§ 2 - Umyndige personers adgang til å være styremedlemmer i foreninger

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Saksnummer: 2004/12741
EP KKF/HL

 

Dato: 04.05.2005

 

Umyndige personers adgang til å være styremedlemmer i foreninger

Vi viser til brev 20. desember 2004 og til foreløpig svar herfra 26. januar 2005. Vi beklager at det har tatt lang tid å besvare henvendelsen.

1. Innledning

Nærings- og handelsdepartementet reiser i sitt brev spørsmål om mindreårige har rettslig adgang til å være styremedlemmer i foreninger.  Videre spørres det etter en konkret vurdering av om styreverv for mindreårige i en forening innebærer en reell risiko for å bli pådratt erstatningsansvar og gjeld. Spørsmålet har sin bakgrunn i en klage til Nærings- og handelsdepartementet over et vedtak truffet av Enhetsregisteret. Lovavdelingen antar at spørsmålet har allmenn interesse og vil ta stilling til lovtolkingsspørsmålet på generelt grunnlag.

Det er ingen klar definisjon av hva som kan regnes som en forening. I fremstillingen her vil begrepet forening bli forbeholdt sammenslutninger som har stilling som selvstendige juridiske personer. Henvendelsen synes i hovedsak å knytte seg til ideelle ( allmennyttige) foreninger, og vi begrenser drøftelsen til disse. 

Barn og unge har adgang til å delta i foreninger, og fra de mindreårige er 15 år, har de en lovfestet rett til selv å avgjøre spørsmål om inn- og utmelding av foreninger, jf. lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova) § 32.

Foreningsretten er ulovfestet, og det er ingen foreningsrettslige regler som regulerer mindreåriges adgang til å sitte i styrer. Det må imidlertid etter Lovavdelingens oppfatning legges til grunn at det er en sedvane for at mindreårige kan inneha styreverv i foreninger. Dette er også klart forutsatt i enkelte regler, blant annet forskrift 16. desember 2002 nr. 1608 om tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner.

Det er eksempler på at lovgivningen ellers begrenser umyndiges og herunder mindreåriges adgang til å sitte i styrer m.v. Lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser har forbud mot at umyndige kan være styremedlemmer i stiftelser, se § 27 første ledd. Lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) og lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) har ingen regler om mindreåriges adgang til å sitte i styrer mv., men den tidligere aksjeloven fra 1976 hadde et klart forbud. At bestemmelsen ikke ble videreført, var imidlertid ikke ment som noen realitetsendring jf. NOU 1996: 3 sidene 105 og 136.

2. Nærmere om vergemålsloven § 2

Lov 22. april 1927 nr. 3 om vergemål for umyndige (her kalt vergemålsloven) § 2 lyder:

”Den som er umyndig, kan ikke selv råde over sine midler eller binde sig ved rettshandel, medmindre annet særlig er bestemt.”

Bestemmelsen setter forbud mot at mindreårige selv råder over sine midler og binder seg ved rettshandel, men regulerer ikke i hvilken grad en mindreårig kan råde over andres midler eller binde andre. Videre er forbudet mot å rå over egne midler eller binde seg knyttet til rettshandel, og ikke andre måter en mindreårig kan bli økonomisk bundet på. Av forarbeidene til vergemålsloven fremgår følgende om bestemmelsen, jf. Ot.prp. nr. 6 (1924) om vergemålet for umyndige side 82 (motivene til alternativ A i Utkast til lov om vergemaal for mindreaarige og umyndigjorte, særmerknader til kapitittel V § 1):

”At hovedregelen maa være, at myndlingerne ikke gyldig kan raade over sine midler eller forpligte sig eller forpligtes ved retshandel, som han foretar eller som foretages overfor ham, tiltrænger formentlig ingen begrundelse. Men denne hovedregel maa, som allerede nævnt i indledningen til disse motiver, taale adskillige undtagelser, som da vil bli omhandlet nedenfor. ”

På side 83 samme sted fremgår det at bestemmelsen ikke regulerer den mindreåriges evne til å pådra seg erstatningsansvar:

”Utkastet har heller ikke optat nogen regel om myndlingers evne til at paadra sig erstatningspligt gjennem skadegjørende handlinger. I denne henseende vil de hittil gjældende regler altsaa opretholdes. Se herom lov om den alm. straffelovs ikrafttræden §§ 22 og 23. Til at gjøre forandring i disse forholdsvis nye lovregler er der neppe grund.”

