Oppsummering av utenriksministerens innlegg på konferansen om tjenester i WTO, 26. juli 2008

Utenriksminister Jonas Gahr Støre holdt det norske innlegget med utgangspunkt i disse punktene:

• Innledningsvis pekte Utenriksministeren på at tjenester spiller en svært viktig rolle i økonomisk utvikling, både for i-land og for u-land. Norge har høye ambisjoner for tjenesteforhandlingene i WTO, og for Norge er det viktig å finne en balanse mellom et ambisiøst resultat og ivaretakelsen av legitime politiske målsettinger hos u-land, særlig de fattigste landene. Utenriksministeren hilste derfor velkommen enigheten om at de minst utviklede landene, de såkalte MUL-landene, kan få spesielle fordeler i internasjonal tjenestehandel. Norge har spilt en hovedrolle i dette arbeidet.
• Utenriksministeren viste til at Norge allerede på WTOs ministerkonferanse i Hong Kong i 2005, som det eneste landet, trakk alle sine krav på tjenester rettet mot MUL-landene. Etter dette er det ikke blitt rettet noen kollektive krav mot disse landene. Han understreket også at hvert land må ha muligheten til å bestemme hvordan de organiserer sine offentlige tjenester.
• WTO avtalen om handel med tjenester (GATS-avtalen) tillater en høy grad av fleksibilitet, både når det gjelder hva slags regelverk landene kan ha, og i forhold til forpliktelser om markedsadgang.
• Utenriksministeren pekte på at de fleste land allerede har liberalisert sin handel med tjenester i større grad enn det de har forpliktet seg til i GATS-avtalen, og at dette gapet har økt siden Uruguayrunden som ble avsluttet 1994. Han mente derfor at denne konferansen ga en mulighet til å modernisere det internasjonale rammeverket for handel med tjenester, ved at medlemmene tar større og bredere forpliktelser i tråd med sine nasjonale utviklingshensyn.

Utenriksministeren ga følgende signaler om hvilke forbedringer det norske tjenestetilbudet kan inneholde:

• I utformingen av de norske signalene hadde Norge lagt spesiell vekt på krav fra utviklingsland, inklusive krav fra MUL-landene.
• Utenriksministeren minnet først om at Norge allerede har fremlagt et omfattende tilbud tidligere i forhandlingene.
• Utenriksministeren viste til den vekt mange u-land har lagt på muligheten til at utenlandske tjenesteytere får utføre midlertidige oppdrag i andre land (såkalt leveringsmåte 4). Han pekte på at et godt resultat på dette området ville bidra i stor grad til å gjøre Doha-runden til en ekte utviklingsrunde. Norge ville derfor signalisere bedringer i sitt tilbud når det gjelder slike midlertidige tjenesteytere fra andre land, samt på noen grensekryssende tjenester av spesiell interesse for u-land, for eksempel internettbaserte forretningstjenester (de såkalte leveringsmåter 1 & 2).
• Nærmere bestemt signaliserte Norge at vi er rede til å bedre våre forpliktelser når det gjelder:
• Selvstendige oppdragstagere (Independent Professionals);
• Kontraktsbaserte tjenesteytere (Contractual service suppliers)
• praktikanter (såkalte ”trainees”) og installatører.
• Videre kan Norge foreta en del tekniske forbedringer når det gjelder:
  o Leveringsmåte 1 for regnskaps- og bokføringstjenester,
  o Fjerne enkelte eierskapsbegrensninger i finansielle tjenester
  o Utvide tjenestetilbud relatert til transport
  o Datarelaterte tjenester

Alt dette ligger innenfor eksisterende norsk regelverk.

Utenriksministeren ga følgende signaler om hvor Norge trenger positive signaler fra andre

• Det ble redegjort for at de norske prioriterte sektorene er skipsfartstjenester, energitjenester, telekom-tjenester og finansielle tjenester.
• På skipsfartstjenester er vi særlig opptatt av at bestevilkårsprinsippet (MFN), som er en grunnstein i WTO og GATS, også trer i kraft for skipsfartssektoren. o Når det gjelder energitjenester gjentok utenriksministeren at kravet på energitjenester ikke berører eierskap til energiressurser, som tilhører hvert medlems suverene rettigheter, og ligger klart utenfor omfanget av GATS.
  o Når det gjelder telekom-tjenester er det en norsk interesse at medlemmer forplikter seg til det såkalte referansepapiret for telekommunikasjonstjenester.
  o På finansielle tjenester ble det slått fast at den norske interessen knytter seg til grensekryssende risikoforsikringstjenester innen skipsfarts- og energisektorene, samt store kommersielle risikoforsikringer.