§§ 32-8 og 34-4 Overtredelsesgebyr etter plan- og bygningsloven - forhold til tillatelser gitt etter pbl85

Vi viser til brev datert 15.04.2013, der Fylkesmannen ber om svar på noen spørsmål vedrørende reglene i plan- og bygningsloven (pbl) om overtredelsesgebyr. I henvendelsen vises bl.a. til følgende hypotetiske eksempel:

Rammetillatelse til oppføring av et naust ble gitt 1. januar 2010. Igangsettelsestil-latelse ble gitt I. august 2010, og i medhold av overgangsregelen i pbl. § 34-4 fjerde ledd tredje punktum ble denne gitt etter pbl.85 § 95a. Naustet blir deretter oppført høsten 2010. Før det er gitt ferdigattest etter pbl.85 § 99 blir kommunen kjent med at tiltakshaver under oppføringen av naustet har bygget høyere enn godkjente tegninger, og har satt inn flere vinduer som ikke er omsøkt. Det blir i etterkant søkt om endringstillatelse som omfatter disseforholdende. Denne søknaden skal da også behandles etter pbl.85. Kommunen ønsker å ilegge et overtredelsesgebyr for de ulovlige forholdene etter pbl. § 32-8.

Med utgangspunkt i dette scenarioet stilles tre spørsmål, som gjengis og besvares i det følgende.
 

  • 1. I eksempelet ovenfor behandles hele byggesaken etter pb1.85. Medfører dette noen begrensninger på hjemmelen til å ilegge overtredelsesgebyr etter pb1.§ 32-8?

Som Fylkesmannen selv peker på, er det handlingstidspunktet som er avgjørende for om overtredelsesgebyr kan ilegges. Departementet har gitt uttrykk for denne forståelsen i både rundskriv H-1/10 og i veiledningen til byggesaksforskriften kapittel 16. Som det fremkommer i veiledningen, anser departementet at overtredelsesgebyr kan benyttes der det etter reglenes ikrafttreden bygges i strid med vilkår i en tillatelse som er gitt før reglenes ikrafttreden.

Denne forståelsen bygger på en vurdering av om en regel kan sies å ha tilbakevirkende kraft. Forbudet mot tilbakevirkende kraft anses å være et forbud mot å knytte rettsvirkninger til forhold/begivenheter eller handlinger som skjedde før reglenes tilblivelse.

Overtredelsesgebyret kan altså ilegges for en handling. Det har etter departementets mening da ikke betydning om handlingen er i strid med en gitt tillatelse, eller om handlingen utføres uten at det over hodet er søkt. Overtrederen stilles altså ikke i en bedre situasjon hvis bygningsmyndighetene har vurdert en søknad; det blir uansett en vurdering av om det er bygget i strid med regelverk eller tillatelse, om vedkommende har utvist skyld eller uaktsomhet, alvorligheten av overtredelsen mv.  

  • 2. Begrenser overgangsregelen i pb1.§ 34-4 fjerde ledd tredje punktum adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr? Etter overgangsbestemmelsen skal saker om tillatelse etter pb1.85§§ 93 eller 106a "for hele tiltaket behandles etter de tidligere reglene for behandling av slike saker".

Som det blant annet fremkommer av rundskriv H-1/10, anser departementet at sanksjonsreglene skiller seg fra det øvrige regelverket, i den forstand at de kan benyttes selv om saken tidligere er behandlet etter pbl85. For de øvrige byggesaksreglene er utgangspunktet som nevnt i spørsmålet at tiltak omsøkt før 1. juli 2010 behandles etter pbl85, men dette anses altså ikke å gjelde sanksjonsreglene. Etter departementets mening ligger ulovlighetsoppfølging utenfor begrepet ”behandles” i overgangsbestemmelsen. § 34-4 fjerde ledd tredje punktum begrenser altså ikke muligheten for å ilegge overtredelsesgebyr.

  •  3. En tiltakshaver som har fått byggetillatelse etter pb1.85 § 93 vil gjerne ikke være klar over eller forvente at man kan forfølge eventuelle ulovligheter knyttet til utførelsen av tillatelsen med overtredelsesgebyr dersom disse oppstår etter 1.juli 2010. Er det rom for å vektlegge slike omstendigheter—konkrete rimelighetshensyn—når man tar stilling til om overtredelsesgebyr skal ilegges?

Etter departementets mening vil ikke dette kunne få den konsekvens at overtredelsesgebyr ikke kan ilegges. Når vedkommende foresettelig eller uaktsomt begikk overtredelsen vil det avgjørende poenget i all hovedsak være at det ble begått en ulovlig handling etter at regelen om reaksjonen trådte i kraft. Det kan i denne sammenhengen i tillegg vises til at utføring av tiltak i strid med vilkår i tillatelse kunne føre til en straffereaksjon også etter pbl85 (§ 110), uten at departementet anser dette som et nødvendig argument.

Imidlertid er det en skjønnsmessig vurdering om bygningsmyndighetene skal bruke muligheten for å ilegge overtredelsesgebyr, og det vil etter departementets menig i og for seg også kunne legges vekt på om reaksjonsmåten er ny. Departementet kan imidlertid ikke se at dette skulle være av særlig betydning, i og med at overtrederen visste at overtredelsen kunne få konsekvenser.

Til toppen