Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Landbrukseiendommer: Tydeligere og enklere landbrukslover

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Landbrukseiendommer: Regjeringen foreslår en rekke endringer i eiendomslovene i landbruket med odelsloven, konsesjonsloven og jordloven som de viktigste. Lovendringene skal gi større forutsigbarhet og raskere avgjørelser. Målet er å legge til rette for utvikling og framtid i bygde-Norge.

Landbrukseiendommer: Regjeringen foreslår en rekke endringer i eiendomslovene i landbruket med odelsloven, konsesjonsloven og jordloven som de viktigste. Lovendringene skal gi større forutsigbarhet og raskere avgjørelser. Målet er å legge til rette for utvikling og framtid i bygde-Norge.

- Eiendomslovene i landbruket skal legge til rette for næringsutvikling, for aktivitet og framtid i bygde-Norge, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk. - Norge har et levende landbruk over hele landet. Fire av fem gardsbruk er bebodd. Dette viser at eiendomspolitikken i landbruket virker etter hensikten. De forslagene regjeringen nå legger fram, vil gjøre reglene mer målrettet, tydeligere og enklere, og det vil bli bedre sammenheng mellom dem, sier landbruks- og matministeren. 

Forvalteransvar
Eiendomslovene i landbruket skal være et virkemiddel som sikrer at folk bor og driver næring i bygde-Norge. - Landbrukseiendommer bør i størst mulig grad eies av folk som bor på eiendommen, som vil drive næring og som ønsker å skape noe i tilknytning til garden og bygda, poengterer Brekk.

Samlet legger bestemmelsene i odelsloven, konsesjonsloven og jordloven rammer for hva den enkelte eier kan gjøre med eiendommen sin. Bestemmelsene er derfor en viktig del av landbrukspolitikken.

- Eiendomsrett gir ikke bare rettigheter. Den gir også et forvalteransvar. Vi må kunne forvente at den som eier et gardsbruk, og dermed ønsker å være del av den norske landbrukspolitikken, også leverer noe tilbake til lokalsamfunnet i form av matproduksjon, næringsutvikling, kulturlandskap og levende bygder, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.

- I et uregulert marked vil ungdom som har lyst til å bo på bygda og satse på næring lett tape i konkurransen. Mange er opptatt av vilkårene for de som vil selge. De som vil ut av landbruket.  Jeg er mer opptatt av de som vil kjøpe. De som vil inn i landbruket, poengterer Lars Peder Brekk.

Odelsloven moderniseres
Hovedelementene i odelsloven opprettholdes med det for øye å sikre at ressursene blir forvaltet i et langsiktig perspektiv. Odelslovens regler moderniseres og reglene endres slik at de sikrer likestilling på en bedre måte enn i dag. Det foreslås endringer som vil gi en mer effektiv overdragelsesprosess.

- Odelsloven har stått sentralt i Norge gjennom århundrer. Den har vært sterkt medvirkende til å gi oss en sjøleigende bondestand, som i sin tur har vært med å forme det norske samfunnet, sier Lars Peder Brekk.

- Odelsretten har gjennom mange slektsledd skapt holdninger som over tid har ført til langsiktig og personlig eierskap for landbrukseiendom. Dette har følger for ressursutnyttelse og bosetting. Koblingen mellom odelsrett og boplikt kan bidra til å opprettholde bosetting og næringsutvikling mange steder i landet. I en verden der det er behov for økt matproduksjon er det stadig viktigere å sikre at jordbruksarealer blir holdt i hevd og drevet, sier Lars Peder Brekk.

Klarere regler
Det er i dag usikkert om det hefter bo- og driveplikt ved 1/3 av landbrukseiendommene.  Den samme usikkerheten gjelder vurderingen av om eiendommen kan anses som odelseiendom eller ikke. - De forslagene som vi nå legger fram reduserer disse uklarhetene slik at det blir lettere å ta stilling til om eiendommen er odlingsjord og om det er boplikt på den, sier Lars Peder Brekk.

