Programkategori 08.30 Film- og medieformål (kap 334 og 335)

Kategoritabell 08.30 Kapittel

Kategoritabell 08.30 Postgrupper

Programkategorien omfatter statlige virksomheter og tilskuddsordninger mm på film- og medieområdet.

UTFORDRINGER- OG STRATEGIER

Generelt

Utviklingen på medieområdet er i stor grad preget av den sterkt økende internasjonal- iseringen og kommersielle krefter.

Etter hvert som infrastrukturen i Europa er blitt liberalisert, åpner ulike teknologiske nyvinninger for at nye nett fritt kan benyttes til kringkasting. På noe sikt vil det ikke lenger være selvsagte geografiske og teknologiske grenser mellom de ulike distribusjonskanalene og nettene.

Sammensmeltningen av ulike medier fører til en ytterligere sammensmelting av ulike tjenester og vil på sikt gjøre interaktivitet mellom sender og mottaker mulig.

Internasjonalt skjer det en omfattende bygging av allianser og konsentrasjon av eierskap ved oppkjøp og spredning av virksomheten til flere kanaler. Alle de dominerende norske virksomhetene i medie- og telesektoren er involvert i forsøk og samarbeid om ulike medie- relaterte tjenester bygd på digital teknologi.

Denne utviklingen vil ikke fjerne tradisjonelle utfordringer i forbindelse med regulering og forvaltning av mediesektoren. Det blir minst like viktig å verne om allmennkring- kastingen og en differensiert presse i en fremtid preget av markedsstyring, nisjetilpasning og kommersialisering. Det vil fremdeles være interessekonflikter knyttet til kapasitets- mangel i nettene. Overgangen fra analog til digital formidling forventes å utvide kapasi- teten i formidlingskanalene, men vil neppe helt fjerne mangelen på kapasitet.

Publikums medievaner har ikke endret seg vesentlig fra 1991 til 1997, selv om den teknologiske utviklingen har gått svært fort. Bruken av fjernsyn, radio og aviser har vært relativt stabil over hele perioden. Den raske utviklingen på medieområdet medfører kultur- og mediepolitiske utfordringer på flere områder. Det er et viktig mål for regjeringen å sikre mest mulig lik tilgang til nye former for elektronisk kommunikasjon og medier. Det er vesentlig at utviklingen på mediefeltet ikke bidrar til å skape nye sosiale skiller, eller for- skjeller mellom kjønn og generasjoner.

I figur 1 vises andelen av befolkningen som benyttet ulike massemedier i 1996 og 1997. I figur 2 vises antall minutter brukt til ulike massemedier en gjennomsnittsdag i perioden 1991-97.

Figur 1: Andel av befolkningen som benyttet ulike massemedier en gjennomsnittsdag i 1996 og 1997

Figur 2: Antall minutter brukt til ulike massemedier en gjennomsnittsdag, 1991-1997:

Kilde: Norsk Mediebarometer 1997.

Film og audiovisuelle produksjoner

Film og audiovisuelle produksjoner er i dagens mediesituasjon blant de viktigste kultur- formidlerne, samtidig som filmen er en egen kunstform som tar opp i seg mange ulike kunst- og kulturformer.

Regjeringen ser det som en vesentlig oppgave å satse på et norsk filmtilbud som fremmer norske kulturytringer, herunder språk, natur, samfunn og fortellertradisjon. For- holdene må derfor legges til rette for en bred produksjon av filmer innenfor ulike genre og format. Særlig er det viktig å bidra til et kvalitativt godt filmtilbud for barn og unge. Hovedmålene på filmområdet videreføres og er:

• norsk kvalitetsfilm skal fremmes
• norske filmproduksjoner skal nå et størst mulig publikum
• det skal satses på barne- og ungdomsfilm
• kostnadseffektivitet og kontinuitet i de norske produksjonsmiljøene skal styrkes
• den norske filmarven skal tas vare på.

For å sikre størst mulig effekt av tilskuddet til filmproduksjon er det satt i gang en utredning for å vurdere incentivene i dagens tilskuddssystem, bla mht kostnadseffektivitet, publikumsappell og kvalitet. Utredningen skal etter planen være ferdig i januar 1999. Departementet vil komme tilbake med eventuelle forslag til justeringer/endringer i film- støtten som følge av gjennomgangen i forbindelse med statsbudsjettet for 2000. Inntil videre videreføres hovedtrekkene i politikken på filmområdet både med hensyn til organi- sering og virkemiddelbruk. Dette innebærer bl a at:

• organisering og oppgavefordeling mellom de statlige virksomhetene opprettholdes
• tilskuddsordningene for filmproduksjon og billettstøtte videreføres på et noe lavere nivå
• norsk deltakelse i internasjonale audiovisuelle fond og programmer videreføres
• kinopolitikken opprettholdes
• arbeidet med oppgradering og utbygging av Filmparken på Jar fortsetter, jf omtale under kap 320, post 73.

Presse

Utgangspunktet for regjeringens mediepolitikk er å sikre ytringsfriheten som en forut- setning for et levende demokrati. Pressen har i denne sammenheng en særlig viktig rolle gjennom sin betydning for meningsbryting og debatt. På denne bakgrunn ble pressestøtten etablert i 1969 med sikte på å opprettholde en differensiert dagspresse i Norge.

