Historisk arkiv

Nettmøte med Brekk om ny Dyrevelferdslov

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Landbruks og matminister Lars Peder Brekk inviterer til nettmøte om den nye Dyrevelferdsloven som trer i kraft ved årskiftet.

Landbruks- og matdepartementet har det faglige og politiske ansvaret for dyrevelferden til alle landdyr, det vil si husdyr, kjæledyr og vilt.

Det er en klar målsetning at velferden i vårt dyrehold skal være god, og at Norge skal være blant de fremste land i verden på dette området.

Har du spørsmål til den nye loven? Send det inn nå, så vil landbruks- og matministeren prøve å svare på flest mulig spørsmål den 7. januar.

Nettmøtet er nå avsluttet.

 


Forskrift vedr. hold av gris

Kjell Bechmann-Pedersen, 29.12.2009, kl.12:24:

Når kommer krav om brannvarsling for hold av gris?

Hei!

Krav om brannvarslingsanlegg i grisehus ble vedtatt i forskrift som trådte i kraft 1.1.2010. Bestemmelsen har en overgangstid til 1.1.2011.

Mvh

Lars Peder Brekk

Pelsdyroppdrett

Lisbeth Magnussen, 24.12.2009, kl.00:38:

Kaller du det bra dyrevelferd når pelsdyr i bur spiser opp sine egne ben eller vandrer hvileløse rundt i buret, eller spiser opp sine egne unger ? Vil pelsdyroppdrett bli forbudt etter den nye dyrevelferdsloven ? Hvis ikke pelsdyroppdrett kan forbys så er ikke loven om dyrevelferd bra nok!

Hei!

Jeg har fått flere spørsmål om pelsdyr. Jeg ser alvorlig på de kritikkverdige forholdene i pelsdyrholdet som det tidligere er satt søkelys på.  

Næringen har ansvar for å rydde opp. Norges Pelsdyralslag har reagert raskt. Jeg har understreket hvor vesentlig det er å sette dyrevelferd øverst på prioriteringslista. Næringen er ikke friskmeldt før den tåler et kritisk blikk på sin virksomhet hver eneste dag.

Jeg har bedt Mattilsynet følge opp med nye inspeksjoner for å påse at pelsdyrnæringen etterlever regelverket for dyrevelferd. Den nye dyrevelferdsloven gir også Mattilsynet flere virkemidler.

Mvh

Lars Peder Brekk

Dyrevernsnemdene

Gunnar, 03.01.2010, kl.14:16:

Samtidig med at dyrevelferdsloven trådde i kraft ble forskrift for dyrevernsnemder opphevet. Hva er planlagt for å erstatte dyrevernsnemdene? Har departementet lagt en plan for hvordan det nye tilsynet skal ha tilstrekkelig kompetanse?

Jeg har fått flere spørsmål om dyrevernnemndene. Jeg mener det er viktig med et legmannsskjønn i dyrevernarbeidet. Dyrevernnemndene gir lokal forankring og legitimitet til dyrevernarbeidet. Derfor er det lovfestet at det fortsatt skal være dyrevernnemnder. Dyrevernnemndene blir organisert som en del av Mattilsynet. Denne organiseringen er valgt for å få både et ryddig og effektivt system.

Vennlig hilsen

Lars Peder Brekk

Reptiler som hobbydyr

Knut Olsen, 23.12.2009, kl.15:16:

Under behandlingen av dyrevernmeldingen, der initiativet til ny dyrevelferdslov tatt, sa Stortinget: "Flertallet vil imidlertid ikke støtteforslaget om å oppheve forbudet mot å innføre krypdyr". Hvorfor kaster dyrevernmyndighetene nå bort begrensede ressurser på å vurdere å tillate reptiler - i strid med Stortingets ønsker, og opinionen?

I dagens regelverk er det et generelt forbud mot hold av fremmedartede/eksotiske dyr. Jeg ønsker en mer faglig fundert regulering av hold av slike dyr. Jeg har derfor gitt Mattilsynet i oppdrag å vurdere om det generelle forbudet mot hold av herptiler bør oppheves for noen arter. Jeg kommer til å avvente Mattilsynets faglige tilråding, før jeg tar stilling til dette spørsmålet.

Hilsen

Lars Peder Brekk

Varslingsplikt

Haakon Sklett, 23.12.2009, kl.17:13:

Undersøkelser viser at pårørende og nære venner ikke vil varsle om utvikling av en dyretragedie. Er det rimelig å forvente at nære pårørende skal angi sin egen familie?

Hei!

Plikten til å varsle gjelder der det er grunn til å tro at dyr kan være utsatt for mishandling eller alvorlig svikt med hensyn til miljø, tilsyn eller stell.

