§ 32 - Tvistemålsloven § 32 annet ledd

Saksnummer: 02/09066 ES EWI/KOT

 

Dato: 13.01.2003

 

Tvistemålsloven § 32 annet ledd

Vi viser til brev fra Kragerø forliksråd mottatt 24. oktober 2002.

Saken gjelder forståelsen av tvistemålsloven § 32 annet ledd.

Bakgrunnen er de tilfeller hvor en forliksklage retter seg mot en utenlandsk statsborger som i en lengre eller kortere tidsperiode har bodd/arbeidet i Norge og som i denne sammenheng har pådratt seg forbrukergjeld (telefonregning, strømregning mv), men som på tidspunktet for uttak av forliksklagen har flyttet fra Norge og har fast adresse i et annet europeisk land. Det er presisert i brevet at det aktuelle landet er tilknyttet Luganokonvensjonen (konvensjon om domsmyndighet og fullbyrding av dommer i sivile og kommersielle saker vedtatt i Lugano 16. september 1988).

Vilkårene for å anvende tvistemålsloven § 32 er at den saksøkte (innklagede) ikke har hjemting her i riktet, jf. tvistemålsloven §§ 17 – 21, og at saken gjelder et formueskrav. Videre er det et vilkår at den saksøkte har en formuesgjenstand, herunder fast eiendom, løsøre eller fordringer, i den rettskrets saken reises. Søksmål kan også reises i den rettskrets hvor ”den gjenstand, kravet gjælder” befinner seg på tidspunktet for forkynnelse av stevningen.

Fordringer som ikke er knyttet til et omsetningspapir, anses for å være der hvor skyldneren etter fordringen er bosatt, jf. § 32 annet ledd. Hvis fordringen er sikret ved pant, anses fordringen også for å være der pantet er. Det er ikke nødvendig at saken har noen form for tilknytning til den aktuelle formuesgjenstand.

Det følger av dette at § 32 ikke kommer til anvendelse med mindre vedkommende saksøkt har en formuesgjenstand i en aktuell rettskrets i Norge eller den gjenstand kravet gjelder, befinner seg i en slik rettskrets. Det er ikke tilstrekkelig at vedkommende har bodd i Norge.

Det følger videre av § 32 tredje ledd at anvendelsen av bestemmelsen innskrenkes ved overenskomst med fremmed stat, jf. tvistemålsloven § 36 a. Det følger av Luganokonvensjonen, jf. lov 8. januar 1993 nr. 21, Art 3 annet ledd ellevte strekpunkt at tvistemålsloven § 32 ikke kan benyttes i saker som omfattes av Luganokonvensjonen.

Ut fra redegjørelsen i brevet antar vi at de angitte sakstyper faller inn under Luganokonvensjonen, slik at det er konvensjonens regler som blir avgjørende for den internasjonale kompetanse samt til dels for hvilken eller hvilke domstoler i vedkommende land saken kan reises ved, se blant annet Tore Schei: Tvistemålsloven med kommentarer Bind I (2. utg. 1998) s. 183-184.  

Vi tar ikke stilling til om det er andre aktuelle vernetingsregler som kommer til anvendelse på den skisserte problemstillingen.

Til toppen