§ 39 - En ektefelles og ligningsmyndighetenes opplysningsplikt overfor den andre ektefellen

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Saksnr. 1997/9123 E TEK/ØØ
Dato: 11.12.1997

 

En ektefelles og ligningsmyndighetenes opplysningsplikt overfor den andre ektefellen


Vi viser til Deres brev 17 september 1997, der det anmodes om Lovavdelingens syn på hvorvidt en ektefelle kan kreve innsyn i den andre ektefellens ligning for skilsmisseåret. Vi beklager at vårt svar har tatt så lang tid.

1. Hovedregelen i ekteskapsloven § 39 første punktum sier at opplysningsplikten påligger "ektefeller", og at det bare kan kreves opplysninger som er "nødvendige" å for vurdere den andre ektefellens økonomiske stilling. Ektefeller vil partene være inntil ekteskapet er formelt oppløst. Bestemmelsen gjelder således også for separerte ektefeller. Den begrensningen som ligger i at opplysningene må være "nødvendige" har imidlertid betydning der partene er separert. Skjæringspunktet for hva som er gjenstand for deling er angitt i ekteskapsloven § 60. Opplysninger om den annen parts økonomiske stilling etter dette tidspunktet vil det ofte ikke være nødvendig for den andre ektefellen å få kjennskap til. I Ot prp nr 28 (1990-91) uttales det på s 107:

"Separerte er ektefeller i bestemmelsens forstand. Opplysningsplikten gjelder dermed også i separasjonstiden. Forutsetningen er at opplysningen har betydning for spørsmål mellom ektefellene som sådanne, som spørsmål i forbindelse med skifteoppgjøret og økonomiske forhold før formuesfellesskapets opphør."

2. Innsyn i ligningen kan etter ekteskapsloven § 39 annet punktum gis i form av "opplysninger om eller kopi av ... selvangivelsen". Ligningsmyndighetenes opplysninger om skatteyteren refererer seg til hele kalenderår, slik at det er vanskelig å gi opplysninger om deler av året.

Spørsmålet er om § 39 annet punktum gir rett til innsyn i selvangivelsen for det inntektsåret partene ble skilt. Innsynet vil i så fall også omfatte et tidsrom der partene ikke var gift. Spørsmålet gjelder uavhengig av om partene var separert før skilsmissen. Men dersom de var separert, kan det lettere tenkes at innsyn avslås fordi opplysningene ikke er nødvendig, jf det som er sagt foran om ekteskapsloven § 60.

Verken lovens ordlyd eller forarbeider tar uttrykkelig stilling til spørsmålet. Så langt vi kjenner til, har det heller ikke vært oppe i rettspraksis.

Ekteskapslovutvalget la til grunn at innsynsretten også skal gjelde etter at partene er skilt, jf NOU 1987: 30 s 105. Men denne uttalelsen gjelder nok bare spørsmålet om når begjæringen om innsyn må fremsettes, og ikke hvilket tidsrom opplysningene stammer fra. Det kan også virke som om teorien bare drøfter spørsmålet om når begjæringen må være fremmet, se Holmøy/Lødrup. Ekteskapsloven (Oslo 1994) s 217.

Ekteskapsloven § 39 første og annet punktum avløste § 1 annet ledd i lov om ektefellers formuesforhold av 1927. Reglene svarer innholdsmessig til hverandre, jf Ot prp nr 28 (1990-91) s 107. I forhold til loven av 1927 har Sivilombudsmannen lagt til grunn at innsyn ikke kan kreves i selvangivelsen for det inntektsåret partene ble skilt, jf årsmeldingen for 1985 s 100-101. Begrunnelsen var at selvangivelsen ble satt opp og anmodningen om innsyn ble fremmet etter at ekteskapet var oppløst.

Formålet med innsynsregelen i § 39 er  - foruten å sikre at ektefellene oppfyller sin underholdsplikt - å sikre åpenhet om økonomiske forhold ektefellene mellom. Nettopp i forbindelse med et skilsmisseoppgjør kan en ektefelle ha behov for innsyn i den andres økonomi. Samtidig kan den andre parts interesse i å unndra sin økonomi fra innsyn være uberettiget. Sterke reelle hensyn taler derfor for at innsyn bør gis i skilsmisseåret, og verken lovens ordlyd og eller forarbeidene unntar skilsmisseåret fra innsynsregelen. På denne bakgrunn må ekteskapsloven § 39 etter vårt skjønn tolkes slik at den gir rett til innsyn i selvangivelse og ligning også i skilsmisseåret. Den lignedes interesse i at det bevares taushet om hans økonomiske forhold må vike, og taushetspliktsregelen i ligningsloven § 3-13 må tolkes innskrenkende også for såvidt gjelder skilsmisseåret.