Kvinnedagen: Romkvinner tar grep
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Nyhet | Dato: 08.03.2017
De kommer fra en minoritet som sjelden blir hørt. For kvinner er diskrimineringen ofte dobbel. I anledning Den internasjonale kvinnedagen gir vi derfor romkvinner i Portugal et ansikt og en stemme og forteller hvordan en skjønnhetssalong kan være kvinnefrigjørende.
Det er ingen som vet hvor mange romfolk som bor i Portugal. Anslagene varierer mellom 40 000 og 80 000. De fleste lever helt på siden eller utenfor majoritetssamfunnet, i egne kolonier.
– Romfolk er den mest diskriminerte minoriteten i landet. De lever i en annen verden. På mange områder er de gjemt bort, også i offisielle statistikker. Barna går ikke på skole, og det er lav interesse for å hjelpe dem. Det gjør at romfolk ikke har tillit til samfunnet, forklarer Nora Kiss som har fått EØS-midler til å forsøke å skape endring.
Les mer: Hva er EØS-midlene?
Hvordan hun har lykkes, skal vi snart lære mer om. Men først må vi forstå hvorfor romkvinner er særskilt utsatt for ekskludering.
Dobbel ekskludering
Hvis du trodde analfabetisme ikke eksisterer i Europa, må du tro om igjen. Ifølge EUs byrå for grunnleggende rettigheter (FRA), er det bare litt over halvparten (55 prosent) av romkvinner i Portugal som kan lese og skrive. Tallene for menn er 77 prosent.
Det ligger ofte også sterke kulturelle føringer på hva som er romkvinners oppgaver og ansvar. Omsorg for barn og eldre kommer først. Derfor er det få som har lønnet arbeid.
Og derfor var det ikke uproblematisk da Nora og hennes organisasjon skulle introdusere EmPower-prosjektet i en romkoloni like utenfor Lisboa. For hva ville hun? Og hvem skal passe på barna når mødrene går på kurs?
Skreddersøm
– Vi måtte skreddersy prosjektet til den tradisjonelle romkulturen. Kvinnene fikk ikke lov til å gjøre noe på egenhånd i utgangspunktet. Vi var helt avhengige av romloser (rådgivere som kjenner romsamfunnene godt) for å få innpass og etablere kontakt med kvinnene og deres ektefeller, sier Nora.
Etter mye nøling løsnet det til slutt. Elleve kvinner mellom 18 og 30 fikk lov til å delta. Betingelsen var at de måtte ta med seg barna. Dette løste kvinnene praktisk ved å bytte på å passe hverandres barn.
– Jeg har forandret meg totalt etter at jeg ble med på kurset. Jeg har lært utrolig mye og ønsker å lære enda mer, sier 20 år gamle Anaisa.
Gjennom EmPower-prosjektet har hun og de andre kvinnene først lært seg ordentlig å lese og skrive. I tillegg har de fått grunnleggende kunnskap om entreprenørskap, og hvordan de selv kan skape sine egne arbeidsplasser og på sikt bli en del av det normale arbeidsmarkedet i Portugal.
Skjønnhetssalong
For kvinnene var det ikke nok å få opplæring. De ble så inspirert av prosjektet at de selv tok grep: Fra å snakke om å skape sine egne arbeidsplasser, til faktisk å gjøre det.
Resultatet er blitt et velferdssenter inne i selve romkolonien med kafe og skjønnhetssalong drevet av kvinnene selv. Og tilpasset lokale behov. For hvem skal passe barna når kvinnene lager og serverer mat på kafeen eller steller hår og negler i skjønnhetssalongen? Løsningen ble å etablere en enkel førskole på senteret.
– Jeg er særlig fornøyd med skjønnhetssalongen. Den skaper arbeid i lokalsamfunnet i tillegg til en sosial arena bare for oss kvinner, sier Anaisa.
Slik kan altså en skjønnhetssalong være kvinnefrigjørende. EmPower-prosjektet har ikke løst utfordringene med sosial ekskludering i Portugal. Men det har vist at romkvinner selv kan. Prosjektet har fått pris og mye oppmerksomhet lokalt.
– Det har også bidratt til økt politisk engasjement for inkludering av romfolk i Portugal, sier Nora som tok initiativ til prosjektet.
|
Fakta om prosjektet Formål: Bidra til sosial inkludering av romkvinner gjennom entreprenørskap |