Hva gjør Landbruks- og matdepartementet overfor forbrukerne?
Landbruks- og matdepartementet ønsker å ha dialog med forbrukerne og å sikre forbrukerne deltagelse i utformingen av matpolitikken. Departementet vil i 2007 vurdere hvordan kontakten med forbrukerne kan opprettholdes og forbedres, gjennom å legge langsiktige planer for arbeidet med forbrukerpolitikken på matområdet. Departementet er opptatt av å inkludere forbrukersiden i vår nettverksdialog. Det er viktig at forbrukerne har tilgang til den informasjonen de ønsker om maten for å kunne treffe sine valg. Dette kan skje gjennom at departementet har en aktiv holdning til hvilken merking som skal finnes på matvarene og gjennom tilrettelegging av informasjon direkte fra myndigheter til forbruker, f.eks. gjennom Matportalen.no.

Hvordan blir tiltakene i Stortingsmelding Om dyrehold og dyrevelferd fulgt opp?
St. meld. nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd inneholder en rekke tiltak med siktemål å bedre velferden for alle dyr. Det er Mattilsynet som har hovedansvaret for at disse tiltakene blir fulgt opp og gjennomført. Det er et samarbeid med næringen og interesseorganisasjoner på dette området. Arbeidet blir gjennomført etter en prioritering som er satt opp i samråd med de ansvarlige departementer. Et svært viktig tiltak er en fullstendig gjennomgang av dyrevernloven. Landbruks- og matdepartementet tar i samarbeid med Fiskeri- og kystdepartementet sikte på å sende utkast til ny lov om dyrevelferd til høring høsten 2006.

Hva gjør Landbruks- og matdepartementet i forhold til merking av maten?
Merking er et område som berører alle matdepartementene. Mye av regelverket om merking er basert på regelverk som fastsettes i EU. Landbruks- og matdepartementet gir signaler fra forbrukerne videre til Mattilsynet, som deltar i utarbeidelsen av slike regler i EU.

EUs regelverk om merking vil bli revidert i løpet av 2007. Landbruks- og matdepartementet er spesielt opptatt av opprinnelsesmerking og vil arbeide videre med dette temaet også i 2007.

Fører reformen i matforvaltningen til reduserte avgifter og gebyrer for brukerne ?
Ja, reduserte utgifter i Mattilsynet kommer også i 2007 brukerne til gode i form av reduserte avgifter og gebyrer. Effektivisering og reduserte omstillingskostnader fører til en kostnadsreduksjon for næringene på i alt 30 millioner kroner. I tråd med regjeringens Soria Moria-erklæring reduseres andelen brukerfinansiering av Mattilsynets budsjett, fra om lag 65 prosent i 2006 til om lag 63 prosent i 2007.

En rekke godkjenningsordninger med tilhørende gebyrer vil bli avviklet i 2007. Dette vil forenkle etablering av ny virksomhet og slå særlig gunstig ut for de mindre bedriftene.

Det blir også gjort en del tekniske endringer og forenklinger i gebyr- og avgiftssystemet.

Etter de tekniske endringene blir satsene for matproduksjonsavgiftene redusert med om lag seks prosent.

Hva er de nye satsingene for 2007 innenfor Mattilsynets område ?

Mattilsynets budsjett er økt med 10 millioner kroner fordi Mattilsynet må øke innsatsen på en del områder som gir økte kostnader til eksternt tjenestekjøp.

Dette omfatter:

• Prosjekt for bedre sporing av mat
• Styrket kartlegging av E. coli
• Styrket dokumentasjon av fremmedstoffer i sjømat.

Hvordan forholder Jordbruksoppgjøret seg til statsbudsjettet?
Budsjett til gjennomføring av jordbruksavtalen ligger på Landbruks- og matdepartementets budsjett, kap. 1150. Det er en næringsavtale mellom staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Årets avtale ble inngått i mai 2006 og godkjent av Stortinget i juni. Avtalen omfatter bl.a. budsjettutlegg for påfølgende kalenderår, (herunder midler til utviklingstiltak, velferdstiltak og direkte tilskudd som samfunnets betaling for landbrukets produksjon av kollektive goder.) Stortinget ga ved behandling av St.prp. nr. 68 (2005-2006) Landbruks- og matdepartementet fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til avtalen, herunder tiltak som er knyttet til bevilgninger i 2007. Selve bevilgningsvedtakene, som en konsekvens av avtalen, legges fram for Stortinget i St.prp. nr. 1.

Hvordan forholder reindriftsavtaleforhandlingene seg til statsbudsjettet?
Budsjett til gjennomføring av reindriftsavtalen ligger på Landbruks- og matdepartementets budsjett, kap. 1151. Det er en næringsavtale mellom staten og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL). Årets avtale ble inngått i februar 2006 og godkjent av Stortinget i mai. Avtalen omfatter bl.a. budsjettutlegg for påfølgende kalenderår, herunder midler til utviklingstiltak, velferdstiltak og direkte tilskudd. Stortinget ga ved behandling av St. prp. nr. 64 (2005-2006) Landbruks- og matdepartementet fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til avtalen, herunder tiltak som er knyttet til bevilgninger i 2007. Selve bevilgningsvedtakene, som en konsekvens av avtalen, legges fram for Stortinget i St.prp. nr. 1.

