§ 19 - Spørsmål om rett til innsyn i eksamensspørsmål til teorieksamen for flysertifikat

Saksnummer: 2002/6617 EO TME/JO

 

Dato: 15.10.2002

 

Spørsmål om rett til innsyn i eksamensspørsmål til teorieksamen for flysertifikat

Vi viser til Samferdselsdepartementets brev 22. juli 2002, der det bes om Lovavdelingens vurdering av om Luftfartstilsynet kan nekte å utlevere oppgavene til avholdt eksamen for flysertifikat med den begrunnelse at oppgavene skal brukes på nytt.

Lovavdelingen har tidligere hatt et lignende spørsmål til vurdering i relasjon til innsyn etter offentlighetsloven (saksnr. 3955/77E). Spørsmålet var om en person kunne kreve utlevert tidligere gitte oppgaver til mesterprøven i malerfaget som ledd i å forberede seg til prøven. Problemet var også der at disse prøvene ble ”resirkulert”, fordi det var kostnads- og tidkrevende å lage nye oppgaver. Lovavdelingen uttalte:

”I hvilken utstrekning oppgavene kan unntas fra offentligheten med den begrunnelse at de fremdeles er i bruk, må bero på en konkret vurdering av om offentlighet vil være uforenlig med eksamenssystemet. Her må det legges vekt på om det er et reelt behov for en slik ordning, bl.a. i forbindelse med de praktiske problemer ved å utarbeide nye oppgaver, og om det er praktisk mulig å bruke oppgavene på en slik måte at de er ukjente for de eksamenskandidater som må besvare dem.”

Vi antar at denne normen fortsatt kan legges til grunn i forhold til offentlighetsloven, og at innsyn etter offentlighetsloven kan avslås dersom innsyn i eksamensoppgavene vil være uforenlig med eksamenssystemet.

Lovavdelingen legger imidlertid til grunn at avgjørelser av om eksamen for flysertifikat er bestått eller ikke, er et enkeltvedtak, eventuelt en del av vedtaket om å utstede flysertifikat. Forvaltningslovens regler om partsinnsyn i §§ 18 flg. vil dermed komme til anvendelse. Det er ikke gitt at resultatet må bli det samme etter disse reglene, ettersom partsinnsynsretten på mange punkter går lenger enn innsynsretten etter offentlighetsloven.

Det framgår av brevet fra Luftfartstilsynet at klageren har fått innsyn i spørsmålene på Luftfartstilsynets kontor. Spørsmålet er derfor om klageren har rett til kopi av spørsmålene.

Forvaltningsloven § 20 andre ledd gir etter ordlyden en ubetinget rett for parten til å få kopi av sakens dokumenter så lenge vedkommende har krav på innsyn i disse etter forvaltningsloven § 18, jf. § 19. Spørsmålet blir derfor i første rekke om klageren kan nektes innsyn i spørsmålene etter § 19.

§ 19 andre ledd bokstav b gir hjemmel for å nekte en part å gjøre seg kjent med opplysninger som gjelder forhold som av særlige grunner ikke bør meddeles videre. Det følger imidlertid av innledningen til andre ledd at man ikke kan nekte en part innsyn etter denne bestemmelsen, dersom det er av vesentlig betydning for ham å gjøre seg kjent med disse opplysningene.

Teorieksamenen for flysertifikat er basert på bestemte svaralternativer (”multiple choice”). Dette fjerner de fleste skjønnsmessige vurderinger i eksamenssensuren, og dermed vil det sjelden være noen slike vurderinger å klage på. Derimot vil en klage kunne begrunnes med at spørsmålene eller svaralternativene er uklart eller misvisende formulert. For å kunne formulere en slik klage vil det etter Lovavdelingens skjønn være nødvendig å ha tilgang til de aktuelle spørsmålene. Det kan ikke forventes at en kandidat husker spørsmålene fra eksamen. Det kan dermed være av vesentlig betydning for kandidaten å gjøre seg kjent med spørsmålene, og forvaltningsloven § 19 andre ledd vil ikke gi hjemmel for å nekte ham dette.

Spørsmålene hentes fra en felleseuropeisk base som drives av den europeiske sammenslutningen av luftfartsmyndigheter. Forvaltningsloven § 19 nr. 1 gir hjemmel for å nekte en part å gjøre seg kjent med opplysninger i et dokument som er av betydning for Norges forhold til fremmede stater. Bestemmelsen må antakelig tolkes på samme måte som offentlighetsloven § 6 nr. 1 som krever at opplysningene ville kunne skade vårt forhold til fremmede stater dersom de ble kjent. Etter det vi har fått opplyst er det ingen andre europeiske myndigheter som deltar i samarbeidet som gir kopier av eksamensspørsmålene. Ettersom spørsmålsbasen er felles, vil en avvikende norsk holdning kunne få virkning også for disse landene, i og med at det regnes som en reell risiko for at spørsmålene også spres til studenter i utlandet.

Det er opplyst at spørsmålene i basen er ujevnt fordelt, slik at det på noen fagfelt bare er spørsmål nok til et par eksamensoppgaver, mens det på andre fagfelt er atskillig flere spørsmål. På fagfelt hvor det er så få spørsmål at en spredning av spørsmålene vil kunne føre til at spørsmålsbasens verdi blir vesentlig redusert, antar Lovavdelingen at det vil kunne skade Norges forhold til fremmede stater å gi kopi av spørsmålene.

I dette tilfelle knytter risikoen for Norges forhold til fremmede stater seg til kopieringen og uleveringen av spørsmålene, og ikke direkte til å gi klageren adgang til å gjøre seg kjent med spørsmålene. § 19 er dermed ikke direkte anvendelig. Lovavdelingen antar imidlertid at forvaltningsloven må tolkes slik at dersom grunnlagene for å nekte en part å gjøre seg kjent med opplysningene i § 19 bare knytter seg til å gi kopier, vil forvaltningen ha plikt til å la parten gjøre seg kjent med opplysningene, men kunne nekte å gi kopi.

Lovavdelingen finner det etter dette ikke nødvendig å vurdere om forvaltningsloven § 20 andre ledd første punktum kan tolkes innskrenkende, slik at det heller ikke er plikt til å gi kopi at eksamensoppgaver, dersom dette ville være uforenlig med eksamenssystemet.

Til toppen