Forsiden

Historisk arkiv

Språkmøter - Internasjonalt utdanningssamarbeid som arena for å lære språk

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Statssekretær Lisbet Rugtvedts tale på konferansen "Språkmøter – Internasjonalt utdanningssamarbeid som arena for å lære språk", arrangert av Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU), Gardermoen, 20.11.2008.

Statssekretær Lisbet Rugtvedts tale på konferansen "Språkmøter – Internasjonalt utdanningssamarbeid som arena for å lære språk", arrangert av Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU), Gardermoen, 20.11.2008.

Først vil jeg få takke for invitasjonen.
Det er hyggelig å få være her og åpne denne konferansen om språk og internasjonalt utdanningssamarbeid.

Vi har nettopp lagt fram en stortingsmelding om språkopplæring – Språk bygger broer – og arbeider med en melding om internasjonalisering av utdanning fra grunnopplæring til forskerutdanning. Så vi kan trygt si at dette er temaer som opptar oss.

I arbeidet med å internasjonalisere norsk utdanning har fremmedspråk en særlig viktig rolle. En god fremmedspråkopplæring er av stor verdi både for enkeltindividet og samfunnet. Gjennom en god språkopplæring legges grunnlaget for økt kommunikasjon med omverdenen og aktiv deltakelse i et internasjonalt orientert arbeidsliv. Gode ferdigheter i språk bidrar også til økt forståelse for det internasjonale og det flerkulturelle samfunnet.

Og at det er behov for bedre språkkunnskaper i Norge, er godt dokumentert. En europeisk undersøkelse, hvor også norske bedrifter deltok, viser at bedrifter går glipp av store avtaler på grunn av dårlige kunnskaper i fremmedspråk.

Dette ble bekreftet gjennom en nasjonal spørreundersøkelse om bruken av og behovet for fremmedspråkkunnskaper i norsk næringsliv:

Rapporten Fokus på språk - Fremmedspråk i norsk næringsliv – engelsk er ikke nok! er den første store undersøkelsen av norske virksomheters bruk av og behov for fremmedspråk. Den ble offentliggjort i fjor og hovedkonklusjonene vakte ganske mye oppmerksomhet.

For i undersøkelsen pekes det på at bedriftsledere ofte opplever at medarbeidernes ferdigheter i fremmedspråk ikke er gode nok til å håndtere de oppgavene som skal løses. Litt overraskende var det nok for mange å lese at dette gjelder ikke bare språk som tysk, fransk og spansk. Det viste seg at nordmenns engelskferdigheter ikke er så gode som det er vanlig å tro, verken generelt eller fagspesifikt. Når det gjaldt de andre fremmedspråkene ble mangelen på kompetanse i tysk trukket fram som særlig bekymringsfull.

Så mange som 600 bedrifter var med i denne store undersøkelsen.  De viste til at de ansattes språkferdigheter svikter både i sosiale situasjoner og i direkte salgs- og virksomhetsrelatert kommunikasjon. Med andre ord, dårlig språkferdigheter er forspilte muligheter. Undersøkelsen viser bl.a. at 55 prosent trodde de hadde fornærmet en kunde. I dagens globale kunnskapssamfunn og økonomiske virkelighet kan vi ikke tillate oss dette.

Ikke bare næringslivet, men også høyere utdanningsinstitusjoner peker på at nordmenns fremmedspråkkompetanse er mangelfull.  Det er programfagene i språk i videregående opplæring som legger grunnlaget for utvikling av høy språkkompetanse. Og den manglende rekrutteringen til språkfagene er svært bekymringsfull.  Selv om ett lyspunkt skal nevnes: Programfaget Internasjonal engelsk er nr. 3 på popularitetstoppen.  Men når færre enn hundre elever velger å fordype seg i språket til vår største handelspartner Tyskland, blinker varsellampene!

Hvordan kan vi så få flere unge mennesker til å forstå at gode ferdigheter i fremmedspråk er viktig, slik at flere søker seg til disse fagene?

I 1998 ble det innført tilleggspoeng for alle de fire realfagene.  Dette var ett virkemiddel for å stimulere flere elever til å velge realfag i videregående opplæring og et ledd i regjeringens realfagsstrategi. Realfagspoeng ser ut til å ha hatt en positiv virkning for rekruttering til realfagene.

Både realfag og språkfag er krevende fag, og det kan være nødvendig å stimulere elever til å velge disse fagene. Regjeringen har derfor besluttet å innføre tilleggspoeng for programfag i andre fremmedspråk enn engelsk ved opptak til høyere utdanning.  Dette vil få virkning fra studieåret 2011-2012.  

Debatten om det andre fremmedspråket er ikke ny. Som kjent ønsket ikke Regjeringen ønsket å innføre et obligatorisk annet fremmedspråk på ungdomstrinnet av hensyn til de elevene som sliter med basisfagene. Kunnskapsløftet, som ble innført i 2006, ga derfor elevene valg mellom et annet fremmedspråk og fordypning i norsk, engelsk eller samisk. 

Det er gledelig å se at 4 av 5 elever faktisk velger et annet fremmedspråk! Spansk har i løpet av få år blitt svært populært. Over 20 000 elever lærer nå spansk i ungdomsskolen.  Og i år har 10 000 elever valgt engelsk fordypning.  Slik skaffer de seg bedre ferdigheter i et basisfag som alle elever må ha i videregående opplæring.

Forskning viser at barns kapasitet for å lære språk er nærmest ubegrenset. Men forskning viser også at evnen avtar noe med alderen, og at det av ulike grunner kan være utfordrende for tenåringer å begynne med et nytt språkfag på ungdomstrinnet.  Derfor har jeg lyst til å trekke fram eksempler på nyskapende arbeid på barnetrinnet.

