§ 12-14 Foreleggelse av mindre planendringer til kommunestyret

Det følger av pbl. § 12-14 første ledd at de samme bestemmelsene som gjelder for utarbeiding av ny plan også gjelder ved endring av plan. Bl.a. vil bestemmelsen om rett til foreleggelse av beslutninger for kommunestyret i pbl. § 12-11 siste punktum (private planforslag) også gjelde ved endring av plan.

I pbl. § 12-14 andre og tredje ledd er det gitt unntak for visse saksbehandlingsregler når det gjelder planendringer som i liten grad vil påvirke gjennomføringen av planen for øvrig, ikke går utover hovedrammene i planen og heller ikke berører hensynet til viktige natur- og friluftsområder. I slike tilfeller skal saken ikke sendes på høring og offentlig ettersyn iht. pbl. 12-9 og § 12-10, men forelegges berørte myndigheter, eierne og festerne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket og andre berørte, som skal gis anledning til å uttale seg, jf. pbl. § 12-14 tredje ledd. Det er i pbl. § 12-14 andre og tredje ledd ikke gitt unntak for adgangen til foreleggelse for kommunestyret i pbl. § 12-11 siste punktum.

Forutsetningen for at pbl. § 12-14 andre ledd skal få anvendelse er at kommunestyret har delegert myndigheten til å treffe planvedtak til underliggende organ. Dette utelukker imidlertid ikke at kommunestyret, som øverste planmyndighet, fortsatt skal ha overordnet kontroll.

Etter deres oppfatning gir ikke pbl. § 12-11 forslagstiller noen rett til å kreve at planforslaget blir forelagt for kommunestyret til vedtakelse dersom planutvalget etter gjennomført varsling iht. pbl. § 12-14 tredje ledd, ikke vil innstille på planvedtak. Dere mener at det kun er beslutningen om at planen ikke skal sendes på høring og offentlig ettersyn som kan bringes inn for kommunestyret etter § 12-11 siste punktum. Etter deres oppfatning innebærer det å fremme en plan, kun å sende planforslaget på høring og offentlig ettersyn.

Etter departementets vurdering er dette ikke en riktig tolkning av loven. Departementet legger til grunn at når det i pbl. § 12-11 tredje punktum står følgende: «Finner ikke kommunen grunn til å fremme forslaget …», omfatter dette både avgjørelsen knyttet til å sende saken på høring og offentlig ettersyn og avgjørelsen knyttet til hvorvidt saken skal legges fram for kommunestyret etter at høringen er gjennomført, jf. pbl. § 12-12.

Retten til foreleggelse etter § 12-11 siste punktum er gitt fordi forslagsstiller ikke har klagerett på beslutning om ikke å fremme planforslaget. Det er altså en sikkerhetsventil som skal sikre en overordnet kontroll av et spørsmål som kan være viktig for forslagsstilleren. Behovet for en slik sikkerhetsventil gjør seg også gjeldende ved såkalt «mindre planendringer».

Dette innebærer følgelig at dersom kommunen (rådmannen eller planutvalget) etter gjennomført varsling iht. reglene i pbl. § 12-14 tredje ledd, ikke vil innstille på eller vedta planendringen, så er dette en beslutning som kan forelegges for kommunestyret forutsatt at endringsforslaget er i samsvar med kommuneplanens arealdel eller områderegulering, jf. pbl. § 12-11 siste punktum.

Retten til foreleggelse av forslag til planendringer vil kun gjelde et konkret planforslag som oppfyller de vanlige reglene for fremstilling av planforslag gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, dvs. med plankart og planbestemmelser. Vi viser i denne sammenheng også til kravene til planforslag i § 6 i forskrift om behandling av private forslag til detaljregulering etter plan- og bygningsloven (FOR-2017-12-08-1950).