Romerikslandbrukets muligheter i 2020 i et modent marked

1. GOD DAG GODTFOLK

Godtfolk. Takk for muligheten til å komme hit og snakke om Regjeringens landbrukspolitikk og landbrukets muligheter framover.

Det har pågått en viss debatt den siste tiden om reformer og framtidsretting av landbruket og politikken.

Og la meg gjøre det helt klart med en gang:

Det norske landbruket har en meget høy omstillingstakt. Kontinuerlig omstilling og nytenking er et nødvendig frokosttema daglig i enhver næring.

Jeg har en offensiv innstilling av natur.

Men for meg er det negativt, bakstreversk og gammeldags å definere omstillingsviljen etter hvor fort en klarer å strukturrasjonalisere og avvikle volumlandbruket, familiebrukene og det landbruket vi kjenner.

For meg handler dette mer om hva vi kan gjøre for å utvikle landbrukseiendommene til attraktive utgangspunkt for næringsutvikling.

Det er viktig, for landbruket har en kontrakt med samfunnet.

Og forskjellen mellom regjeringen og høyresidas landbrukspolitikk framstår for tiden som klarere enn på lenge.

 

2. ROMERIKSBONDENS MULIGHETER I 2020

For å sikre et aktivt landbruk på Romerike i 2020, er det viktig å ha fokus på utviklingsperspektivet:

• Hva må bøndene i dette område gjøre i dag for at det fortsatt skal være et ønske om å produsere mat her i 2020?
• Hvordan forvalter grunneierne verdiene på en måte som gjør at jordvernet står sterkt i 2020?
• Hva slags bedriftsøkonomiske tilpasninger er kloke i dag som gjør at det blir økonomisk lønnsomt å være bonde i 2020?

3. SAMFUNNSKONTRAKTEN OG LEGITIMITET

I min tenking så har:

Fellesskapstanken og behovet for å ha en nasjonal politikk, har stått sterkt i Norge. Den viktigste grunnen til det, er at

det norske landbruket i fellesskap har en kontrakt med samfunnet der de skal levere:

• trygg mat
• levende bygder
• og kulturlandskap

Til gjengjeld gir samfunnet landbruket rammer gjennom:

• budsjettoverføringer,
• lovverk,
• tollvern
• og andre virkemidler som bidrar til stabilitet.

Innenfor en slik tenking:

Landbruket helt avhengig av å ha

• troverdighet,
• legitimitet
• og støtte i samfunnet.

Hvordan maten produseres og foredles er i så måte helt sentralt.

Hvordan kan Akershus-bonden sikre seg støtte og tillit blant stortingspolitikerne i 2020? 

Og svaret på hvordan blir da igjen avhengig av hva som er målet:

Ett enkelt mål om billig mat,

Eller: et mer krevende mål om:

• Trygg mat til en fornuftig pris.
• Et aktivt landbruk i hele landet.
• Ivaretakelse av kulturlandskapet.
• Og landbrukets evne til å bidra til å utvikle nye arbeidsplasser i sitt nærområde.

 

For meg er det siste som er målet for mitt arbeid. Det er ikke noen enkel oppgave.

Men det er en framtidsrettet oppgave.

Norske bygder er helt avhengige av landbruket for å tilby arbeidsplasser innen:

• energiproduksjon,
• reiseliv
• kultur
• og offentlige tjenester.

Dette er det viktig å få formidlet, slik at den offentlige debatten om vår landbruks- og matpolitikk blir basert på en helhetlig vurdering av kostnader og utbytte i vid forstand.

4. EN POLITIKK FOR HELE VERDIKJEDEN

4.1 Jobb nummer 1 er trygg mat

Dere og jeg vil at det skal produseres mat på Romerike i 2020.

Grunnlaget for at markedet har tillit til at denne maten er trygg og har høy kvalitet, legges i dag.

Trygg mat er en bærebjelke i samfunnskontrakten. For meg er det en svært viktig oppgave at mat som selges og spises her i landet skal være trygg og oppleves som trygg.

Hvordan utvikler dere gården deres til å bli en ”bedrift” av trygg kvalitetsmat i framtida?