Det følger etter dette av lov og forarbeider at vergemålsloven § 2 ikke innebærer et absolutt hinder mot at en mindreårig kan pådra seg økonomiske forpliktelser, f.eks. som konsekvens av erstatningsansvar.

3. Kan mindreårige styremedlemmer bli ansvarlige for gjeld eller på annen måte pådra seg økonomiske forpliktelser ved å være styremedlem?

Som styremedlem i en forening vil de disposisjoner man foretar på foreningens vegne kun binde foreningen som sådan. Det samme gjelder ansvaret for foreningens gjeld, men om styremedlemmene opptrer forsettlig eller uaktsomt, kan de bli ansvarlige på erstatningsmessig grunnlag.

Ved skadegjørende handlinger foretatt forsettlig eller uaktsomt av mindreårige kommer lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning § 1-1 til anvendelse. Etter bestemmelsen plikter barn og unge under 18 år å erstatte skade voldt ved forsett eller uaktsomhet, men ansvaret kan lempes ut fra om det er rimelig under hensyn til alder, utvikling, utvist adferd, økonomisk evne og forholdene ellers.

Det fremgår av forskrift 21. desember 2000 nr. 1366 om lotteritilsynet og lotteriregisteret m.m. § 2-1 at foreninger som avholder lotteri med en viss omsetning, skal godkjennes. Etter forskriften § 2-5 har godkjente foreninger regnskapsplikt etter lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven).  I henhold til regnskapsloven § 8-3 kan det pålegges et forsinkelsesgebyr dersom ikke årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning sendes inn innen en viss frist, og etter bestemmelsens annet ledd svarer den regnskapspliktiges styremedlemmer solidarisk for påløpt og fremtidig gebyr om forsinkelsesgebyret ikke blir betalt. Bestemmelsen innebærer at styremedlemmene kan bli holdt personlig ansvarlig for gebyr som kan komme opp i betydelige beløp.

4. Drøftelse og konklusjon

Vergemålsloven § 2 regulerer ikke direkte den mindreåriges adgang til å inneha styreverv i en forening. Spørsmålet er om styrevervet kan sies å innebære at den mindreårige kan pådra seg økonomiske forpliktelser på en måte som er i strid med vergemålsloven § 2.

I juridisk teori uttaler Geir Woxholth: Foreningsrett (2. utg., Oslo 1999) om mindreåriges adgang til å sitte i styrer for foreninger (side 261 –262):

”I forening som ikke har stilling som selvstendig juridisk person kan det velges umyndige styremedlemmer. Antagelig må det samme gjelde for styremedlemmer til forening med egen rettsubjektivitet. Dette kan imidlertid ikke begrunnes med at umyndige etter forholdene kan ha stilling som foreningsmedlem. En mer nærliggende begrunnelse er at man som styremedlem ikke binder seg selv, men foreningen. På samme måte som en umyndig fullmektig kan binde fullmaktsgiveren, må et umyndig styremedlem kunne være med på å binde styret. Det kan ikke gjelde noe unntak selv om samtlige styremedlemmer er umyndige. De disposisjoner som styrevervet fører med seg vil dermed gå klar av vergemålsloven § 1 som forbyr umyndige å ”… råde over sine (uth av meg) midler eller binde seg (uth av meg) ved rettshandel …””

Henvisningen til vergemålsloven § 1 antas å være feilskrift for vergemålsloven § 2.

