§ 1 - Stiftelsen Nasjonalmuseet for kunst - forholdet til offentlighetsloven

Saksnummer: 2004/01233 EO MHG/GA

 

Dato: 20.01.2004

 

Stiftelsen Nasjonalmuseet for kunst - forholdet til offentlighetsloven

1. Vi viser til brev 30. juli 2003, med vedlegg fra Nasjonalmuseet for kunst. I brevet bes Lovavdelingen vurdere om stiftelsen Nasjonalmuseet for kunst omfattes av lov 19. juni 1970 nr. 69 om offentlighet i forvaltningen(offentlighetsloven). Vi beklager sterkt at vi ikke har svart tidligere.

Lovavdelingen forela saken for Kultur- og kirkedepartementet ved brev 8. september 2003. I brev 22. september 2003 ga Kultur- og kirkedepartementet uttrykk for at Nasjonalmuseet for kunst ikke er omfattet av offentlighetsloven. Det ble vist til at Nasjonalmuseet for kunst er en kulturinstitusjon, og at stiftelsen ble opprettet for å være uavhengig statlig styring.

2. Spørsmålet er om Nasjonalmuseet for kunst må anses for å være et ”forvaltningsorgan”, jf. offentlighetsloven § 1 første ledd første punktum. Etter loven § 1 første ledd annet punktum skal ”ethvert organ for stat eller kommune” regnes som forvaltningsorgan.

Nasjonalmuseet for kunst er organisert som stiftelse. Stiftelsen er opprettet av Staten ved Kultur- og kirkedepartementet. Det fremgår av stiftelsesdokumentet at stiftelsen grunnkapital er skutt inn av staten. Det første styret i stiftelsen er oppnevnt av staten. I fremtiden skal fem av medlemmene i stiftelsens styre oppnevnes av et valgorgan, mens de to resterende medlemmene skal oppnevnes av de ansatte, jf. vedtektene § 6. Valgorganet skal ha syv medlemmer, hvorav tre utpekes av staten, jf. vedtektene § 6.

Utgangspunktet er at virksomheter som er organisert som selvstendige rettssubjekter ikke omfattes av offentlighetsloven, jf. Ot. prp. nr. 4 (1981-82) side 7 og 46.

Hvordan virksomheten rettslig sett er organisert, er likevel ikke uten videre avgjørende. Det er både i teori og praksis lagt til grunn at spørsmålet om offentlighetsloven kommer til anvendelse på et selvstendig rettssubjekt som i det vesentlige eller fullt ut er eid av eller opprettet av det offentlige, må avgjøres på grunnlag av en konkret helhetsvurdering, med mindre spørsmålet er løst i eller i medhold av lov. I denne helhetsvurderingen må det blant annet legges vekt på virksomhetens art, graden av økonomisk og organisatorisk tilknytning til det offentlige, om virksomheten har faktisk eller rettslig monopol og i hvilken grad selskapet er et redskap for offentlig politikk, jf. St. meld. nr. 32 (1997-98) Om offentlighetsprinsippet i forvaltningen side 41.

3. At stiftelsen Nasjonalmuseet for kunst er opprettet med offentlige midler, at den forvalter det offentliges eiendom og at det alt vesentlige av driftsinntektene består av overføringer fra det offentlige, trekker i retning av at offentlighetsloven bør gjelde for stiftelsen.

4. På den annen side taler aktiviteten ved Nasjonalmuseet for kunst med styrke for at offentlighetsloven ikke gjelder. Etter vedtektene § 2 er stiftelsens kjerneoppgaver knyttet til innsamling, dokumentasjon og bevaring av billedkunst m.m., forsknings- og utviklingsarbeid innenfor institusjonens arbeidsoppgaver og formidling av billedkunst, arkitektur, kunsthåndverk og design. Dette er en form for aktivitet som ligger et stykke fra tradisjonell forvaltningsvirksomhet.

5. Stiftelsen av Nasjonalmuseet for kunst har bakgrunn i en generell offentlig målsetning om å styrke formidlingen av bildekunst, kunsthåndverk, arkitektur og design, jf. St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014 s. 153-54. Nasjonalmuseet for kunst har imidlertid fått en stor grad av frihet og selvstendighet i arbeidet med å nå disse målsetningene. At institusjonen skulle ha faglig frihet og fleksibilitet utgjorde nettopp bakgrunnen for at Nasjonalmuseet for kunst ble organisert som stiftelse, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2002-2003) punkt 3.1.4.1.

Etter stiftelsens vedtekter har staten således ingen formell kontroll over driften av stiftelsen. Driften forestås av styret og en daglig leder som ansattes av styret, jf. vedtektene §§ 4 og 5. Staten har etter vedtektene § 6 bare rett til å utpeke et mindretall av medlemmene i valgorganet som velger flertallet av styremedlemmene i stiftelsen. I forbindelse med økonomiske overføringer kan riktignok staten øve innflytelse gjennom tilsagnsbrevene. Men siden formålet med den valgte organisasjonsform er å sikre uavhengighet, legger vi til grunn at staten i liten grad vil bruke denne muligheten til å øve innflytelse. Vi viser her til at Kultur- og kirkedepartementet i brevet 22. september 2003 har gitt uttrykk for at ”de føringer som legges gjennom tilsagnsbrevet, skal av prinsipielle årsaker kun være generelle, slik at stiftelsen har det overordnete ansvaret for og den daglige kontroll med sin egen økonomi”. 

Den store graden av frihet og selvstendighet Nasjonalmuseet for kunst har, er et tungtveiende moment i retning av at offentlighetsloven ikke gjelder.

6. Lovavdelingen antar etter dette at Nasjonalmuseet for kunst ikke omfattes av offentlighetsloven.

Til toppen