Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Sør-Trøndelag 2006

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesnytt 1/2006 Sør-Trøndelag

 
07.04.06
Fra fylkesmannens landbruksavdeling i Sør-Trøndelag
 

Oppfølging av særlig verdifulle kulturlandskap

Med prosjektet "Oppfølging av særlig verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag" har Fylkesmannen har lagt et godt grunnlag for å nå målet om at spesielt verdifulle kulturlandskap skal være dokumentert, og ha fått en særskilt forvaltning innen 2010. Prosjektet har nådd fram til ca. 1900 grunneiere fordelt på 85 prioriterte områder.
Prosjektet startet sommeren 2003 og er nå i sluttfasen.

Målsetningene i prosjektet:

  • Ivareta de mest verdifulle kulturlandskapene i fylket ved å stimulere til drift/skjøtsel og målrette de økonomiske virkemidlene bedre
  • Øke bevisstheten/kompetansen om kulturlandskapsverdier og skjøtsel
  • Fremme kulturlandskapsskjøtsel som næring

Dagens situasjon tilsier at det er umulig å ta vare på alt som er av verdi i kulturlandskapet, og at man derfor må foreta en prioritering av hva som er viktigst å ta vare på. Arbeidsmetoden i prosjektet innebar derfor en prioritering av områder i samarbeid med kommunene og til en viss grad lokale faglag og historielag.

Fylkesnytt, Vikvarvet i Selbu, Foto: FM Sør-Trøndelag
Fylkesnytt: Vikvarvet, Kulturlandskap i Selbu.
Foto: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

I hvert av de prioriterte områdene ble det foretatt registreringer i felt av kulturlandskapsverdiene (kulturminner, artsmangfold, opplevelsesverdi m.m.). Deretter ble det utarbeidet rapporter med beskrivelse av områdene og anbefalinger for skjøtsel.

Involvering av grunneiere/gårdbrukere og kompetanseheving gjennom kurs er høyt prioritert. Det er holdt informasjonsmøter i hver enkelt kommune både i forkant og i etterkant av feltarbeidet. En del av prosjektet har vært å utarbeide og arrangere kurs i kulturlandskapsskjøtsel, som i hovedsak er rettet mot eierne av de særlig verdifulle kulturlandskapene.

Mange av områdene i kulturlandskapsprosjektet ble valgt ut fordi de også er lett tilgjengelige for allmennheten, gjerne fordi de ligger inntil større ferdselsårer. Vi synes det er viktig å bidra til en aktiv synliggjøring av landskapskvalitetene fremover.

Synliggjøring av kulturlandskapsverdier
Fylkesmannen har tatt et initiativ til et nytt prosjekt med fokus på synliggjøring av landskapskvaliteter langs viktige ferdselsårer. På grunnlag av møte med blant annet representanter fra Statens vegvesen, Trøndelag reiseliv og Sør-Trøndelag fylkeskommune, kan vi slå fast at det er stor positiv interesse for å få dette til. Et slikt fokus vil være positiv for både fastboende og tilreisende.

Fylkesnytt, Gjengrodd vegkant, Foto: FM Sør-Trøndelag
Fylkesnytt: Gjengrodde vegkanter hindrer utsyn til
verdifulle kulturlandskap.
Foto: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Flere kommuner i Sør-Trøndelag er i startgropa med lokale prosjekter for å åpne landskapet langs veger.

Trønderbonden

”Trønderbonden- typer og tilpasninger i trøndersk landbruk” er et prosjekt gjennomført av Bygdeforskning på oppdrag fra Fylkesmannens landbruksavdeling i Sør-Trøndelag, Fylkesmannens landbruksavdeling i Nord-Trøndelag og Innovasjon Norge.

Siktemålet med prosjektet var å se på kategorier og skillelinjer i det trønderske landbruket.

Prosjektet har identifisert seks bondetyper: proffbonden, bygdepatrioten, gründeren, økologen, kverulanten og exitbonden. Hver av typene representerer viktige verdier og viktige ressurser for norsk landbruk. På den andre siden står hver av dem ovenfor særegne utfordringer.

Behovene med hensyn til nettverk, kompetanse og tilrettelagt politikk varierer i stor grad. Til sammen representerer disse typene et mangfold av norske bønder som bør lyttes til og tas hensyn til på ulike måter. Dette utgjør en strategisk utfordring for norsk landbruksforvaltning og norsk landbrukspolitikk.

Den nye skogeieren

Det er første gang en sosiologisk forskningsstudie i norsk skogbruk har så sterk fokus på dagens og framtidens skogeiere.

