§ 142 - Stiftelsesloven § 27 første ledd annet punktum og forholdet til konkursloven § 142 femte ledd

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Saksnr. 201004575 EP IKR
Dato: 17.10.2011

 

Stiftelsesloven § 27 første ledd annet punktum og forholdet til konkursloven § 142 femte ledd


Vi viser til Lotteri- og stiftelsestilsynets brev 7. februar 2011 med spørsmål om stiftelsesloven § 27 første ledd annet punktum stiller krav bare til styremedlemmer i næringsdrivende stiftelser, eller om bestemmelsen også gjelder for alminnelige stiftelser.

Stiftelsesloven § 142 første ledd lyder:

«Juridiske personer kan ikke være styremedlemmer, jf. likevel § 21 annet ledd annet punktum. Det samme gjelder umyndige og personer som det har inntrådt slik hindring for som nevnt i konkursloven § 142.»

Bestemmelsen gjelder tilsvarende for daglig leder, jf. stiftelsesloven § 34 annet ledd. I tillegg er det bestemt at lovens regler for styremedlemmer ”gjelder så langt de passer” også for varamedlemmer og observatører, jf. stiftelsesloven § 27 sjette ledd.

Stiftelsestilsynet peker på at henvisningen til konkursloven § 142 skaper uklarhet. Etter § 142 tredje ledd innebærer konkurskarantene at skyldneren «ikke kan stifte selskap som nevnt i femte ledd eller påta seg eller reelt utøve nye verv som medlem eller varamedlem av styret eller som daglig leder (administrerende direktør) i slikt selskap».

Definisjonen av «selskap» i § 142 femte ledd omfatter «næringsdrivende stiftelse», men er uten noen henvisning til alminnelige stiftelser.

Ordlyden i stiftelsesloven § 27 første ledd annet punktum sier ikke noe uttrykkelig om hvilke typer stiftelser kravene gjelder for. Bestemmelsen inngår imidlertid i lovens kapittel 4 om ”Stiftelsers organisasjon”, og den innledende § 26 bestemmer at ”enhver stiftelse” skal ha et styre. Sett i sammenheng med dette er det nærliggende å tolke stiftelsesloven § 27 første ledd annet punktum slik at de kravene som gjelder for styrets sammensetning, gjelder både for alminnelige og næringsdrivende stiftelser. En slik tolking støttes av at det ellers i stiftelsesloven er særskilt nevnt dersom en bestemmelse eller en del av en bestemmelse bare skal gjelde for næringsdrivende stiftelser, jf. bl.a. stiftelsesloven § 13, §§ 22 til 25 og §§ 41 til 42.

Denne tolkningen har også støtte i forarbeidene. Det vises særlig til at merknaden til stiftelsesloven § 27 i Ot.prp. nr. 15 (2000-2001) side 104 og merknaden til § 4-2 i NOU 1998: 7 side 68 lest i sammenheng tyder på at både utvalget og departementet mente at stiftelseslovens krav til styrets sammensetning skulle gjelde for alle stiftelser. Som det fremgår av Lotteri- og stiftelsestilsynets brev, foreslo departementet i proposisjonen til stiftelsesloven en endring av konkursloven § 142 femte ledd slik at også alminnelige stiftelser var omfattet av bestemmelsen. Det ville dermed være samsvar mellom stiftelseslovens bestemmelse om virkningen av konkurskarantene og konkurslovens bestemmelse om dette. Før ikrafttredelsen ble imidlertid endringen av konkursloven § 142 opphevet, muligens ved en feil. Konkursloven § 142 femte ledd omfatter dermed bare næringsdrivende stiftelser. Systemet i lovgivningen ellers synes å være at det er konkursloven som regulerer hvilke verv konkurskarantene er til hinder for, slik at andre sammenslutningsrettslige lover ikke har egne, særlige regler om dette, men bygger på konkurslovens regler, se for eksempel aksjeloven § 6-8 første ledd annet punktum, samvirkelova § 72 første ledd annet punktum og bustadbyggjelagslova § 6-7 første ledd annet punktum. Vi kan imidlertid ikke se at dette kan være avgjørende. Ordlyden i stiftelsesloven § 27 første ledd annet punktum og forarbeidene gir som nevnt klare holdepunkter for at konkurskarantene er til hinder for verv som styremedlem også i alminnelige stiftelser, og etter vårt syn må det legges avgjørende vekt på dette. Vi viser dessuten til at det ikke er direkte motstrid mellom ordlyden i stiftelsesloven § 27 første ledd annet punktum og konkurslovens bestemmelse om konkurskarantene. Stiftelsesloven § 27 første ledd annet punktum må ses som et supplement til konkursloven § 142, selv om dette ikke er i samsvar med systemet i lovgivningen ellers.

På denne bakgrunn er vår konklusjon at stiftelsesloven § 27 første ledd annet punktum både gjelder for næringsdrivende stiftelser og alminnelige stiftelser.

Selv om tolkingen av stiftelsesloven § 27 første ledd annet punktum etter vår vurdering ikke er særlig tvilsom, vil vi ved en passende anledning vurdere utformingen av konkursloven § 142 femte ledd.