Jeg har lagt vekt på å utvikle trygg-mat strategien, blant annet gjennom

• Sporingssystem
• E.coli-oppføging – skitne dyr
• KSL + Matmerk = kvalitetssikring fra jord til bord, fra bonde til forbruker
• Plantevernmidler,
• Avrenning, redusert jordarbeiding har stoppet opp
• Mattilsynets rolle

5. NÆRINGSUTVIKLING I BYGDENE – PÅ NYE OG GAMLE MÅTER

Norsk landbruk er inne i en ekstrem omstillingsprosess:

• 3-4% omstilling/ år. Svært høyt. Den forrige Regjeringen økte presset ved blant annet å heve konsesjonsgrensene og slippe opp på samdriftsregulering i melkeproduksjonen.
• Stor fornying / og utvidelse av driftsapparatet. Høyt investeringsnivå.

5.1 Omstilling, modernisering og nytenking er BRA

• Jeg er vokst opp med at ettersommeren besto av å samle sammen å få kjørt inn 500 småballer med halm
• Og betydelig antall timer med gaffel i siloen.

Jeg beklager ikke at rundballe-pressa kom. Det var en lykke for min mors armer og nakke.

• Som det var det for en rekke andre bønder rundt i landet.

På samme måte har tidligere forutleggeren forenklet hverdagen til mang en jærbonde.

I dag er det datamaskinen som gjør nye fremskritt mulig:

• Kraftforet tildeles nøyaktig – og til rett tid.
• Ventilasjonen i fjøset er ikke til å kjenne igjen.
• OG meieriet styrer snart melketanken fra meieriet på de på fleste gårdsbruk – for å være sikker på at melkekvaliteten er optimal.

 Det er intet heroisk å ønske seg verken manuell handtering av halmballer, silo eller kraftfor.

• Vi trenger teknikk i landbruket.
• Vi trenger teknologi landbruket.
• Vi trenger omstilling  - og utvikling i landbruket

Det som er den offensive utfordringen er å skape balanse mellom nettopp omstilling og utvikling:

• Ikke omstille til nedlegging og fraflytting
• Men omstilling i en hastighet som gir rom for investeringer i ny virksomhet.

5.2 Stort potensial for næringsutvikling

I sum så ligger det et betydelig næringsutviklingspotensiale i forbindelse med norske gårdsbruk.

Et potensiale som gjør at det realistisk å gjøre omstilling til utvikling.

Et potensiale som gjør at de som velger den andre veien:

• dyktiggjøre seg på det som er gårdens eksisterende produksjon
  - Enten det er svin, melk eller poteter!

Det handler om å utvikle gården.
Det handler om å gjøre gården attraktiv som arbeidssted og yrke - også i morgen.
Det handler om å se på gården som ”mulighetenes område” for de unge i 2020, som antageligvis ikke opplever noe mindre press i retning av spekulasjon, kapitalplassering, og salg av deler av eiendommen til betalingsvillige utbyggere, enn det dere opplever i dag.

Det er en stor jordbruksproduksjon i bunn som er utgangspunktet for næringsutvikling, enten det er innefor de tradisjonelle sektorene (ku, gris, egg, fjørfe, potet og grønt, veksthus, sau) eller på nye områder.

5.3 Kjøttproduksjon og beiting

Først litt om muligheter i 2020 innenfor det tradisjonelle

Her vil jeg nevne utfordringen i storfekjøttproduksjonen spesielt – selv om jeg regner med at problemstillingen er vel kjent.

En forutsetning for å klare å opprettholde bruken av jordbruksarealene og videreutvikle kulturlandskapet – er at vi klarer å betjene produktmarkedene.

Ikke minst gjelder dette for en arealkrevende produksjon som storfekjøtt – som også produseres med beitende dyr.

Med en viss befolkningsvekst, økt kjøpekraft og forutsatt fortsatt tillit til storfekjøttet – er det ikke urimelig å anta at forbruket vil øke med 1 prosent i året.

Samtidig faller kutallet. Fra 1999 til 2006 ble det 54.000 færre melkekyr her i landet. Og bare 22.000 flere ammekyr.

Det betyr drøyt 32.000 færre kalver på 7 år. Og MINDRE potensial for å dekke etterspørselen.

Fortsetter dette må en betydelig del av storfekjøttforbruket dekkes med import.

Det blir det ikke beiting av. Og det blir det ikke næringsdrift på norske landbrukseiendommer og industri av.

Derfor må det forbedringer til i alle ledd av produksjonen.

Økonomien i denne produksjonen omtales ofte som dårlig, særlig i mindre besetninger.

Men vi vet også at de som mestrer de faglige utfordringene i produksjonen ut fra brukets samlede ressursgrunnlag og har optimal tilpasning av driftsopplegget, oppnår tilfredsstillende driftsøkonomi.