Tenker alle skogeiere likt om skogen sin? Hva skiller en skogeier som tar ut mye skog fra en skogeier som ikke hogger i det hele tatt? Med rapporten ”Den nye skogeieren. Hvordan øke hogsten i Trøndelag?” har Bygdeforskning kartlagt hvorfor hogsten i Trøndelag har gått så mye ned, og sett nærmere på hva som kan gjøres for å påvirke skogeierne til å hogge.

Fylkesnytt, Håkenstad brug, Foto: Håkenstad brug AS
Fylkesnytt: Den nye skogeieren.
Foto: Hågenstad Brug AS, Rennebu

Rapporten gir skognæringa et utgangspunkt for å forme en skogpolitikk som passer skogeierne. Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra Skognæringa i Trøndelag som representerer et aktivt nettverk og samarbeid mellom ulike aktører innen næringa.

Skognæringa er den tredje største næringa i Trøndelag og produserer for mer enn fem milliarder kroner årlig og har en direkte sysselsetting på 4300 årsverk.

Informasjonsprosjekt for Sidet Trønderfe og Nordlandsfe

Avlslaget for Sidet Trønderfe og Nordlandsfe (STN) har i samarbeid med Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Hedmark og Oppland startet opp et prosjekt for å ta vare på denne rasen.

Satsingen er unik i den forstand at vi ønsker å satse på en lokal stedegen kurase, der rasen blir sett på som en grunnleggende ressurs. Prosjektet ønsker å bevare en truet husdyrrase, gi økt mangfold og økt næringsutvikling i landbruket.

Tester viser at kjøttet og melka til Sidet Trønderfe og Nordlandsfe har spesiellt gode egenskaper på fettinnhold, proteininnhold, smak og mørhet. I tillegg viser undersøkelser at kua har et spesielt beitemønster. Den spiser urter, kvister og lauv og utnytter utmarka mer effektivt enn Norsk Rødt Fe. Gjennom informasjons og mobiliseringsarbeidet ønsker vi å legge vekt på å øke bevisstheten omkring hvilke verdier de gamle husdyrrasene representerer både hos forbrukere og produsenter. Vi ønsker også å fokusere på muligheter for verdiskaping som ligger i dette for den enkelte bonde.

Trøndersk Matfestival 2006

Vi gjentar suksessen! 3.-5.08 arrangeres Trøndersk Matfestival i midtbyen i Trondheim. Fjordårets festival var en stor suksess med hele 80 utstillere, folkefest og mye moro!

Vi ønsker først og fremst at Matfestivalen skal være et folkelivsarrangement med trøndersk mat og matkultur i sentrum. Trøndersk Matfestival er også i år lagt til festuka under Olavsfestdagene. Vi ønsker at de besøkende skal få oppleve noe nytt, og ikke minst bli kjent med det trønderske matmangfoldet. Dette er årets beste mulighet til å møte et stort og matelskende publikum - på direkten!

På matfestivalen vil dere finne boder med salg av mat og matopplevelser (nye som tradisjonsrike produkter), det vil bli kokkekonkurranser, underholdning, aktiviteter for barn og unge, spesialkomponerte buffeer, og mye, mye mer. Vi ønsker at bodene skal bugne med mat og matkultur.

Treuka 2006

Treuka i Trondheim er en stor og god arena for trebruken i dag. Under årets arrangement gjennomføres det en egen skogdag på Nidarø 4. mai som fokuserer at skog og skogbruk er viktig for samfunnet og for livskvaliteten i samfunnet.

Skog gir Tre+livskvalitet
Dette blir en dag med interessante fordrag og kulturelt innslag.

  • Den store skogvidden i samfunnets livskvalitet v/ kommunalråd Jens Ivar Tronshart
  • Treet i arkitekturen v/ professor Knut Einar Larsen, NTNU
  • Skog og rekreasjon v/ stipendiat Vegard Gundersen, Skogforsk-Bergen
  • Trevirke i hus og innemiljøet v/ forsker Jarle Svanæs, Treteknisk Institutt
  • Skogens symbolikk v/ professor Ingar Kaldal, NTNU
  • Den nye skogeieren v/ forsker Gro Follo, Bygdeforskning

Fylkesnytt, Svartlamoen i Trondheim, Foto: FM Sør-Trøndelag
Fylkesnytt: Trebyen Svartlamoen i Trondheim. Foto: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Trondheim kommune og Skogselskapet samarbeider om dette arrangementet.