I St prp nr 1 (1997-98) er det formulert følgende hovedmål for pressepolitikken:

• opprettholde et høyt aviskonsum
• legge grunnlag for at det kan komme ut aviser på de fleste steder der det er grunnlag for det
• legge grunnlag for at det kan gis ut riksspredte meningsbærende aviser
• medvirke til lokal aviskonkurranse på flest mulig steder
• bidra til anvendt medieforskning, samt å vektlegge etterutdanningsvirksomheten for redaksjonelle medarbeidere.

Av hensyn til pressens uavhengighet bør myndighetene i minst mulig grad gripe aktivt inn i avismønsteret. Siktemålet med pressestøtten bør derfor være å opprettholde grunn- laget for utgivelse av de forskjellige kategoriene av aviser som utgjør det differensierte pressemønsteret i Norge.

Kulturdepartementet anser det ikke som mulig å ivareta den nødvendige treffsikkerhet i støtteordningen uten at det legges vekt på avisenes økonomiske stilling ved tildeling av støtte. For å begrense eventuelle uheldige incentivvirkninger og muligheter for omgåelse av vilkår knyttet til avisenes økonomi, er det satt i gang en utredning av § 4 i forskrift om produksjonstilskudd til dagsaviser.

Dagens mål rettet mot konkurranse, dvs målene om riksspredte meningsbærende aviser og lokal aviskonkurranse, foreslås slått sammen til ett mål om å opprettholde alternativer til de ledende avisene på lokalt og nasjonalt nivå. Målet bør begrenses til å omfatte daglig aviskonkurranse, da det er denne typen konkurranse som må anses å være av særlig betydning for meningsbryting og debatt. Presiseringen vil gjøre det klarere hvilke typer konkurranse målet skal omfatte, og gi grunnlag for klarere definisjoner av støtteberettigede aviser i forskriftene for pressestøtten. Det foreslås for øvrig at aviskonsum tas ut som hovedmål for pressepolitikken.

Pressestøtten skal gjennom støtte til økonomisk vanskeligstilte aviser bidra til å:

• opprettholde grunnlaget for utgivelse av aviser
• opprettholde grunnlaget for at det kan komme ut alternativer til de ledende daglige avisene på lokalt og nasjonalt nivå.

I tillegg skal pressestøtten bidra til anvendt medieforskning og etterutdannings- virksomhet for redaksjonelle medarbeidere.

For øvrig foreslås hovedtrekkene i pressestøtten videreført. Dette innebærer bl a at:

• produksjonstilskuddet til dagspressen fordeles mellom aleneaviser, nr 1-aviser og nr 2-aviser med hovedvekt på nr 2-avisene. Tilskuddet videreføres på et noe høyere nivå
• tilskuddet til samiske aviser og innvandrerpublikasjoner videreføres på samme nivå som i 1998
• distribusjonstilskuddet til avisene i Finnmark videreføres med om lag samme beløp som i 1998
• tilskuddet til forskning og etterutdanning videreføres på et noe lavere nivå
• tilskuddet til nynorsk pressekontor videreføres, men overføres til kap 326 Språk litteratur og bibliotekformål
• ordningen med tilskudd til publikasjonen for partiene som er representert på Stortinget legges om til en mer generell informasjonsstøtte. Tilskuddet reduseres med 1 mill kroner.

Kringkasting

De overordnede målene på kringkastingsområdet er å sikre et godt, riksdekkende allmennkringkastingstilbud, legge forholdene til rette for lokalkringkasting, samt å sikre tilgang til kringkastingssendinger fra andre land. Regjeringen vil i denne forbindelse understreke viktigheten av at:

• riksdekkende kanaler har et programtilbud som bygger på norsk kultur og tradisjon, samt at sendingene også inneholder tilbud til kulturelle og språklige minoriteter
• NRK sender program som enten er produsert i, eller som tar det innholdsmessige utgangspunktet i distriktene. Det bør også legges vekt på lokale sendinger. NRK må videre legge vekt på produksjonen av nyheter og aktualitetsprogram, norske under- holdningsprogram og kvalitetsprogram for barn og unge både i radio og fjernsyn
• lokalkringkastingstilbudet holder et høyt kvalitetsmål og når et bredest mulig publikum.

Kringkastingsavgiften for fjernsynsmottagere foreslås økt med kr 60 fra kr 1 530 til kr 1 590 for å sikre NRK forsvarlige økonomiske rammer, samt dekke utgifter i forbindelse med innføring av digital teknologi.

Andre mediepolitiske spørsmål

Den raske utviklingen nasjonalt og internasjonalt krever kontinuerlig revisjon av lovverket på medieområdet. Departementet viser i denne forbindelse til at:

• departementet vil legge fram en odelstingsproposisjon med forslag til endringer i lov om avgift på offentlig framføring av utøvende kunstneres presentasjoner m.v. Det legges stor vekt på at de kollektive vederlags- og fondsordningene opprettholdes så langt som mulig
• det tas sikte på at lov om erverv i dagspresse og kringkasting kan trå i kraft fra årskiftet 1998/99
• arbeidet med tiltak mot vold i bildemediene vil være prioritert. Tiltakene ivaretas av de etablerte institusjonene på filmområdet.

Samferdselsdepartementet har i samarbeid med Kulturdepartementet satt ned et utvalg som skal utrede juridiske og politiske konsekvenser av digitaliseringsprosessen. Utvalget skal særlig fokusere på forholdet mellom tele- og kringkastingslovgivningen. Arbeidet skal være avsluttet innen 1. april 1999.