§ 14-2 - Spørsmål om allmennhetens innsynsrett etter tvisteloven

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Saknr 200903349
Dato 11.09.2009

Spørsmål om allmennhetens innsynsrett etter tvisteloven


Vi viser til brev 5. mai 2009 om forståelsen av reglene om allmennhetens innsynsrett i dokumenter i sivile saker.

1. Gjennomføringen av innsynsretten
Allmennhetens innsynsrett er regulert i tvisteloven § 14-2. Bestemmelsen slår fast hovedregelen om at allmennheten både har rett til innsyn i rettens avgjørelser og rettsbøkene, og i det materialet som er lagt frem for retten og som den kan bygge sin avgjørelse på.

Praktiseringen av innsynsretten i tvisteloven § 14-2 er nærmere utdypet i forskrift 6. juli 2001 nr. 757 om offentlighet i rettspleien § 9 som lyder:

”Enhver som har krav på utskrift av en rettsavgjørelse eller som har rett til innsyn i saksdokumenter i sivile tvister etter tvisteloven § 14-2 til § 14-4, skal på anmodning få tilsendt utskrift via post, telefaks, elektronisk post eller liknende.”

Etter vår mening fremgår det klart av ordlyden at bestemmelsen også regulerer gjennomføringen av innsyn i andre saksdokumenter enn rettsavgjørelser, som allmennheten har rett til innsyn i. I motsatt fall ville passusen ”eller som har rett … til etter § 14-4” ikke hatt mening. At denne siden av bestemmelsen ikke er reflektert i merknadene, kan ikke tillegges avgjørende betydning i motsatt retning.

2. Tidspunktet for allmennhetens rett til innsyn
Tidspunktet for allmennhetens innsynsrett i bevis er regulert i tvisteloven § 14-5. Hovedregelen er at rett til innsyn inntrer etter hvert som dokumentene kommer inn til retten.

For så vidt gjelder tidspunktet for rett til innsyn i skriftlige bevis, er dette særskilt regulert i tvisteloven § 14-5 første ledd annet punktum som lyder:

”Det kan likevel ikke kreves innsyn i et bevis før det er påberopt på en måte som er nevnt i § 14-2 annet ledd bokstav c.”

Av forarbeidene til tvisteloven § 14-5 fremgår det at et skriftlig bevis skal anses som ”påberopt” under muntlige forhandlinger når det er ”gjennomgått” i henhold til regelen i tvisteloven § 26-2, jf. Ot.prp. nr. 51 (2004-2005) Om lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) side 415.  Tvisteloven § 26-2 første punktum bestemmer at dokumentbevis føres ved at beviset gjennomgås, og at ”det som er viktig påpekes.” På side 466 fremgår videre at dokumentbevis kan leses opp helt eller delvis, eller føres gjennom en omtale av hva som er det sentrale ved dokumentet. Disse formene for gjennomgåelse blir dermed også det tidsmessige utgangspunktet for når innsynsretten kan kreves gjennomført. Utgangspunktet er således at tvisteloven § 14-5 første ledd annet punktum foreskriver at innsynsretten inntrer suksessivt etter hvert som skriftlige bevis er ført for retten. Når det gjelder hvor ekspeditt domstolene skal etterkomme innsynsbegjæringer, synes det naturlig å falle tilbake på samme standard som i offentleglova § 29 som for sitt virkeområde fastsetter at innsynskrav skal avgjøres ”uten ugrunna opphald”.

Det tilføyes at det ved tvist om innsyn gjelder særlige saksbehandlingsregler, jf. tvisteloven § 14-6, merk også § 14-5 annet ledd. I slike tilfeller vil gjennomføringstidspunktet forskyves til spørsmålet om rett til innsyn er avklart.