§ 30-6 Spørsmål om parkeringsareal og beregning av utnytting for fritidsboliger

Vi viser til oversendelse 6. januar 2016 der det spørres om parkeringsplasser skal tas med når grad av utnytting beregnes for fritidsboliger.

Bakgrunnen for henvendelsen er at byggteknisk forskrift sier at parkeringsareal skal inngå i beregningsgrunnlaget. Det vises til at det ikke kan gjøres unntak fra denne beregningsmetoden fordi det ikke er adgang til å fravike beregnings- og målereglene i byggteknisk forskrift.

Departementets erfaring er at mange kommuner ikke tar med parkeringsareal i beregningen av utnytting for fritidsboliger. I enkelte planer står det også direkte at parkeringsareal ikke skal tas med i beregningen. Spørsmålet blir om det er et krav til at areal for parkering må regnes med i grad av utnytting for fritidsboliger. For å avklare dette må det gjøres en nærmere tolkning av plan- og bygningslovgivningen.

Utgangspunktet er at det ikke er adgang til å fravike reglene om metode for måling av bygningshøyde eller grad av utnytting der en reguleringsplan bruker beregningsmetodene i byggteknisk forskrift. Dette følger av praksis og veiledning, jf. veileder T-1490 om utarbeiding av reguleringsplaner punkt 6.2. Begrunnelsen er hensynet til en omforent og forutsigbar metode for å måle om et tiltak ligger innenfor konkrete krav til høyde og grad av utnytting.

For boliger, arbeidsbygg og publikumsbygg er det krav til parkeringsplass, jf. byggteknisk forskrift § 8-9. Areal som er nødvendig for å dekke parkeringsbehovet på en tomt skal regnes med i bebygd areal og i bruksareal, jf. byggteknisk forskrift §§ 5-2, 5-4, 5-7. Bakgrunnen for at arealet skal regnes med for disse bygningskategoriene er blant annet ønske om å ta høyde for senere behov for garasje eller carport på eiendommen.

For fritidsbebyggelse er det gitt en del unntak fra lovens materielle krav, jf. plan- og bygningsloven § 30-6. Lovbestemmelsen er fulgt opp i byggteknisk forskrift § 1-2 andre ledd, der det går frem at all fritidsbebyggelse ikke fullt ut er underlagt kravene i byggteknisk forskrift. Blant annet er det gitt unntak for krav til parkeringsplass etter forskriften § 8-9. For fritidsbebyggelse er eiendommene normalt store og har lav grad av utnytting fordi kommunen vil begrense den samlede bygningsmassen. Ofte er det ønske om å unngå garasjer på fritidseiendommer. Det er således ikke samme behov for å ta høyde for garasjebygg og lignende for fritidseiendommer som det er for andre eiendommer. Utgangspunktet er at beregningsmetodene i byggteknisk forskrift må legges til grunn når grad av utnytting skal beregnes etter en av metodene i § 5-1 andre ledd. Dette utgangspunktet gjelder imidlertid bare så langt de materielle krav kommer til anvendelse. Når det er gjort unntak for krav til parkeringsplass etter byggteknisk forskrift § 8-9, må det etter departementets mening legges til grunn at parkeringsareal ikke skal inngå i beregningsgrunnlaget for bebygd areal og bruksareal for fritidsbebyggelse.

Dersom kommunen skulle ønske samme beregningsmetode som for boligeiendommer, kan det gis bestemmelser i reguleringsplan om at parkeringsareal skal inngå i beregningsgrunnlaget for fritidsbebyggelsen. I så fall skal dette legges til grunn.

Med hilsen
Bjørn Casper Horgen (e.f.)
avdelingsdirektør

Pål A. F. Lorentzen
seniorrådgiver

Kopi til:
Direktoratet for byggkvalitet

Til toppen