Det foreslås at det blir en felles grense for hvilke eiendommer det kan hevdes odel på og når det skal oppstå boplikt, og at også grensen for konsesjonsfrihet samordnes i forhold til dette. Den skjønnsmessige vurderingen av om eiendommen ”kan nyttast til landbruksdrift” erstattes med eksakte arealgrenser. Arealgrensene heves noe, samtidig som begrepene endres. 

- Disse forslagene fører til at det blir færre konsesjonssaker i framtida, og at uklarhetene omkring bo- og driveplikt og odlingsjord blir borte, sier Brekk.

Regjeringen foreslår at arealstørrelsene i odelsloven og konsesjonsloven endres slik at odelsrett, boplikt og konsesjonsplikt ikke knytter seg til eiendommer som har mer karakter av å være boplass eller fritidseiendom enn landbrukseiendom.

Boplikt på landbrukseiendom
Alle kjøpere som ikke vil eller kan bosette seg på landbrukseiendommen de overtar, må heretter søke konsesjon. Det gjelder også de som overtar en gard på odel. I konsesjonsvurderingen kan det tas konkret stilling til om de skal få tillatelse med eller uten krav om å bosette seg der.

- Folk må bestemme seg raskt om de vil bosette seg eller ei. Dermed unngås langdryge prosesser der spørsmålet bare skyves ut og fram, påpeker Brekk.

- Undersøkelser viser at de fleste som overtar en landbrukseiendom bestemmer seg tidlig for om de ønsker å velge eiendommen som bosted eller ikke. Tidlig bosetting gir med andre ord varig bosetting, sier landbruks- og matministeren.

- Undersøkelser viser også at investeringene som gjøres på en gard med fast bosetting er betydelig større enn på garder uten fast bosetting. De som bor, legger naturlig nok mer ressurser i eiendommen, og enda viktigere; De gjør mer for å utvikle eiendommene videre, påpeker Brekk.

Boplikt på boligeiendom
Kommunene som selv ønsker det, har anledning til å vurdere om det skal stilles krav om fast bosetting i hele eller deler av kommunen. Ikke bare for gardsbruk, men også ved omsetning av hus og mindre eiendommer, såkalt nedsatt konsesjonsgrense. Per i dag har 66 kommuner nedsatt konsesjonsgrense. Flertallet er kystkommunene fra svenskekysten til Mandal, samt en del populære turistkommuner i Sør-Norge. Det foreslås nå at kommuner som ønsker det, kan gi pålegg om boplikt også ved overdragelser innen familien.

- Boplikt på boligeiendom er spørsmål om steder som Røros og Hvaler skal være levende lokalsamfunn året rundt, eller om de skal bli døde kulisser for feriefolk noen uker i året.  All erfaring viser at pengemakt og marked alene er dårlige virkemidler for å oppnå dette, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk. 

- Det kan være grunn til å merke seg at de kommunene som har valgt å ha boplikt også på boligeiendom, er kommuner med høyst ulike regimer fra hele den politiske fargeskalaen. Så godt som ingen kommuner har opphevet reglene siden de ble innført, sier Brekk.

Påvirke sin egen situasjon
- Reglene om boplikt gir mulighet for lokal tilpassing av praksis, en tilpassing som reelt kan bidra til å styrke bosettingen i sårbare utkantkommuner. De kommunene som ønsker det, skal gis virkemidler til å påvirke sin egen situasjon. Det er dette boplikt handler om, mer enn dogmatisk ideologi, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.

Driveplikt
Det foreslås at driveplikten skal være knyttet til areal som er egnet til å produsere mat på. Driveplikten skal gjelde for hele eiertiden. Avtaler om bortleie skal gjelde for minst 10 år.

- Matsikkerheten, tilgangen på nok og trygg mat, er truet på verdensbasis. I et langsiktig og solidarisk perspektiv blir det stadig viktigere å styrke virkemidler som kan bidra til produksjon av mat. Driveplikten er en aktivitetsplikt som innebærer at arealet skal drives, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk. 

Til toppen