§§ 172 og 399 - Partsforholdet ved kjæremål i gjeldsordningssaker

Publisert under: Regjeringen Jagland

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Saksnummer: 97/0005 E KHR

 

Dato: 28.01.1997

 

Partsforholdet ved kjæremål i gjeldsordningssaker

Vi viser til Finansdepartementets brev 18 desember 1996. Vi er tilbøye­lig til å slutte oss til Finansdepartementets uttalelse på side 1 in fine - 2, der det heter:

"Finansdepartementet antar at de kreditorer som har inngitt tilsvar til skyldnerens kjæremål bør anses å være motparter. Videre antas det at kreditorer som har gått imot stadfestelse av forslaget til tvungen gjeldsordning også blir å anse som kjæremålsmotparter. For kreditorer som bare har reist innsigelser mot det frivillige forslaget til gjeldsordning synes spørsmålet om eventuelt saksomkostningsansvar mer tvilsomt. Finansdepartementet kan imidlertid vanskelig se at en kreditor som ikke har hatt innsigelser til gjeldsordningen og som heller ikke har inngitt tilsvar til kjæremålet kan anses som kjæremålsmotpart og således idømmes sasomkostninger."

Spørsmålet må imidlertid anses som tvilsomt, og uansett bør alle kreditorene varsles om et kjæremål fra skyldneren slik at de får anledning til selv å ta stilling til om de ønsker å opptre som motparter mot skyldneren i kjæremålet, jf tvistemålsloven § 399 annet ledd om hvem et kjæremål skal forkynnes for. Saksomkostningsreglene i tvistemålsloven kapittel 13 er primært forfattet med tanke på topartskonflikter, og kjæremålsreglene i kapittel 26 primært med tanke på bispørsmål i slike konflikter. Med tanke på partskonstellasjonen ved kjæremål fra skyldneren mot nektelse av stadfestelse av forslag til tvungen gjeldsordning vil det f eks være en naturlig tolkning av § 172 at kreditorer som ikke har tatt til orde mot gjeldsordning, ikke anses for å tapt kjæremålet selv om kjæremålsinstansen gir skyldneren medhold.