Hensynet bak varslingsplikten er å hindre og eller avslutte dyrelidelser. Varsler har adgang til å være anonym. Erfaring viser at mange av de som havner i en situasjon der de ikke kan ivareta dyrene sine, hadde ønsket at samfunnet hadde grepet inn på et tidligere tidspunkt før situasjonen ble så ille. En varsling vil derfor kunne bidra til at dyreeier får bistand til å rette forholdene på et tidligere tidspunkt. En varsling vil derfor ikke nødvendigvis stride mot gode familierelasjoner eller godt naboskap. Unnlatelse av slik varsling er heller ikke belagt med straff i henhold til loven. Ved grove brudd på varslingsplikten, kan Mattilsynet ilegge overtredelsesgebyr.

Med vennlig hilsen

Lars Peder Brekk

Eierløse dyr og omplassering

Grethe S., 03.01.2010, kl.14:21:

Forskning viser at den største grunnen til at dyr blir omplassert eller avlivet er atferdsproblemer hos dyrene eller at dyrene ikke passer inn i familiens livssituasjon (dårlig match). Hvilke tiltak er planlagt for å redusere omplassering og avlivning? Hvilket faglig og politisk ansvar har departementet for dyr som kommer i en situasjon hvor det blir eierløst eller friske dyr leveres til veterinær for avlivning? Hvilke ressurser er tilgjengelig for Mattilsynet for å håndtere omplasseringssituasjoner? Blir dyrene fortrinnsvis avlivet?

Mattilsynet skal i utgangspunktet ikke drive med omplassering av dyr. I noen tilfeller må Mattilsynet midlertidig ta ansvar for stell av dyr dersom eieren av en eller annen grunn ikke har fulgt opp sitt ansvar. Mattilsynet må da vurdere om det er forsvarlig å levere dyret/dyra tilbake til eieren. Hvis det ikke er forsvarlig at eieren får tilbake dyret/dyra, er hovedregelen at dyr skal avlives. Hvis eieren samtykker i det, kan Mattilsynet bidra til at dyr blir omplassert eller solgt.

Staten dekker utgifter til avliving av syke/skadde dyr der det er nødvendig for å hindre lidelser, men utgiftene kan kreves tilbake fra eieren.

Mvh

Lars Peder Brekk

Kompetanse hos forvaltningen

Grethe, 03.01.2010, kl.14:15:

I dag er det kun en person innen Mattilsynet som har formell kompetanse og utdanning innen dyrevelferd. Hvordan har departementet tenkt å styrke Mattilsynets kompetanse på dyrevelferd?


Hei!

Mange har spurt om kompetanse i Mattilsynet. Innenfor arbeidet med dyrevelferd, trengs det flere ulike typer kompetanse. Mattilsynet har medarbeidere med ulik kompetanse som er relevant for dette arbeidet. Mattilsynet må imidlertid på dette området som på alle sine forvaltningsområder, sørge for å opprettholde en tilstrekkelig kompetanse for å utøve sitt tilsyn. Regelverksutvikling skjer i et samspill mellom ulike fagmiljøer.

Vennlig hilsen

Lars Peder Brekk

Dyretragedie for kylling

Reidar Andestad, 07.01.2010, kl.12:05:

Hei! I følge NRK nyheter er tranporten av kylling til slakteriene i Norge så dårlig at mange kyllinger knekker vingene sine under denne transporten. Er dette ny informasjon? Har Mattisynet visst om dette uten å gripe inn? Hvordan håndteres slike saker bedre med den nye Dyrevernloven? Vennlig hilsen Reidar Andestad, Oikos

Hei, takk for aktuelt spørsmål!

Regelverket for transport av dyr er ikke endret som følge av ny lov. Men loven gir Mattilsynet bedre virkemidler til å følge opp brudd på regelverket. Det er Mattilsynet som har løftet denne saken, og følger den opp. Jeg har bedt om en redegjørelse fra Mattilsynet.

Ansvaret for å følge opp dyrevelferdsloven ligger på produsentene, transportørene og slakteriene.

 

Mvh 

Lars Peder Brekk

§15

Trine, 06.01.2010, kl.23:50:

Er det nå totalforbud mot bruk av piggtråd i dyregjerder?

Hei, og takk for spørsmål 

Ja, det blir forbudt å sette opp nye piggtrådgjerder for å regulere dyrs ferdsel. Nærmere bestemmelser kan gis i forskrift, for eksempel krav om å fjerne gamle gjerder og gjøre unntak fra forbudet i spesielle tilfeller.

 

Mvh

Lars Peder Brekk

Halal og kosherslakting

Kan Vidar Pedersen, 04.01.2010, kl.09:23:

For en tid tilbake ble det sagt at Norge måtte følge EU sine bestemmelser når det gjelder slakting av dyr, og EU ville innføre tillatelse til å slakte dyr uten bedøvelse. Dermed ville Norge måtte følge disse reglene. Er den nye dyrevernloven klar på dette området?

Kravet om bedøvelse før avliving er ført videre i den nye dyrevelferdsloven. I EUs regelverk er det helt opp til det enkelte medlemsland å gi bestemmelser om dette.

