§ 204 - Forholdet mellom tvistemålsloven § 204 nr 2 og § 205

Publisert under: Regjeringen Jagland

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Saksnummer: 97/00995 E KHR

 

Dato: 29.01.1997

 

Forholdet mellom tvistemålsloven § 204 nr 2 og § 205

Taushetsplikt som utelukkende ivaretar private interesser faller som hovedregel bort når den eller de private som har krav på taushet samtykker, jf bl a tvistemålsloven § 205 og forvaltningsloven § 13a nr 1. Et samtykke fra den eller de som har krav på taushet, må normalt oppfattes som et samtykke uavhengig av om vitnets taushetsplikt hviler på ett eller flere grunnlag. Dersom den som har krav på taushet, har samtykket til vitneføringen, har vitnet ikke lenger taushetsplikt, og spørsmålet om samtykke til vitneføringen etter § 204 nr 2 faller bort.

I tilfeller der vitnets taushetsplikt hviler på forskjellige grunnlag for forskjellige deler av det vitnet vet, vil den som har krav på taushet, i prinsippet kunne frafalle kravet etter bare det ene grunnlaget. I prinsippet må dessuten en som har krav på taushet etter § 205, kunne gjøre et frafall betinget av at departementet gir samtykke etter § 204 nr 2. Slike problemstillinger bør en i praksis søke å styre unna. F eks bør en som har krav på taushet, ikke spørres om vedkommende gir avkall på vitnets taushetsplikt "etter tvml § 205" eller "som lege" e l, men rett og slett om vedkommende samtykker i at vitnet avgir forklaring til tross for at det har taushetsplikt.

Til orientering legger vi ved kopi av vårt brev 31 august 1995 (95/1092 E) til Statens helsetilsyn om enkelte sider ved tvistemålsloven § 204 nr 2.