§ 122 b - Oppbevaring av skyldnerens regnskaper etter konkursens avslutning

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Saksnummer: 2004/00933

 

Dato: 16.01.2004

EP VIL

   

 

Oppbevaring av skyldnerens regnskaper etter konkursens avslutning

Vi viser til brev 22. mai 2003 der det reises spørsmål om forholdet mellom konkursloven § 122 b og plikten til å oppbevare regnskapsmateriale etter regnskapsloven. 

Vi beklager at det har tatt så lang tid å besvare henvendelsen.

Det følger av lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven 1998) § 10-2 annet punktum at det er valgfritt for de regnskapspliktige å følge bokføringsreglene i lov 13. mai 1977 nr. 35 om regnskapsplikt m.v. (regnskapsloven 1977) kapittel 2, eller reglene i regnskapsloven 1998 kapittel 2.

Lovavdelingen antar at bestemmelsen i konkursloven § 122 b ikke gjør inngrep i plikten som en personlig konkursskyldner har til å oppbevare regnskapene etter regnskapsloven 1977 § 11 og regnskapsloven 1998 § 2-7.

Ordlyden i § 122 b sier ikke noe om forholdet mellom bostyrerens makuleringsadgang og skyldnerens oppbevaringsplikt etter konkursen. Bestemmelsen setter som vilkår for makulering kun at bostyreren finner at regnskapsmaterialet ikke lenger har betydning for bobehandlingen, og at skyldneren, påtalemyndigheten og skatte- og avgiftsmyndighetene skal varsles med tilbud om å overta regnskapsmaterialet innen en rimelig frist.

Konkursloven § 122 b ble innført ved lov 3. september 1999 nr. 72. Forarbeidene tyder på at hensikten med bestemmelsen først og fremst har vært å regulere situasjonen i de tilfellene der skyldneren opphører å eksistere som rettssubjekt etter konkursen, slik det er for aksjeselskaper. Det heter i Ot. prp. nr. 26 (1998-99) på s. 88:

”At plikten til å oppbevare regnskapene fortsatt påhviler konkursskyldneren etter at konkursen er avsluttet, skaper i og for seg ingen problemer hvis skyldneren er en fysisk person. Regnskapene kan da leveres tilbake til skyldneren når konkursen er avsluttet, og det er skyldneren som vil ha ansvaret for at materialet blir oppbevart i samsvar med regnskapslovgivningen. Det synes også å være akseptert at oppbevaringsplikten på tilsvarende måte påhviler hver enkelt deltaker i et selskap med ubegrenset ansvar, f eks et ansvarlig selskap. Problemene oppstår først og fremst hvor konkursskyldneren er et selskap med begrenset ansvar, typisk aksjeselskapene. I disse tilfellene vil skyldneren som rettssubjekt opphøre å eksistere i og med konkursen(...)”

På s. 242 i proposisjonen under spesialmerknadene til § 122 b heter det at ”For øvrig nevnes at privatpersoner som går konkurs kan ha plikt til å oppbevare regnskapsmaterialet også etter konkursens avslutning i henhold til regnskapsloven 17 juli 1998 nr 56 § 2-7.”

Denne uttalelsen må etter Lovavdelingens syn forstås slik at konkursloven § 122 b ikke gjør noe inngrep i plikten etter regnskapsloven 1977 § 11 eller regnskapsloven 1998 § 2­7 som en personlig skyldner eventuelt har til å oppbevare regnskapene i 10 år etter regnskapsårets slutt.

Regnskapsloven 1977 § 11 og regnskapsloven 1998 § 2-7 gjør etter ordlyden ikke unntak fra oppbevaringsplikten etter at den regnskapspliktige er konkurs. Plikten til å oppbevare regnskapsopplysninger er bl.a. begrunnet i kontrollhensyn, endringsadgangen etter skatte- og avgiftsreglene og strafferettslige foreldelsesregler. Utvalget som utredet nye bokføringsbestemmelser, ”Underutvalget”, mente at oppbevaringsbestemmelsen i regnskapsloven 1998 også skulle gjelde etter konkurs, jf. Ot. prp. nr. 42 (1997-98) Om lov om årsregnskap m.v. s. 71. Spørsmålet er ellers ikke kommentert i Ot. prp. nr. 42 (1997-98). Det samme synspunktet er lagt til grunn i Handleland/Schwenke, kommentarutgave til regnskapsloven 1977, 1993 s. 55. Konkursrådet uttaler også i sin bok ”Konkurs i praksis” på s. 19 at oppbevaringsplikten etter regnskapsloven 1998 gjelder også etter at skyldneren har gått konkurs, og at oppbevaringsplikten også gjelder regnskapsmateriale som under konkursbobehandlingen er utlevert til bostyreren.

Konklusjonen må derfor etter Lovavdelingens syn være at bestemmelsen i konkursloven § 122 b ikke griper inn i den regnskapspliktiges plikt til å oppbevare regnskapsmaterialet etter regnskapsloven 1977 eller regnskapsloven 1998. Etter konkursloven § 122 b skal bostyreren gi varsel til blant annet skyldneren før regnskapsmaterialet eventuelt blir makulert. Den regnskapspliktige skal i slike tilfeller henvende seg til bostyreren for å få utlevert regnskapsmaterialet, slik at oppbevaringsplikten kan ivaretas.

Vi nevner ellers at den regnskapspliktige kan søke dispensasjon fra oppbevaringsplikten, eller søke om kortere oppbevaringstid, i medhold av regnskapsloven 1977 § 11 annet ledd. Slik dispensasjon kan være aktuell i konkurstilfellene.