Anbefalinger for å løse utdanningskrisen

Rapporten er laget av Den internasjonale kommisjonen for finansiering av utdanning, som statsminister Solberg lanserte under toppmøtet om utdanning i Oslo i juli i fjor. Rapporten tar for seg hvilke konsekvenser det kan få dersom man ikke investere mer i utdanningssektoren.

- 263 millioner barn og ungdom går ikke på skole og over 25 prosent av ungdommer i verden er arbeidsløse. Hvis verden ikke handler, risikerer vi at 1,5 milliarder mennesker bare har barneskoleutdanning i 2030. Det vil få enorme konsekvenser for samfunnsutvikling og økonomisk vekst – og ikke minst for hver enkelt person, som vil slite for å få endene til å møtes og igjen få barn som vokser opp i fattigdom, sier Solberg.

Verden er blitt enige om å nå kvalitetsutdanning for alle barn innen 2030. Rapporten viser at hvis vi ikke trapper opp innsatsen, vil det ta minst 50 år til å nå dette målet.

- Det viktigste som må gjøres, er at styresmaktene i hvert enkelt land prioriterer å investere i utdanningssektoren. Dessuten må vi mobilisere mer ressurser fra det internasjonale samfunnet, ettersom det mangler nærmere 40 milliarder dollar fra giverland til nødvendige utdanningstiltak. Vi må bli mer resultatorienterte, mer innovative, bruke ny teknologi, og vi må få alle med, inkludert barn i krig og barn med nedsatt funksjonsevne, sier Solberg.

Antall barn som ikke går på skolen er nå økende, ifølge en ny FN-rapport som Norge har støttet. En viktig årsak er at stadig flere barns skolegang blir rammet av krig og konflikter. I mange fattige land er det fortsatt alt for få jenter som begynner og fullfører både grunnskole og videregående utdanning, hvilket er en av årsakene til barneekteskap og tidlig graviditet. Rapporten viser at BNP per innbygger i lavinntektsland i år 2050 vil være nesten 70 prosent lavere dersom barn ikke får skikkelig skolegang. Dette utgjør et estimert tap på 1800 milliarder dollar for lavinntektsland alene.

På rapportlanseringen vil statslederne i Chile, Indonesia og Malawi og generaldirektøren i UNESCO, som sammen med statsminister Solberg har stilt seg bak opprettelsen av kommisjonen, være tilstede. Kommisjonen er ledet av FNs spesialutsending for utdanning, Gordon Brown, og fra Norge er tidligere utdanningsminister Kristin Clemet medlem. Utenriksminister Børge Brende vil også være tilstede.

Rapportlanseringen er en viktig del av statsministeren program under høynivåuken i FN, der Norge har satt global utdanning høyt på agendaen.

- Norge går foran med et godt eksempel. Vi har lovet å doble bistanden til utdanning i vår regjeringsperiode. I 2013 var utdanningsbistanden 1,7 milliarder kroner mens vi nå er oppe i 2,85 milliarder kroner og planlegger en ytterligere betydelig opptrapping, sier Brende.

- Jeg er glad for å se at den norske innsatsen gir resultater. Akkurat nå, bidrar norsk bistand til at barn i krigsrammede land, som Syria, har en skole å gå til. Selv dro jeg til et av verdens fattigste land, Malawi, i 2014 for å annonsere økt bistandssamarbeid spesielt for jenters utdanning. På de 79 skolene som er med i programmet har nå antall elever økt og det er flere jenter som fullfører utdanning. På én av skolene har frafallet gått ned fra 40 prosent til bare 5 prosent siden 2014, sier Solberg.

En viktig del av den norske satsingen, er arbeidet med å styrke finansieringen av utdanning i kriser og konflikt. Derfor går mer enn åtte prosent av Norges humanitære bistand nå til utdanning, mens det globale gjennomsnittet er bare to prosent. Med lanseringen av Safe Schools-erklæringen i Oslo i 2015, som 56 land nå har sluttet seg til, har Norge bidratt til internasjonal politisk oppslutning om å beskytte elever, lærere og skolebygg.