Det handler blant annet om:

• utnytting av dyrematerialet,
• markedstilpasset kvalitet – som har stor betydning for prisen, produksjonsstyring,
• spesialisering og samarbeid,
• og kompetanseheving og prioritering av kjøtt både i melkebesetninger og spesialisert produksjon.

Med andre ord en rekke inntektsgivende tiltak som bransjen selv må ta tak i.

Samtidig har vi fra myndighetshold stor oppmerksomhet om dette og en viktig inngang for meg i utformingen av virkemidlene i landbrukspolitikken er at:

De som tilpasser seg i tråd med samfunnskontrakten skal premieres. Det nye beitetilskuddet er et ledd i dette, og det vil bli videreutviklet.

5.4 Nye områder

Romeriksbøndene har en stor fordel, nemlig nærhet til markedet.

Mange har utviklet spennende produkter som de f.eks selger på Bondens Marked i Bogstadveien. Det er bra. Vi tok med næringskomiteen til Kringlen gård i Nannestad i fjor og fikk servert både……

• Gruhne Woche – få tyskerne til å komme til Norge for å spise 

Mange har også utviklet gode konsepter med mat, møterom, overnatting osv. Det blir viktigere og viktigere, og kanskje Romeriksbondens største aksje i en reiselivssatsing:

• Jeg er sikker på at det er stadig flere Oslo-hoteller vil tilby ”opplevelses-pakker” for møter og konferansemiddager, og her vil lokal/regional mat stå høyt på lista (ingen grunn til at dette ikke er like populært i Oslo som i Tromsø!)

5.5 Økologisk produksjon

Ved å slå fast at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket i Norge skal være økologisk i 2015, har Regjeringen satt seg svært ambisiøse mål.

Vi mener økologisk produksjon har en særlig viktig rolle å spille som et korrektiv og en spydspiss i vårt arbeid for å gjøre norsk landbruk enda mer miljøvennlig.

I tillegg til miljø- og dyrevelferdsaspektet, er vi ikke minst opptatt av at norsk landbruk skal produsere den maten forbrukerne vil ha. Markedet for økologisk mat i rask utvikling, og vi mener det er viktig at markedspotensialet i størst mulig grad skal kunne fylles med norske produkter og slik være en inntektskilde for norske bønder.

Det arbeides aktivt på flere fronter. Bevilgningene til økologisk produksjon ble økt vesentlig i fjorårets jordbruksforhandlinger. Her la vi spesielt vekt på tiltak for å øke produksjonen, slik at vi skal være i stand til å møte den økende etterspørselen.

Akershus: Økologisk korn! Her blir det et marked som må dekkes framover og Akershus har kunnskap og erfaringer (på godt og vondt!)

5.6 Korn

Mindre korn på lager – hvordan er det i 2020?

• Verdens hvetelager: Verdens hvetelagre var stabile i foregående kornår, men vil bli betydelig redusert i inneværende år da forbruket overstiger produksjonen. I sesongen 2005-2006 var produksjonen av hvete 618 mill. tonn, mens forbruket var 622 mill. tonn. Lagerbeholdningen var 135 mill. tonn. 
• Prognosen fra IGC (International Grains Council) for sesongen 2006-2007 er en produksjon på 587 mill. tonn og et forbruk på 607 mill. tonn. Dette medfører en reduksjon i lagerbeholdningen fra 135 mill. tonn til 114 mill. tonn.

USA: Mye av arealene går til biodrivstoff.

Prisene på korn både i USA  og på verdensmarkedet øker

Hva betyr dette for kornprisen i 2020?

• Kornets nøkkelrolle i landbrukspolitikken:
  - Bidrar til å opprettholde den regionale produksjonsfordelingen i norsk jordbruk.
  - Viktig å sikre lønnsomheten i kornproduksjonen i de beste jordbruksområdene og et pris/lønnsomhetsforhold  mellom korn- og husdyrproduksjon som ikke bidrar til vesentlig omlegging fra kornproduksjon til grovfôrbaserte husdyrproduksjoner i disse områdene.
  - Men for å sikre økonomien framover vil det fortsatt være nødvendig med en produktivitetsutvikling i kornproduksjonen (økt arbeidsproduktivitet, bedre produksjonsmetoder, bedre sorter)
• Markedsbalansering:
  - Blir en stadig større utfordring, jf. at det de siste tre kornsesongene har vært overskudd av mathvete som ved hjelp av omsetningsavgiftsmidler har blitt omdisponert til fôr.
  - Dette merker produsenten på økonomien gjennom trekk (omsetningsavgift). Det er viktig å lytte til signaler fra markedet slik at en enda større andel av den norske hveteproduksjonen kan nyttes i produksjonen av mel. Etterspørselssiden viktig for kornprodusentene, de må produsere det markedet vil ha. Derfor er det viktig med 
  - bedre kommunikasjon i verdikjeden korn, kraftfôr, mel.
  - Økt VM-pris øker mulighetene for å konkurrere med importert halvfabrikata

