§ 28 - Klagerett/rettslig klageinteresse

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Saksnummer: 1998/4485 E AS/VIL

 

Dato: 09.07.1998

 

Klagerett/rettslig klageinteresse

Vi viser til brev 21 april 1998, der fylkesmannen i Nord-Trøndelag ber om en vurdering av om odelsberettigede eller andre som må gi fra seg odelseiendom på grunn av odelsløsning, har rettslig klageinteresse over et vedtak som gir odelsløseren fritak fra eller utsettelse med å oppfylle bo- og driveplikten.

Lovavdelingen har kommet til at odelsberettigede i utgangspunktet ikke har rettslig klageinteresse over et slikt vedtak.

Spørsmålet må avgjøres på bakgrunn av forvaltningsloven § 28 første ledd, som bestemmer at enkeltvedtak kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse i saken. Uttrykket «rettslig klageinteresse» må stort sett tolkes på samme måte som uttrykket «rettslig interesse» i tvistemålsloven § 54. For at det skal foreligge rettslig interesse, må klageren ha en viss tilknytning til saken, og interessen må være aktuell.

Sivilombudsmannen har behandlet spørsmålet om odelsberettigedes klagerett i sak om fritak fra boplikt i uttalelsen inntatt i Årsmeldingen 1982 s 114. I denne saken var forholdet at den som hadde løst eiendommen på odel ble innvilget fritak for boplikten etter odelsloven § 27 tredje ledd, og den som hadde måttet gi fra seg eiendommen, påklaget vedtaket om fritak. Sivilombudsmannen kom til at klageren ikke hadde rettslig klageinteresse. Klagerens interesse i saken lå i muligheten for å få eiendommen tilbake igjen. Denne muligheten forutsatte at fritakssøknaden ble avslått, at boplikten deretter ble misligholdt, og at klageren så vant fram med et tilbakesøkningskrav etter odelsloven § 28. Sivilombudsmannen uttalte at denne interessen, som var knyttet til hypotetiske forhold, var for indirekte og avledet til at klageren kunne anses å ha «rettslig klageinteresse» etter forvaltningsloven § 28.

Spørsmålet om klagerett for odelsberettigede i saker om utsettelse av og fritak fra bo- og driveplikt er nærmere behandlet i uttalelsen i Sivilombudsmannens årsmelding 1997 på s 80. I denne saken var forholdet at B, som var best odelsberettiget, fikk utsettelse med bo- og driveplikten i fire år. Ombudsmannen la til grunn at B, som hadde søkt om utsettelse etter at fristen for å flytte til og drive eiendommen var utløpt, ikke hadde oppfylt bo- og driveplikten etter odelsloven § 27. Ombudsmannen uttalte at en annen odelsberettiget måtte sies å ha rettslig klageinteresse i saken, fordi fritaket medførte at Bs mislighold ble begrenset til perioden fra fristens utløp til innsending av søknad, og fritaket syntes å kunne få avgjørende betydning for den andre odelsberettigedes mulighet for å vinne fram i en odelsløsningssak. Ombudsmannen uttalte at denne saken skilte seg fra saken i årsmeldingen 1982 s 114.

Ved vurderingen av om det foreligger rettslig klageinteresse, må det altså legges vekt på om det foreligger et aktuelt mislighold fra den som søker om utsettelse med eller fritak fra bo- og driveplikten. Gjør det ikke det, må utgangspunktet være at andre odelsberettigede ikke har rettslig klageinteresse i saken om utsettelse eller fritak.