§ 13 - Vedrørende begjæring om innsyn i telefaks fra Kværner ASA

Saksnummer: 2003/07631 EO HI/MHG

Dato: 14.10.2003

 

Vedrørende begjæring om innsyn i telefaks fra Kværner ASA

Vi viser til brev 7. oktober 2003 fra Nærings- og handelsdepartementet (NHD), mottatt her per telefaks 10. oktober. I brevet bes det om at Lovavdelingen vurderer om en telefaks 23. september 2001 fra Kværners ASAs daværende styreformann til Statsministerens kontor skal eller kan unntas fra offentlighet. Etter anmodning fra Nærings- og handelsdepartementet besvares henvendelsen direkte til Statsministerens kontor med kopi til NHD.

I NHDs notat 3. oktober 2003 til Statsministerens kontor, anbefaler NHD at det ikke gis innsyn i telefaksen. Anbefalingen synes å bygge på at telefaksen inneholder taushetsbelagte næringsopplysninger, jf. offentlighetsloven § 5 a jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2.

Etter offentlighetsloven § 5 a første ledd skal opplysninger som er undergitt taushetsplikt unntas fra offentlighet. I utgangspunktet vil det bare være adgang til å unnta de enkeltopplysninger i et dokument som er taushetsbelagte. De øvrige deler av dokumentet vil være offentlige, med mindre disse delene alene gir et åpenbart misvisende bilde av innholdet eller de unntatte opplysninger utgjør den vesentligste del av dokumentets innhold, jf. offentlighetsloven § 5 a annet ledd første punktum.

Grunnlaget for en mulig taushetsplikt må i dette tilfellet finnes i forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2, som oppstiller taushetsplikt for opplysninger om

”tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår.”  

Bestemmelsen stiller krav både til opplysningens art og til den eventuelle virkningen av at opplysningen gis ut. Det må for det første dreie seg om det som med en samlebetegnelse kan betegnes som næringsopplysninger. Dette vil for eksempel omfatte opplysninger om virksomhetens avtaler, virksomhetens økonomiske situasjon og kontakt med myndighetene. For det annet kreves det at det må ha ”konkurransemessig betydning” for virksomheten at de aktuelle opplysningene hemmeligholdes. Det er her den sentrale begrensningen i taushetsplikten ligger. Denne begrensingen innebærer at det bare vil foreligge taushetsplikt i den utstrekning offentlighet omkring opplysningene kan føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for bedriften, enten direkte eller ved at konkurrenter utnytter opplysningene. Det avgjørende er om opplysningene etter sin art kan ha en slik skadevirkning, ikke hvordan den konkrete mottageren vil bruke opplysningene.

Det har ikke konkurransemessig betydning å holde hemmelig opplysninger som er alminnelig kjent eller tilgjengelig andre steder. I den grad de aktuelle opplysningene for eksempel fremgår av offentlige tilgjenglige regnskaper, børsmeldinger, rapporter eller lignende, vil opplysningene ikke kunne unntas fra offentlighet. I advokat Vidar Strømmes e-post 6. oktober 2003 opplyses det at Kværners problemer er omhandlet i to emisjonsdokumenter fra høsten 2001 og er behandlet av et granskingsutvalg. Vi har ikke hatt anledning til å undersøke de dokumenter advokat Strømme viser til, men understreker at opplysningene i telefaksen ikke vil være underlagt taushetsplikt i den utstrekning tilsvarende opplysninger fremgår av de  nevnte dokumenter.

Selv om det dreier seg om opplysninger som ikke er alminnelig kjent eller tilgjengelig andre steder, vil ikke taushetsplikten omfatte enhver næringsopplysning som direkte eller indirekte vil kunne påføre virksomheten et økonomisk tap ved offentliggjøring.

Kjerneområdet for taushetsplikten er opplysninger som andre kan bruke på tilsvarende måte i sin egen virksomhet, for eksempel opplysninger om produksjonsmetoder og nye produkter som er under utvikling. Telefaksen inneholder ingen opplysninger som er av en slik karakter at de faller innunder dette kjerneområdet.

Også næringsopplysninger som kan føre til skade av konkurransemessig art på annen måte enn ved at andre bruker opplysningene på tilsvarende måte, kan etter omstendighetene være undergitt taushetsplikt. Dette kan for eksempel gjelde opplysninger om avtaler og om innholdet i disse, dersom andre kan bruke disse opplysningene til å erobre en forretningsforbindelse eller ta markedsandeler fra virksomheten, eller dersom opplysninger om pris og andre avtalevilkår kan skade virksomhetens posisjon i fremtidige avtaleforhandlinger. Vi kan ikke se at offentliggjøring av de opplysningene i telefaksen som gjelder avtalen mellom Kværner ASA og Stena AB, vil kunne skade Kværner ASA på en måte som er relevant i forhold til spørsmålet om det foreligger taushetsplikt. Vi viser særlig til at de aktuelle opplysningene gjelder forhold som ligger over to år tilbake i tid, og at det i telefaksen ikke fremgår andre opplysninger om avtalen enn at den gjelder boreriggen STENA DON, avtalt pris og at avtalen er betinget av Statoil ASAs godkjennelse.

Generelle opplysninger om en virksomhets økonomiske stilling, er som det klare utgangspunkt ikke undergitt taushetsplikt. For at opplysninger om økonomiske forhold skal være taushetsbelagte, må det normalt kreves at opplysningene er mer detaljerte, enten slik at opplysningene avslører forhold som andre kan dra nytte av, eller slik at de svekker virksomhetens posisjon, for eksempel i forhandlinger, ut over det som følger av redusert tillit på grunn av kunnskap om at virksomheten har en generelt kritisk økonomisk stilling. Opplysningene i telefaksen gir et generelt bilde av selskapets økonomiske stilling, og disse opplysningene er derfor ikke taushetsbelagte selv om de ikke skulle være alminnelig kjent eller tilgjengelig andre steder, jf. ovenfor.

Opplysninger om en virksomhets kontakt med offentlige myndigheter er som hovedregel ikke undergitt taushetsplikt. Også for slike opplysninger må det kreves fare for skadevirkninger for virksomheten i form av en mer konkret svekket posisjon eller at andre kan dra nytte av opplysningene. Vi kan ikke se at dette gjør seg gjeldende for opplysningene i telefaksen.

Etter dette antar vi at telefaksen ikke inneholder noen opplysninger som er undergitt taushetsplikt. Siden vi heller ikke kan se at det finnes andre unntaksgrunnlag, må det etter Lovavdelingens vurdering gis innsyn i telefaksen.