5.7 Skog

Skogen har også et utviklingsperspektiv fram mot 2020

Skogen, ikke minst i denne delen av landet, representerer et betydelig potensiale for næringsutvikling hos den enkelte bonde. Akershus er nr 4 i landet når det gjelder avvirking!

Det er nå dobbelt så mye tømmer i skogene som for hundre år siden - tilveksten er rekordstor, – allikevel hogges mindre enn halvparten av tilveksten.

Tilveksten i hele landet ligger på rundt 28 mill. m3 – mens vi hogger 8-11 m3. Mye tyder på at vi kan øke hogsten til 15 mill. m3 innenfor miljømessig forsvarlige rammer.

Derfor gjeninnførte vi allerede i vår tilleggsprp 06, virkemidler for å få opp aktiviteten i skogbruket:

• Tilskudd til planting og skogpleie

I statsbudsjettet i år fulgte vi opp med utvidet skogfondsordning

Satser også på forskning og utvikling for å fremme bruken av tre på nye områder.

5.8 Bioenergi

Skogen er viktig, også fordi det uten sidestykke blir det viktigste råstoffet i omlegging til fornybar energi.

I morgen skal KRDmin, OEDmin og jeg på tur til Energigården på Hadeland for å sette søkelyset på bioenergi. Regjeringen har gjort en del, men vil forsterke arbeidet framover.

Stor mulighet for bøndene: Bare innenfor bioenergi tror jeg det kan ligge an til en sysselsettingsvekst på 10.000 - 12.000 personer de neste årene. Her i Akershus dreier det seg om mellom 500-1000 i bioenergi.

Jeg har nylig vært på studietur i Sverige: Der ligger forbruket av bioenergi på 110 TWh – det tilsvarer nesten vår produksjon av elektrisitet i et normalår!

Med våre 16 TWh bioenergi blir vi lillebror i denne sammenheng.  I prosent utgjør bioenergi 17 % av totalt energiforbruk i Sverige – tilsvarende andel i Norge er 6 %.

Med utgangspunkt i råstoffet (først og fremst tre) er det ikke noe problem å tredoble produksjonen av bioenergi til 45 TWh.

Vi har satt i gang mye og ser at det skjer ting daglig. Mange bønder er i gang, eller har planer om å bli energiprodusenter:

• Bioenergiprogrammet som er LMDs viktigste virkemiddel og som Innovasjon Norge forvalter, er økt med 10 mill. kr fra 25 mill. i 2006 til 35 mill. kr i 2007. Det viktigste målområdet for programmet er produksjon av biobrensel og ferdig biovarme. Det gis bl.a. investeringsstøtte til skogbrukere og bønder som vil etablere varmeanlegg (”bondevarmeanlegg”)
• I 2005 ble det gitt støtte til 8 prosjekter og i 2006 ble det gitt støtte til 18 anlegg/prosjekter i Akershus. Veldig positivt!
• Om satsingen på veksthus (10 mkr)
• Samtidig som dette gjør landbruket mer miljøvennlig, bygger næringa opp verdifull kompetanse på bioenergi. Dette legger igjen en basis for mer salg av varme fra landbruket til resten av samfunnet.

6. WTO

Jeg må også innom WTO-forhandlingene fordi de er så avgjørende for framtidsmulighetene.

Sommerens suspensjon av WTO forhandlingene ble opphevet rett før jul, og på et Mini-ministermøte i Davos i slutten av januar ble det gitt tilslutning til at forhandlingene gjenopptas for fullt. Møteprosessen i Geneve er nå i gang, men lite vil skje før de viktigste aktørene beveger seg.

Det er fortsatt stor avstand mellom de viktigste aktørene i forhandlingene, USA, EU, Brasil og India (G 4) 

I USA ble den nye jordbruksloven lagt frem i januar, og denne viser små tegn til bevegelse hos USA på den totale internstøtten. Samtidig har Bush-administrasjonen nå bedt Kongressen om et nytt mandat for handelsforhandlinger. Håpet er at USA skal få det, slik at en kan sluttføre WTO-forhandlingene i 2007. Nåværende forhandlingsmandat går ut 30. juni i år.

