§ 4 - Offentlighetsloven og utsatt offentlighet i riksrevisjonssaker

Saksnummer: 2006/06422
EO MHG

 

Dato: 31.08.2006

 

Offentlighetsloven og utsatt offentlighet i riksrevisjonssaker

1       Vi viser til Helse- og omsorgsdepartementets brev 22. august 2006 og til telefonsamtale mellom konstituert lovrådgiver Magnus Hauge Greaker og seniorrådgiver Sverre Lunde samme dag. Helse- og omsorgsdepartementet ønsker en avklaring av rekkevidden av bestemmelsen om utsatt offentlighet i offentlighetsloven § 4 annet ledd, nærmere bestemt om bestemmelsen kun dekker dokumenter som sendes fra eller til Riksrevisjonen eller alle dokumenter som er utarbeidet i forbindelse med en sak hos Riksrevisjonen, uavhengig av hvem som har utarbeidet dem. Herunder reises det spørsmål om det har betydning om dokumentet er utarbeidet av et organ som er underlagt et departement eller av et selvstendig rettssubjekt.

Offentlighetsloven § 4 annet ledd lyder:

”For saksdokumenter som er utarbeidet av eller til Riksrevisjonen i saker som den vurderer å legge frem for Stortinget som ledd i den konstitusjonelle kontroll, gjelder offentlighet først når saken er mottatt i Stortinget eller Riksrevisjonen har varslet vedkommende forvaltningsorgan om at saken er ferdigbehandlet, jf. lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen § 18 annet ledd.”

2       Vi antar at dokumenter som er utarbeidet av Riksrevisjonen og deretter sendt til et forvaltningsorgan, vil være dekket av bestemmelsen ikke bare hos det forvaltningsorgan som mottar dokumentet fra Riksrevisjonen, men også hos alle andre forvaltningsorganer som deretter mottar dokumentet i original eller kopi. Dette følger direkte av ordlyden fordi det uavhengig av hvem organet har fått dokumentet fra, vil dreie seg om et dokument ”som er utarbeidet av…..Riksrevisjonen”.

3       Når det gjelder dokumenter som utarbeides av forvaltningen i forbindelse med en riksrevisjonssak, taler ordlyden (”utarbeidet … til”) for at bestemmelsen om utsatt offentlighet bare dekker dokumenter som er utarbeidet med det formål å bli tilstilt Riksrevisjonen i sakens anledning. Spørsmålet er om regelen omfatter dokumentet uten hensyn til om det sendes til Riksrevisjonen fra det organ som utarbeider det, eller fra departementet. Lovavdelingen antar at begge tilfellene er dekket. Ordlyden gir ikke noe klart grunnlag for at bestemmelsen er begrenset til de først nevnte tilfelle (direkte oversending), og hovedintensjonen med bestemmelsen i lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen § 18 annet ledd, som tilsvarer og for forvaltningens del er fulgt opp med offentlighetsloven § 4 annet ledd, taler for at begge tilfelle omfattes. Av Kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling om lov om Riksrevisjonen (Innst. O. nr. 54 (2003-2004)) fremgår det klart at hovedintensjonen er å unngå omtale av riksrevisjonssaker før saken er mottatt i Stortinget eller ferdigbehandlet av Riksrevisjonen uten oversending til Stortinget.

Som det klare utgangspunkt må et dokument utarbeidet av et underordnet organ eller et helseforetak anses utarbeidet for å bli tilstilt Riksrevisjonen når departementet har bedt om å få det utarbeidet til dette formål, eller når det utarbeidende organ selv har bedt om at dokumentet blir oversendt til Riksrevisjonen. Det kan neppe være avgjørende om dokumentet blir oversendt til Riksrevisjonen fra departementet som selvstendig vedlegg eller inkorporert i departementets eget brev. Dersom bare enkelte deler av det utarbeidete dokumentet blir tatt inn i departementets brev og oversendt Riksrevisjonen, kan det synes tvilsomt om det utarbeidete dokumentet, eventuelt de deler som ikke oversendes, er dekket av bestemmelsen om utsatt offentlighet.

4       Er dokumentet utarbeidet av et underordnet forvaltningsorgan (eller av særlige rådgivere eller sakkyndige eller et annet departement) til bruk for departementets interne forberedelse av sitt svar til Riksrevisjonen, kan det utarbeidete dokumentet unntas fra offentlighet i medhold av offentlighetsloven § 5 annet ledd uansett om formålet med dokumentet var oversending til Riksrevisjonen. Denne unntakshjemmelen gjelder i utgangspunktet også etter at Riksrevisjonen har ferdigbehandlet saken. Hovedintensjonen bak regelen i § 4 annet ledd tilsier at det før dette tidspunkt ikke bør praktiseres meroffentlighet i forhold til andre unntaksbestemmelser i loven, men etter Riksrevisjonens oversending til Stortinget eller ferdigbehandling uten oversending gjelder meroffentlighetsregelen i § 2 tredje ledd på vanlig måte. Unntaksbestemmelsen i § 5 annet ledd får ikke anvendelse i tilfelle der departementet innhenter informasjon fra selvstendige rettssubjekter som ikke kan betraktes som ”særlige rådgivere eller sakkyndige”, for eksempel helseforetak.

Til toppen