Hvordan blir den fylkesvise fordelingen av BU-midlene fastsatt?
Fordelingen av de fylkesvise bygdeutviklingsmidlene fastsettes av Landbruks- og matdepartementet ved årsskiftet.

Blir det mer penger til næringsutvikling i 2007 enn i 2006?
Rammen for de fylkesvise bygdeutviklingsmidlene er økt med 45 millioner kroner og Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon er redusert med 15 millioner kroner, i tillegg er det mindre endringer i de øvrige postene til næringsutvikling i landbruket. Samlet sett er det en styrking av innsatsen rettet mot næringsutvikling innen og i tilknytning til landbruket.

Hva gjør landbruks- og matdepartementet for å styrke Norge som turistnasjon?
Landbruks- og matdepartementet bidrar til å hindre gjengroing og holde landskapet åpent og attraktivt for turister. I tillegg finansierer Landbruks- og matdepartementet et utviklingsprogram for det grønne reiselivet i Norge. Utviklingsprogrammet skal blant annet støtte markedsføringstiltak som skal medvirke til større turisttrafikk i Norge. Landbruks- og matdepartementet har også støtteordninger forvaltet av Innovasjon Norge som skal støtte opp under bedriftsetablering innenfor reiselivsnæringene.

Hvordan kan en bli tildelt midler som Landbruks- og matdepartementet disponerer til verdiskaping i tilknytning til landbruket?
Kommunen er førstelinjetjeneste for verdiskapingssaker knyttet til landbruket. Midlene forvaltes for det meste av Innovasjon Norge og Fylkesmannen. Kommunen, Fylkesmannen og Innovasjon Norge kan alle yte rådgiving i næringsutviklingssaker.

Hva gjør Landbruks- og matdepartementet for å øke forbruket av økologisk mat i Norge?
Landbruks- og matdepartementet arbeider for å øke tilbudet av, og tilgjengeligheten til, økologiske matvarer i butikker. Landbruks- og matdepartementet arbeider med informasjonskampanjer som har til mål å bevisstgjøre forbrukerne i forhold til valg av økologisk mat. Landbruks- og matdepartementet arbeider for å øke forbruk av økologisk mat i forbindelse med matservering det offentlige er engasjert i.

Kva er føremålet med å opprette eit globalt frøhvelv på Svalbard?
Regjeringa har i 2006 vedteke å etablere Svalbard globale frølager, som skal vere eit spesialbygd fryselager med lagring av dublettar av frø frå frøsamlingar frå heile verda. Dette er eit sikringstiltak, retta inn mot å ta vare på det biologiske mangfaldet i landbruket, spesielt matvekstar av stor verdi for matforsyninga. Lokaliseringa til Svalbard er eigna på grunn av permafrost, stabile politiske forhold og god infrastruktur i eit vitskapleg miljø. Det er lagt inn framlegg om løyvingar til oppstart og drift av Svalbard globale frølager som skal stå ferdig hausten 2007, i eit samarbeid mellom Utanriksdepartementet, Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Staten ved Landbruks- og matdepartementet skal eige dette, medan Nordisk genbank får ansvar for dagleg drift og den faglege verksemda. Frøa som blir lagde inn er deponerte av eigarinstitusjonane, som sjølv dekkjer kostnadene til innlegginga. Løyvinga i statsbudsjettet dekkjer kostnader gjennom heile året til planlegging og oppstart av den faglege verksemda og drift av anlegget i om lag fire månader. Statsbygg har ansvar for sjølve bygginga, og Utanriksdepartementet vil også bidra til finansieringa med eit eingongsbeløp til etableringa.

Hva gjør regjeringen i forhold til rasfaren ved Åkneset i Stranda kommune?
Det er foreslått å øke bevilgningen til sikringstiltak over statens naturskadeordning med 10 millioner kroner til fortsatt undersøkelser og overvåking av Åkneset og Hegguraksla; to skredfarlige områder i Stranda og Norddal kommuner i Møre og Romsdal.

For befolkningen langs Storfjorden er det viktig at det etableres et tilfredsstillende overvåkings- og beredskapssystem som muliggjør varsling i forkant av et eventuelt fjellskred med påfølgende flodbølger.

Kommunene har ansvar for sikringstiltak overfor egen befolkning.

Utfordringene som kommunene her står overfor er så krevende både med hensyn til kompetanse og økonomi at de er avhengig av statlig medvirkning. Dette er bakgrunnen for at staten i perioden 2004-2006 har bevilget over 54 millioner kroner til dette prosjektet som til nå har fått nær 100 prosent av utgiftene dekket av staten. Normalt dekker det statlige tilskuddet til sikringstiltak 75 prosent av utgiftene.

Hvor stor er den jordbruksbaserte matvaresektoren?
Med en omsetning på mer enn 100 milliarder kroner og mer enn 100.000 utførte årsverk, utgjør den jordbruksbaserte matvaresektoren og matvareindustrien en av Norges største av industrigrener.