Vi forholder oss til at forhandlingene nå er i full gang igjen og de har derfor høyeste prioritet. Det blir en intensiv fase med møter fram til sommeren.

I utgangspunktet mener vi det er viktig å få til internasjonale rammer for handelen mellom land. En balansert avtale som tar hensyn til Norges behov, med den forutsigbarheten det vil gi, vil være bra for norsk landbruk og næringsmiddelindustri.

Samtidig er det et faktum at da forhandlingene stoppet opp i sommer, forelå det mange forhandlingsforslag som var dramatiske for norsk landbruk, og som ikke på noen måte var forenlige med vårt mål om å opprettholde et aktivt landbruk over hele landet.

Jeg tror det er i vår interesse å arbeide for en snarlig WTO-avtale som er til å leve med for norsk landbruk. Jeg har tro på at det er mulig å få til en slik avtale. Dette forklarer den aktive rollen Norge spiller i WTO der vi blant annet leder Oslo-prosessen der 6 land med høyst ulike interesser prøver å få i gang igjen WTO-forhandlingene. Dette er Norge, Canada, New Zealand, Kenya, Chile og Indonesia.

EUs handelskommisær Mandelson, som jeg møtte for ikke lenge siden, berømmet Norge for den aktive rollen vi spiller i WTO. Han uttalte til norsk presse at om andre land hadde vært like konstruktive som Norge, hadde vi ikke hatt de problemene som vi nå opplever i WTO.

For oss er markedsadgang det viktigste området i landbruksforhandlingene: sentrale posisjoner er:

• Unngå tolltak
• Tilstrekkelig antall sensitive produkter med lav tollreduksjon
• Unngå store kvoteutvidelser

For norsk innflytelse er samarbeidet i G10 avgjørende og prioriteres. Samtidig må vi prøve å få til felles forslag mellom G 10 og EU på sensitive produkter. Norge er en aktiv pådriver i dette arbeidet.

Mye hardt arbeid gjenstår og vi vil fortsette arbeidet vårt for å sikre en god WTO-avtale for norsk landbruk. Bare slik kan en få et tilstrekkelig handlingsrom for å følge opp våre målsettinger i landbrukspolitikken.  

7. ”KAMPEN OM MATJORDA”

Kampen om matjorda er kanskje den viktigste av alle kamper (i miljømessig forstand) på lang sikt

• Miljø: dyrka mark er en ikke-fornybar ressurs
• Matvaresikkerhet – det mest grunnleggende for alle samfunn

Dessuten er det å sikre ressursgrunnlaget for kommende generasjoner viktig næringas utviklingsmuligheter på lang sikt.

Det foregår ”et slag” om de knappe jordressursene våre, og nedbyggingen foregår i alt for raskt tempo.

Regjeringens svar er å styrke jordvernpolitikken. Kommunene må bli strengere i planleggingen, og flinkere til å rapportere utviklingen.

Nå er det viktig at kommunene følger opp planen og tenker langsiktig – de må være bevisste sitt ansvar som både planmyndighet og lokal landbruksmyndighet.

På landbruksområdet hindret vi at delingsforbundet ble fjernet i jordloven. Jeg har sendt brev til alle kommuner som gjør at det skal bli vanskeligere å splitte opp landbrukseiendommer.

I Samferdselssektoren er det viktigste instrumentet Nasjonal transportplan, og hvordan man prioriterer og planlegger der. Vi har endret retningslinjene for arbeidet med den neste Nasjonale transportplanen og løftet opp jordvern som et overordnet forhold som man skal ta hensyn til ved planleggingen.  

(Også i forhold til flere konkrete saker kommer engasjementet for jordvern frem. Regjeringen gjorde nøye overveininger av om man skulle endre de vedtatte planene for utbygging av riksveg 2 gjennom Hedmark for å spare mer matjord, men konkluderte til slutt med at saken var kommet for langt (og at den lokale motstanden var for stor.) I Follo har samferdselsministeren bedt om at østre trase blir vurdert (bruker mer skog og bygger ned mindre dyrka mark) i det videre arbeidet med vurdering av E18. )

Flytrafikk og jordvern

FNs klimapanel: Ingen tvil om at klimaendringene er menneskeskapt.

