§ 13 - Taushetsplikt knyttet til opplysninger om tilbakekall av autorisasjon som helsepersonell

Saknr 201007696 EO KG/GUH
Dato: 19.01.2011

 

Taushetsplikt knyttet til opplysninger om tilbakekall av autorisasjon som helsepersonell

Vi viser til Helse- og omsorgsdepartementets brev 20. mai 2010. I brevet bes det om Lovavdelingens syn på hvorvidt opplysninger om tilbakekall av autorisasjon som helsepersonell, samt opplysninger om bakgrunnen for tilbakekallet, er underlagt taushetsplikt etter forvaltningsloven i tilfeller hvor vedkommende helsepersonell senere har fått autorisasjonen tilbake. I det følgende vurderer vi dette spørsmålet på generelt grunnlag, det vil si uavhengig av den konkrete saken som er bakgrunnen for henvendelsen hit.

Etter forvaltningsloven 13 første ledd nr. 1 er opplysninger om «noens personlige forhold» underlagt taushetsplikt. Lovavdelingen har i uttalelse 8. juli 2005
(JDLOV-2005-3575) lagt til grunn at selve opplysningen om at en person har fått tilbakekalt eller suspendert sin autorisasjon som helsepersonell, jf. helsepersonelloven §§ 57 og 58, ikke er underlagt taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1. For opplysninger om bakgrunnen for suspensjonen eller tilbakekallet ble spørsmålet om taushetsplikt antatt å bero på hva slags forhold det dreide seg om. Tilsvarende standpunkter synes Sivilombudsmannen å ha inntatt i sak gjengitt i årsmeldingen for 2006 på s. 126 (Somb-2006-28), vedrørende tap av autorisasjon som psykolog.

Spørsmålet blir etter dette om en opplysning om suspensjon eller tilbakekall av autorisasjon likevel må anses underlagt taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1 dersom vedkommende helsepersonell i mellomtiden har fått autorisasjonen tilbake. Vi har vanskelig for å se at det er rettskildemessige holdepunkter for en slik tolkning. Begrepet «noens personlige forhold» i § 13 første ledd nr. 1 gir anvisning på en grensedragning mellom det som tilhører henholdsvis den offentlige og den private sfære. I visse tilfeller åpner forvaltningsloven for at opplysninger som i utgangspunktet må anses å gjelde «noens personlige forhold», likevel ikke skal anses underlagt taushetsplikt, jf. § 13 a nr.1 og 3. Derimot inneholder forvaltningsloven ingen bestemmelser som går ut på at opplysninger som i utgangspunktet ikke er underlagt taushetsplikt, på grunn av en senere utvikling likevel skal anses å gjelde «noens personlige forhold» i relasjon til § 13 første ledd nr. 1. Et slikt tolkningsresultat ville også gi et nokså tilfeldig vern for den opplysningen angår, fordi allmennheten i mellomtiden gjerne vil ha hatt full anledning til å gjøre seg kjent med opplysningen på lovlig vis, for eksempel gjennom å begjære innsyn i offentlige dokumenter hvor opplysningen er inntatt.

Helse- og omsorgsdepartementet har i henvendelsen hit vist til at det å gi potensielle arbeidsgivere opplysninger om tidligere suspensjon eller tilbakekall av autorisasjon i praksis kan ha negative konsekvenser for vedkommende helsepersonells jobbmuligheter. Til dette bemerkes at forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1 primært har til formål å hindre at følsomme opplysninger om det som hører privatlivet til, blir gjort kjent for uvedkommende. I den grad en opplysning er underlagt taushetsplikt etter § 13 første ledd nr. 1, vil dette som utgangspunkt også være til hinder for at forvaltningen utleverer opplysningen til potensielle arbeidsgivere. Å ivareta den enkeltes muligheter til sysselsetting kan neppe i seg selv anses som et sentralt hensyn ved tolkningen av forvaltningslovens regler om taushetsplikt. I denne forbindelse nevner vi at både arbeidsmiljøloven § 13-4 og likestillingsloven § 4 tredje ledd nedsetter forbud mot innhenting av visse opplysninger om arbeidstakeren i forbindelse med ansettelse.

Vi antar på denne bakgrunn at opplysninger om suspensjon eller tilbakekall av autorisasjon som helsepersonell ikke er undergitt taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1, heller ikke der vedkommende senere har fått autorisasjonen tilbake.

For ordens skyld minner vi om at det at en opplysning ikke er undergitt taushetsplikt, ikke innebærer at den trenger å gis ut utover det som følger av offentleglova eller annet regelverk om opplysningsplikt.

Til toppen