Lovavdelingen har ved en tidligere anledning uttalt seg om mindreårige og deres adgang til å inneha styreverv, jf. uttalelsen 22. februar 1979 (jrn. 4272/78 E). Uttalelsen hadde bakgrunn i en henvendelse fra Kirke- og undervisningsdepartementet der det ble reist spørsmål om styremedlemmer i en studentsamskipnad må eller bør være myndige. Lovavdelingen uttalte:

”Justisdepartementet vil for sitt vedkommende understreke at den umyndige etter vergemålsloven § 2 som utgangspunkt ikke selv kan råde over sine midler eller binde seg ved rettshandel. Det er etter vergemålsloven ikke noe i vegen for at en umyndig kan opptre som fullmektig for andre og binde disse ved rettshandler.
Etter det som er opplyst og som Justisdepartementet kan se, gjelder det ingen uttrykkelige bestemmelser om aldersgrenser for styremedlemmer i elev- og studentsamskipnader. Således er heller ikke aksjeloven § 8-5 fjerde ledd nr 1 direkte anvendelig. I mangel av positive aldersgrenseregler på området, er det etter Justisdepartementets mening intet rettslig hinder for også å velge umyndige personer som styremedlemmer i elev- og studentsamskipnader – forutsatt at de har nådd et visst alders- og modenhetsnivå. Det er da heller ikke adgang til å avvise en kandidat på det grunnlag at han eller hun er umyndig.”

Selv om dette neppe kan tillegges særlig rettskildemessig vekt, nevner vi for oversiktens skyld at Vergemålsutvalget, ledet av professor Peter Lødrup, også berører spørsmålet i sin utredning i NOU 2004: 16 Vergemål. Utvalget uttaler seg ikke direkte om mindreåriges adgang til å sitte i styrer, men forutsetter en slik adgang i sin drøftelse av mindreåriges ansvar for overtrekk av konto tilhørende ungdomsforeninger mv., se side 109.

Det er videre forutsatt i regelverket om økonomisk støtte til organisasjoner at mindreårige skal ha adgang til å inneha styreverv. Forskrift 16. desember 2002 nr. 1608 om tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner har som et kriterium for tildeling av støtte at alle medlemmer som har fylt 15 år, skal ha lik rett til innflytelse i organisasjonen, se § 1, § 7, § 9, § 12 nr. 2, § 13 nr. 2 og § 20. Lik rett til innflytelse innebærer at mindreårige over 15 år i disse organisasjonene må ha adgang til styreverv på lik linje med myndige medlemmer.

Etter Lovavdelingens syn trekker de relevante rettskildene klart i retning av at mindreårige kan være styremedlemmer. Styremedlemmene blir som nevnt ikke ansvarlige for foreningens gjeld ved å delta i foreningens styre. Det at styremedlemmene ved forsett eller uaktsomhet kan pådra seg ansvar på erstatningsmessig grunnlag, endrer heller ikke dette synet.

Vi kan heller ikke se at regnskapsplikten i lotteriloven sammenholdt med regnskapsloven § 8-3 andre ledd med bestemmelser om forsinkelsesgebyr der styremedlemmene gjøres solidarisk ansvarlig for betaling av gebyret har avgjørende betydning for vurderingen. Vergemålsloven § 2 rekker som nevnt ikke så langt at den generelt er til hinder for at den mindreårige kan pådra seg økonomiske forpliktelser. Forsinkelsesgebyret er en sanksjon som inntrer som følge av manglende eller forsinket innsendelse av foreningens regnskaper, og det kan dermed ikke sies å være en så nærliggende følge av det å inneha et styreverv, at det å påta seg et styreverv i seg selv skulle være problematisk i forhold til vergemålsloven § 2.

Der det ikke er gitt uttrykkelige regler om noe annet, er det derfor etter Lovavdelingens oppfatning ikke noe rettslig hinder for å velge mindreårige som styremedlemmer i en forening, forutsatt at de har nådd et visst alders- og modenhetsnivå. Det er derved heller ikke noe rettslig grunnlag for å nekte foreninger med lovlig valgte, mindreårige styremedlemmer registrering i Enhetsregisteret.

Lovavdelingen går ikke nærmere inn på hva Enhetsregisteret etter lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret og tilhørende forskrifter har kompetanse til å prøve før registrering i Enhetsregisteret.