Landbruket i dette området har opplevd å få båndlagt store arealer i mange samferdselsutbygginger. Enormt press på dyrka mark:

• Ny E6 med 4 kjørebaner legger beslag på nær 1000 dekar på strekningen Gardermoen – Moelv. 160 – 200 dekar er fulldyrket/beiter, resten skog
• Ny Rv 2 Kløfta – Kongsvinger legger beslag på ca 1500 dekar – hvorav halvparten er dyrka mark.

Men den aller største utfordringen når det gjelder dyrka mark og økt press i dette området framover mot 2020, er spørsmålet om en 3. rullebane på Gardermoen.

Med dagens kapasitet, er det rom for å doble flytrafikken på Gardermoen.

Det sier seg selv, at med et behov ut over dette, vil det medføre enda sterke press på dyrka mark i området.

Jeg mener at jordvernhensynet må ha prioritet når en skal vurdere om Gardermoen skal vokse enda mer.

FrP og jordvern

På dette området står regjeringen også for en helt annen politikk enn FRP. Vi vil ta ansvar for vern av jordsressursene.

I Nationen 22. januar sier FRPs landbrukspolitiske talsmann:

”Eg har inga forståing for dei som vil stoppe samfunnsutviklinga for å ha eit strengt jordvern.”

Det er rene ord for pengene. Jordvern har null prioritet. Samfunnsutviklingen er et stort dyr som går sin gang, og vi må ikke gjøre noe for å prøve å styre den i den retningen vi ønsker.

8. HØYRESIDAS ALTERNATIV

I FRPs program står det at: ”Støtteordninger og reguleringer må gradvis reduseres, eventuelt kombineres med kompensasjonsordninger som i en periode gir støtte til dem som på en negativ måte blir vesentlig berørt av endringer i landbrukspolitikken”.

Denne gradvise reduksjonen har FRP konkretisert i sitt alternative budsjett for 2007.

Der kutter FRP 6,7 mrd. på jordbruksavtalen. PÅ ETT ÅR. Og så gir de 1 mrd. i kompensasjon til de som avvikler.

I klartekst betyr det at FRP fjerner 2/3 av jordbrukets nettoinntekt over natten.

Det gir unektelig slagordet ”Slipp bonden fri” et hult innhold

Det er rett og slett vanskelig å ta det seriøst. Selv om bønder er selvstendig næringsdrivende, har stor produktivitetsframgang og er vant til å finne nye veier til inntekt, så behandler man ikke en hel sektor på den måten.

FRP kutter i Akershus

For 2007 betyr FRPs alternative budsjett at de vil kutte vel 200 millioner kroner til Akershuslandbruket. (Det inkluderer direkte tilskudd, avløser og LUF)

200 millioner kroner er minus 85.000 kroner pr foretak i Akershus første året med FRP.

Og det er bare budsjett.

Når de så i tillegg får fjernet importvernet, er det selvsagt bare misforstått skvalder å komme trekkende med at skattenivået blir lavere med FRP.

Uten inntekt er det ikke noe å skatte AV.

Men så gir de 1 milliard i omstillingsstøtte til de som slutter. Det skal de ha!

Det er verdt å nevne at de fjerner 500 millioner bare på velferdsordningene. Det betyr i praksis at bortimot halvparten av tilskuddet til helgefri blir borte.

Det er vel fordi FRP mener dere bønder jobber i minste laget.

Så vil kanskje noen si at dette er opposisjonspolitikk. I posisjon vil de være mer ansvarlige, og bli moderert av Høyre.

For det første er Høyre vesentlig mindre enn FRP, og det er jo selvsagt NOE mer moderat å bare kutte 1,8 milliarder, men slik Høyre nå agerer i landbrukspolitikken og i forhold til importvernet – bør høyresidas landbrukspolitiske alternativ framstå som svært lite attraktivt.

9. OPPSUMMERT

Regjeringen vil fortsette sitt arbeid med å sikre et variert landbruk over hele landet.

Dette skjer ikke i løpet av ett år. Landbruket er en langsiktig næring som krever ansvarlige politikere og forutsigbarhet. Vi har begynt, men vi akter å sitte lenge og gi landbruket et løft. Den eneste framtidsrettede landbrukspolitikken er å utvikle næringa i tråd med samfunnets krav til trygg mat, et vakkert kulturlandskap, levende bygder, miljøvennlig produksjon osv.

Dette er et verdivalg om hvordan vi vil at Norge skal utvikle seg og se ut. Vi vil styre utviklingen. Vi mener ikke at utviklingen er et stort stygt dyr som valser i vei og vi slenger etter, etter beste evne.

Jeg ser fram til diskusjonen.

Takk for oppmerksomheten.