§ 38 - Avhendelse av legalpant etter vegtrafikkloven § 38

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Saksnummer: 2004/01072

 

Dato: 19.01.2004

EP VIL/KJL

   

 

Avhendelse av legalpant etter vegtrafikkloven § 38

Vi viser til Samferdselsdepartementets brev 4. desember 2003, hvor det reises spørsmål om et privat inkassobyrå kan begjære tvangssalg av et kjøretøy på grunnlag av et overdratt legalpantesikret parkeringsgebyr med hjemmel i vegtrafikkloven § 38 første ledd.

Vi nevner innledningsvis at vi ikke har funnet holdepunkter i lovteksten i vegtrafikkloven § 31 a og § 38 eller i vegtrafikklovens forarbeider for at adgangen til å overdra parkeringsgebyrene eller legalpanteretten skal være begrenset.

Den alminnelige bestemmelsen om avhendelse av panterett i panteloven § 1-10 første ledd fastslår som hovedregel at panteretter fritt kan overdras. Denne bestemmelsen er først og fremst rettet mot avtalebestemt pant, og det er ikke helt klart ut fra forarbeidene om det har vært meningen at bestemmelsen også skal gjelde legalpant. Ordlyden gjør imidlertid ikke noe unntak for legalpant, og uttalelser i Ot.prp. nr. 39 (1977-78) s. 26 og 94 trekker i retning av at også legalpant kan overdras. Dette er også den naturlige følgen av at bestemmelsen er plassert i pantelovens kapittel 1, som gir fellesregler for avtalepant, utleggspant og legalpant. Dette synet er også lagt til grunn av Lovavdelingen i uttalelse 24. januar 1997 i sak 96/12306, under henvisning blant annet til Sandvik/Krüger/Giertsen: Norsk panterett (2. utg. 1992) s. 280.

Når det som nevnt ikke kan utledes begrensninger i adgangen til avhendelse av legalpanteretten eller gebyrkravet av vegtrafikklovens bestemmelser, kan heller ikke unntakene fra avhendelsesadgangen i panteloven § 1-10 annet ledd eller § 1-10 første ledd i.f. ("fremgår av forholdet"), komme til anvendelse.

Lovavdelingen antar derfor at et kommunalt parkeringsselskap kan overdra sine forfalte krav på parkeringsgebyrer m.v. etter vegtrafikkloven § 38, jfr. § 31 a med tilhørende legalpanterett til et privat rettssubjekt, for eksempel en privat finansinstitusjon. I så fall må det være klart at erververen kan gjøre panteretten gjeldende etter de nærmere regler som gjelder den konkrete legalpanteretten, blant annet ved å begjære tvangssalg av pantegjenstanden når de vanlige vilkår for dette er oppfylt.

Vi ser at denne løsningen i visse tilfeller kan ha sine betenkeligheter, og at legalpanterettens formål kan tilsi at legalpanteretten bare burde kunne utnyttes av kommunen. Dette hensynet er imidlertid etter vårt syn ikke tungtveiende nok til å kunne si at panteloven § 1-10 ikke får anvendelse for legalpanteretter.