen, nyttes som aksjeinnskudd. Fordringen står tilbake for det overtakende selskapets øvrige fordringshavere.

§ 20-6 tredje ledd skal lyde:

(3) Riksrevisjonen skal varsles og har rett til å være til stede på generalforsamlingen og på møter i bedriftsforsamlingen i selskaper som nevnt i første ledd første punktum.

III

Loven her trer i kraft straks.

Lagt inn 11 november 1997 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen
Til toppen