Det såkalte Tidlig Start-forsøket er et slikt eksempel. Utgangspunktet er Stortingsmelding nr. 30 (2003–2004) Kultur for læring, som åpnet for en forsøksordning hvor skoler får anledning til å starte tidligere enn på åttende trinn med opplæring i andre fremmedspråk. Fremmedspråkstrategien Språk åpner dører! fulgte opp gjennom et tiltak. Utprøvingen, som ble satt i gang høsten 2005, omfattet veiledning og følgeforskning.

Sluttrapporten viste at deltakerne i forsøket er svært positive. Forskerne mente at erfaringene tydelig viser at tidlig start kan anbefales.

Noen sitater fra intervjuene bryter med noen av de mytene vi har om fremmedspråkopplæring:

De fleste elevene mente at det burde bli vanlig å lære et andre fremmedspråk på barnetrinnet:
Hvorfor skal vi liksom si nei til at andre skal få den moroa vi har, og få den kunnskapen vi får, når de like gjerne kan gjøre det?

Mange lærere endret syn på hvilke elever som kan lykkes med språkfag:
Det som jeg egentlig har oppdaget og lært, er jo at de elevene som man sier strever, og burde holde seg til norsk og engelsk, ikke noe mer, de har blomstret, for jeg har noen som har blomstret på dette, som er veldig aktive, synes det er kjempeartig.

Skoleledelsene var positive, og flere rektorer uttalte at tidlig startopplæringen var viktig for skolens profil:
Jeg håper at det kan komme én ting ut av undersøkelsen, og det er at det er plass i hodene til små barn til mye mer språk enn det som folk tenker.

En myte er jo at tysk er et vanskelig språk som bare de flinkeste elevene kan mester. Men forskerne i Tidlig Startforsøket trekker fram at i samtaler med elever i forsøket var det særlig de tyske samtalene som fløt lett og varte lengst! 

Erfaringene fra "Forsøk med tidlig start i andre fremmedspråk" viser blant annet at det er mulig å etablere fleksible, lokalt utformede tilbud innenfor eksisterende rammer.

Blant deltakerskolene var det et uttalt ønske om å kunne fortsette å gi tilbudet, men det ble registrert en del usikkerhet om hvordan dette kan gjøres.  Men skoler som Kastellet har funnet lokale løsninger i samarbeidet med Nordstrand videregående skole.  Og i Stavanger-området omtales begeistringen for Tidlig Start som en ”folkebevegelse”.

Derfor foreslår vi i Språk bygger broer å videreføre og utvide "Forsøk med tidlig start i andre fremmedspråk".  Slik at vi får et godt grunnlag for å utarbeide anbefalte modeller.  Dette vil kunne motivere flere skoler til å utnytte det lokale handlingsrommet og tilby tidligere start med flere fremmedspråk.

Solide språkkunnskaper er en garanti for at tiltak som fremmer internasjonalisering i utdanning kan få en reell verdi på lengre sikt. Språk er derfor tillagt stor verdi i den kommende stortingsmeldingen om internasjonalisering av utdanning

Samtidig er det slik at samarbeid mellom norske skoler og skoler i utlandet for det meste foregår på engelsk, også med land der engelsk ikke er førstespråket. Det er derfor en nasjonal utfordring å øke kompetansen i andre fremmedspråk enn engelsk, både for elever, lærere, lærlinger og instruktører. Å internasjonalisere norsk skole og utdanningssystemer er viktig for å kunne møte de utfordringer og muligheter globalisering og økt kontakt og samvirke over nasjonale grenser representerer.  Videre legger internasjonalisering et bedre grunnlag for å lære og sammenlikne oss med andre land og utdanningssystemer.

Fra sentrale myndigheters side foregår det mye arbeid knyttet til deltakelse i internasjonale organer og institusjoner, for eksempel EU og OECD. I tillegg har vi en rekke utdanningsprogrammer som på ulikemåter gjør samarbeid og kontakt med utlandet mulig.

EUs Program for livslang læring (LLP) er verdens største utdanningsprogram og deltakelsen her gir norske kunnskapsaktører fra alle nivåer store muligheter til samarbeid med partnere fra 30 andre land i Europa – og mest sannsynlig enda flere underveis i programperioden. LLP er derfor et sentralt element i departementets arbeid knyttet til språklæring og internasjonalisering.

I KD er vi bevisste på å skape arenaer hvor norske elever, studenter, lærere og instruktører kan tilegne seg kunnskap og bygge nettverk for faglig og språklig utvikling. I denne sammenhengen er deltakelse i LLP et viktig virkemiddel for gjennomføringen av nasjonal politikk.  Dette er det største og viktigste utdanningsprogrammet Norge deltar i, og programmet omfatter absolutt all slags opplæring fra barnehage til doktorgradsarbeid.

Programmets forløpere, Sokrates, Leonardo da Vinci og e-læringsprogrammet, har vært svært vellykte og har bidratt betydelig til økt kontakt og forståelse mellom landene i Europa. For Norge er det nødvendig å delta i LLP for å videreutvikle godt innarbeidet internasjonalt samarbeid på hele utdanningsområdet og for svært mange av våre utdanningsinstitusjoner.

Når det gjelder deltakelse i Program for Livslang Læring har departementet store ambisjoner, men få virkemidler. Vi er derfor avhengig av at alle deler av utdanningsområdet og særlig ledelsen ved utdanningsinstitusjoner på alle nivåer tilrettelegger for slikt samarbeid og oppmuntrer sine ansatte, elever og studenter til å delta. På denne måten kan vi nå målsettingene for deltakelsen i programmet og for internasjonaliseringen av kunnskapsfeltet.