§ 36 - Tolkning av forvaltningsloven § 36 tredje ledd tredje punktum, jf. § 31 tredje ledd - preklusjon av krav om saksomkostninger

Tolkning av forvaltningsloven § 36 tredje ledd tredje punktum, jf. § 31 tredje ledd – preklusjon av krav om saksomkostninger

Vi viser til brev 16. september 2008 fra Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) med anmodning om Lovavdelingens vurdering av hvorvidt et konkret krav om saksomkostninger etter forvaltningsloven § 36 kan avvises med den begrunnelse at den absolutte fristen i § 31 tredje ledd for fremsettelse av slikt krav er oversittet.

Henvendelsen har sin bakgrunn i at FKD 2. februar 2007 omgjorde et vedtak av Fiskeridirektoratet, til gunst for klageren. Beslutningen ble formidlet klageren ved faks samme dag, og i brev 10. mars 2007 krevde vedkommende dekket sine saksomkostninger etter forvaltningsloven § 36 første ledd. I sitt svar 16. mars 2007 ba FKD om å få tilsendt en spesifisert redegjørelse for klagerens advokatutgifter og presiserte at saken ”ikke [ville] bli behandlet” før slik dokumentasjon ble mottatt. Dette ble først tilsendt FKD i klagerens brev 8. mai 2008.

Utgangspunktet er at et krav om saksomkostninger må fremsettes innen tre uker fra melding om det nye vedtaket er kommet frem til klageren, jf. forvaltningsloven § 36 tredje ledd tredje punktum. Det er på det rene at denne fristen ble oversittet.

Forvaltningsloven § 31 gir regler om oppreisning for oversittelse av klagefrist og gjelder tilsvarende for oversittelse av frist for saksomkostningskrav, jf. § 36 tredje ledd tredje punktum. Det følger av § 31 tredje ledd at et krav om saksomkostninger ”ikke [kan] tas under behandling […] dersom det er gått mer enn ett år siden” omgjøringsvedtaket ble truffet. FKD har på dette grunnlag avvist det aktuelle saksomkostningskravet under henvisning til at det er gått omtrent 15 måneder fra vedtaket ble truffet til klager sendte inn slik dokumentasjon som FKD etterspurte. FKD synes å legge til grunn at saken ikke ble tatt til behandling ved mottak av klagerens opprinnelige krav om saksomkostninger, og at preklusjonsfristen i § 31 tredje ledd derfor er oversittet. 

Forvaltningsloven § 31 tredje ledd må – når det gjelder krav om saksomkostninger – leses i sammenheng med § 36 tredje ledd tredje punktum, som lyder:

”Kravet må settes fram senest 3 uker etter at melding om det nye vedtak er kommet fram til vedkommende, dog gjelder § 29 fjerde ledd samt §§ 30-32 tilsvarende.” (Vår kursivering)

I § 30 som det vises til her, er det fastsatt at kravet for å ”være fremsatt i tide” må være avgitt til postoperatør e.l. innen fristens utløp. Hensynet til sammenheng mellom reglene tilsier klart at en slik fremsettelse av et krav også vil avbryte preklusjonsfristen i § 31 tredje ledd. Bestemmelsen må derfor etter vårt skjønn forstås slik at kravet er prekludert dersom kravet ikke er fremsatt før ”det er gått mer enn ett år siden vedtaket ble truffet”.

Det at saken ikke kan ”tas under behandling” må ut fra dette forstås som en følge av at preklusjonsfristen er overtrådt. Det ville også være lite rimelig om forvaltningsorganet selv skulle ha innvirkning på om preklusjonsfristen ble avbrutt gjennom dets beslutning om å ta saken til behandling eller ikke, eller om dette skulle være avhengig av forvaltningsorganets interne ekspedisjonstid eller saksforberedelse.

På denne bakgrunn ble etter vårt syn ettårsfristen i forvaltningsloven § 31 tredje ledd avbrutt da klager fremsatte krav om saksomkostninger i mars 2007. Det at FKD deretter etterspurte ytterligere opplysninger uten å arbeide videre med saken har således ikke betydning for preklusjonsfristen.

I prinsippet kan det tenkes at et krav bortfaller som følge av passivitet fra den som har fremsatt kravet etter at den opprinnelige preklusjonsfristen er avbrutt. Selv om det gikk forholdsvis lang tid fra FKDs anmodning om dokumentasjon av kravet til dette ble mottatt, antar vi at dette er lite aktuelt i saken her; bl.a. synes det som klageren hadde rimelig grunn til å avvente visse forhold før kravets omfang kunne endelig dokumenteres.

Vår konklusjon er etter dette at preklusjonsfristen i forvaltningsloven § 31 tredje ledd i dette konkrete tilfellet ikke er til hinder for at det gis oppreisning for oversittelse av fristen for å fremsette krav om saksomkostninger i § 36 tredje ledd tredje punktum. Vi går ikke inn på spørsmålet om det kan eller bør gis slik oppreisning etter § 31 første ledd.

Til toppen