Mvh

Lars Peder Brekk

DYREVELFERDSLOVEN 2010

FRIDA, 06.01.2010, kl.19:14:

SOM HOBBY BRUKAR AV 3 SAUER UTEN LAM. KREVER DET KOMPETANSE KURS FOR SAU TIL HOBBY. DYR SOM IKKJE ER TIL NÆRING.? EG HAR TIDLEGARE FÅTT BEKREFTA AT EG SLEPP DETTE KURSET. EG HAR 24 ÅRS ERFARING MED SAU OG HAR GÅTT LANDBRUKSSKULE.

Hei, og takk for spørsmål.

Loven krever kompetanse i forbindelse med alt dyrehold. Mattilsynet gjennomgår nå utforming av konkrete kompetansekrav for ulike dyreslag og former for dyrehold. Som hovedregel vil for eksempel agronomutdanning eller lignende være et godt utgangspunkt for å fylle kompetansekravet.

Mvh

Lars Peder Brekk

Nabohunden

Kristine Jørgensen, 06.01.2010, kl.18:17:

Hei! min nabo skaffet seg en irsk setter, eller kalt "fulgehund". Den er rundt 1 år gammel. Hele dagen står den inne på et lite omgjeret område, og har minimal plass. Heller får den ikke like mye aktivitet av eieren lenger, fordi han er blitt lei. Den stakkars hunden er helt syk etter oppmerksomhet. I en periode fikk jeg lov til å aktivsere hunden, men plutselig ville ikke eieren det lenger. Er det noe jeg kan gjøre? Det føles galt å la hunden hyle, når den så sårt trenger lek og trening.

Hei, Kristine

Fint at du bryr deg. Det er viktig å forsøke å snakke med hundeeieren enda en gang. Hvis dette ikke fører fram, kan du ta kontakt med Mattilsynet på 06040.

Mvh

Lars Peder Brekk

Sp om helsetjenste for dyr

Tor Martin Bjuland, 07.01.2010, kl.14:10:

Veterinær vakten fungere ikke like godt som legevakten gjøre for menesker. Kommer staten til å bidra slik at vi får bygd opp spesialist helsetjenste for dyr? Hvorfor skal hunde og katteiere betale inn avgift på for uten at dette beløpet går tilbake til nytte for hunde og katteiere? Hvorfor kan ikke staten kjøpe utdannelse plasser i USA for at vi skal få flere veterinære med spesialist kompetanse i Norge.

Takk for spørsmål

Vi har et godt system for veterinærvakt i Norge. Staten bruker over 100 millioner kroner i året, og veterinærene gjør en god jobb. Så vidt jeg vet har også Veterinærforeningen et godt opplegg for godkjenning av spesialister innen veterinærmedisin.

Avgiften brukes til å delfinansiere Mattilsynets tilsynsarbeid.

Lars Peder Brekk

Som sedvanlig store mangler

Odd Sele Larsen, 05.01.2010, kl.23:01:

Hvor ble det av hesten? Kan dere ikke utføre embetet bedre enn dette er det bare å fratre!

Hei

Loven gjelder for hest på samme måte som for andre dyr som kan oppleve smerte. Spesielle forhold som berører hest, er som før regulert i forskrift.

Lars Peder Brekk

Bør staten i større grad kanalisere?

RH, 07.01.2010, kl.14:24:

Hei LP Tør du som som landbruksminister å si at en produksjonsretning er bedre for fremtiden til norsk landbruk enn en annen? Tør du videre å arbeide for at jordbruksavtalemidlene kanaliseres til de produksjoner og steder du mener er mest riktig. Vet det er mange hensyn å ta, men hvis du tenker generelt og litt overordnet på hva som er best for fremtidsnorge.

Hei

Dette blir et viktig tema i stortingsmeldinga om norsk matproduksjon og landbruk som er i oppstartfasen. I dagens landbrukspolitikk skjer det en bevisst styring av ressurser for å sikre landbruk over hele landet.

Hilsen

Lars Peder Brekk

Større budsjett til dyrevern

Helen, 07.01.2010, kl.14:27:

Tidligere har vi sett at dyrevern blir kraftig nedprioritert innen Mattilsynet og at det ikke er ressurser og penger til å ta seg av dyrevern innenfor mattilsynet. dette er skremmende. Hvordan har dere tenkt å praktisere en lov som blir strengere, når dyrene allerede ble nedprioritert mens loven var mildere? Blir det satt av ett større budsjett for dyrevern innad i mattilsynet nå? Blir det ansatt nye folk som skal ta seg av dyrevern? Håper virkelig dere kan svare på dette! Det er det mange som lurer på, hvordan skal dere håndtere denne loven???

Hei og takk for spørsmål

Mattilsynet har fått økte ressurser i 2010, men ikke spesielt til å følge opp den nye loven. På noen områder gir Dyrevelferdsloven økt arbeidsbelastning for Mattilsynet, mens den på andre områder legger til rette for effektivisering.

Vennlig hilsen

Lars Peder Brekk

PS: Takk til alle som er opptatt av dyrevelferd og har sendt inn spørsmål til meg. Interessen har vært så stor at jeg dessverre ikke har rukket å besvare samtlige.