8.4 Forholdet til Grunnlovens...
Underside | | Utenriksdepartementet
8.4 Forholdet til Grunnlovens §§ 1 og 93
Endringene i vedlegg I (om veterinære og plantesanitære forhold) til EØS-avtalen skjer ved den alminnelige fremgangsmåten for endring av vedlegg til EØS-avtalen som er hjemlet i EØS-avtalens art. 98. Dette innebærer at endringen må vedtas ved enstemmig beslutning i EØS-komiteen, jfr. EØS-avtalens art. 93, og deretter, der dette er nødvendig, behandles i Norge etter den forfatningsmessige fremgangsmåte som Grunnloven foreskriver, før beslutningen blir bindende for Norge. EØS-avtalen ble godkjent av Stortinget med 3/4 flertall iht. Grunnlovens § 93 i 1992 på grunn av den myndighet EFTAs overvåkningsorgan har på konkurranseområdet til å ilegge foretak bøter og tvangsmulkter med direkte tvangskraft, jfr. St prp 100 (1991-92) s. 412.
Den aktuelle beslutningen i EØS-komiteen (beslutning 69/98) består av den formelle beslutningen samt et vedlegg med teksten til det reviderte vedlegg I, som erstatter det någjeldende vedlegg I. I det reviderte vedlegg I inngår omkring 660 rettsakter. Ingen av disse rettsaktene (som omfatter både nye rettsakter og eksisterende rettsakter under nåværende vedlegg I) innebærer endringer i den institusjonelle strukturen i EØS.
Grunnloven § 93 krever samtykke fra Stortinget med tre fjerdedels flertall ved overføring til en internasjonal organisasjon av myndighet, herunder lovgivningsmyndighet, som ellers tilkommer den norske stat. I Grunnlovens § 1 er det nedfelt at Norge er et fritt og selvstendig rike. I vurderingen opp mot disse grunnlovsbestemmelsene av justeringene i veterinær-vedlegget til EØS-avtalen, er det lagt vekt på følgende forhold:
Når det gjelder fremgangsmåten før iverksettelse av beskyttelsestiltak, er det i kap. I nr. 3 i det reviderte vedlegg I nedfelt en ordning om underretning og rådslagning mellom partene om planlagte beskyttelsestiltak. Ordningen innebærer ikke overføring av myndighet.
Når det gjelder godkjennelse av anlegg i tredjeland: Europakommisjonen har fastsatt en liste over de anlegg (slakterier, nedskjæringsanlegg, fryse- og kjølelager mv.) som EU tillater import fra. Ifølge endringen i veterinær-vedlegget, vil en tilsvarende liste kunne bli en del av EØS-avtalen gjennom den vanlige beslutningsprosessen i EØS, dvs. ved beslutning i EØS-komiteen. I nr. 6 i innledningen til det endrede kap. I påtar imidlertid EFTA-landene i EØS seg å anvende listen, men med forbehold for nasjonal lovgivning og nasjonale krav, i påvente av beslutning i EØS-komiteen.
Når det gjelder tilleggsgarantier er partene, som nevnt i kap. 8.3, ved en felleserklæring kommet til en enighet som innebærer at de tilleggsgarantier som allerede er innvilget av EFTAs overvåkningsorgan, gis virkning i hele EØS, mens tilleggsgarantier innvilget av Europakommisjonen kan bli en del av EØS-avtalen gjennom den vanlige beslutningsprosessen, dvs. beslutning i EØS-komiteen. Felleserklæringen inneholder ikke bestemmelser om myndighetsoverføring.
På denne bakgrunn legges det til grunn at ovennevnte ordninger ikke er i strid med Grunnlovens § 1, og at Grunnlovens § 93 ikke kommer til anvendelse.
I forhold til Grunnloven kan det også nevnes at EFTAs overvåkningsorgan ikke har kompetanse på området for vedlegg I til EØS-avtalen til å gjøre vedtak med direkte virkning i Norge. I forhold til Grunnloven kan det videre nevnes at endringene i vedlegg I alle gjelder innenfor det saklige virkeområdet som er definert i EØS-avtalens kapittel 2 om landbruks- og fiskerivarer. At det nå skjer en videreutvikling på det veterinære området gjennom endringer i vedlegg I, bl.a. ved at den veterinære grensekontrollen erstattes med andre kontrollmekanismer på avsenderstedet på gjensidig grunnlag, endrer ikke avtalens saklige virkeområde i strid med de forutsetningene som ligger til grunn for EØS-avtalen slik den ble forelagt Stortinget i 1992.