§ 55 - spørsmål om motorvogn kan registreres på en mindreårig

Saksnummer: 1999/6251
E AS/ESI

 

Dato: 22.06.1999

 

Vergemålsloven - spørsmål om motorvogn kan registreres på en mindreårig

Vi viser til Samferdselsdepartementets brev 13 april 1999 med vedlegg.

Lovavdelingen blir bedt om å vurdere om det er nødvendig med samtykke fra overformynderiet for å registrere en motorvogn på en mindreårig etter reglene i vegtrafikkloven, fordi registreringen innebærer at vedkommende blir påført økonomiske forpliktelser som må karakteriseres som gjeld etter vergemålsloven. Om dette besvares benektende, kan det reises spørsmål om krav om registrering kan fremsettes av den mindreårige selv, eller om vergen må fremsette kravet eller eventuelt samtykke til registreringen.

I. Spørsmålet om registrering krever samtykke fra overformynderiet

1       Vergemålsloven § 55 første ledd lyder:

«Uten samtykke av overformynderiet kan vergen ikke stifte gjeld for den mindreårige eller pantsette hans eiendeler, med mindre annet er særskilt bestemt.»

Det følger av bestemmelsen at registrering av motorvogn på en umyndig krever samtykke fra overformynderiet dersom registreringen innebærer at det stiftes gjeld for den mindreårige. Ulike økonomiske forpliktelser knyttet til motorvogner som kan ha betydning for problemstillingen, vil bli drøftet fortløpende nedenfor. (Vi ser bort fra vektårsavgiften som bare gjelder store motorvogner, og derfor neppe har særlig praktisk betydning.)

2       At den mindreårige tar opp lån i forbindelse med selve ervervet av motorvognen, har ikke betydning for spørsmålet om motorvognen kan registreres. Den eventuelle gjelden er ikke stiftet gjennom registreringen, men derimot ved inngåelsen av låneavtalen. Vi kan heller ikke se at registrering kan nektes på det grunnlag at låneavtalen er ugyldig fordi det ikke er gitt samtykke etter vergemålsloven § 55. Motorvognen skal registreres på «eier», jf forskrift 25 januar 1990 nr 92 om bruk av kjøretøy § 2-2 første ledd. Om registrering skal nektes, må det være fordi selve kjøpet er ugyldig eller hevet, slik at den mindreårige ikke er «eier» på registreringstidspunktet. Finansieringsmåten har ikke rettslig betydning i seg selv.

3       Når det gjelder de ulike engangsavgiftene knyttet til registrering mv, nevner vi at både omregistreringsavgift og utgifter til kjennemerke skal betales i direkte forbindelse med registreringen og av den grunn ikke kan regnes som gjeld.

4       Å være registrert som eier av motorvogn, medfører visse løpende utgifter. Etter bilansvarsloven 3 februar 1961 § 15 skal eieren ansvarsforsikre motorvogn som er registreringspliktig etter vegtrafikkloven § 15. Dessuten skal det betales årsavgift i samsvar med Stortingets avgiftsvedtak (se motorkjøretøy- og båtavgiftsloven 19 juni 1959 § 1 og forskrift 4 juli 1986 nr 1433 om årsavgift for motorvogn). Spørsmålet er for det første om disse forpliktelsene stiftes ved registreringen, og for det annet om de eventuelt må regnes som gjeldsforpliktelser.

For så vidt gjelder det første spørsmålet, viser vi til at forsikringsavtale for ett år må være inngått og årsavgift betalt før motorvognen registreres, se Vegtrafikkloven § 15 fjerde ledd og årsavgiftforskriften § 3 annet ledd. Det er altså ikke vedtaket om registrering som skaper disse forpliktelsene. Vedtaket utløser heller ikke noen plikt til å fornye forsikringsavtalen eller til å dekke fremtidige årsavgifter. Disse pliktene faller bort dersom motorvognen omregistreres eller avregistreres. Det er med andre ord opprettholdelsen av eierforholdet og registreringen som eventuelt skaper disse forpliktelsene. Ut fra dette antar vi at vedtaket om registrering heller ikke i denne sammenheng kan sies å stifte gjeld for den mindreårige.

Dersom ansvar for årsavgift og forsikring må regnes som gjeld, vil det imidlertid uavhengig av selve registreringsvedtaket måtte innhentes samtykke fra overformynderiet, og det kan i så fall reises spørsmål om trafikkstasjonene må undersøke om slikt samtykke er innhentet før registrering finner sted. Vi vil derfor likevel vurdere om forpliktelsene er gjeld etter vergemålsloven § 55 og tar utgangspunkt i forsikringsplikten.

5       I forarbeidene er vergemålsloven § 55 først og fremst drøftet i forhold til låneopptak og inngåelse av kredittavtaler, dvs «gjeld» i tradisjonell forstand, se merknadene i utvalgsinnstillingen inntatt i Ot prp nr 6 (1924) s 112 og drøftelsen i Ot prp nr 44 (1970-71) s 23 flg, som lå til grunn for lovendringen i 1972. Men verken ordlyden eller forarbeidene gir noe klart svar på om løpende ytelser som skal betales i terminer - i dette tilfellet en forsikringsavtale med f eks terminvis etterskuddsbetaling - er omfattet av bestemmelsen. Formålet med bestemmelsen, som er å sikre at den mindreårige ikke pådras fremtidige betalingsforpliktelser uten at spørsmålet er forsvarlig vurdert (jf Ot prp nr 6 (1924) s 112 første spalte), kan tale for at den i utgangspunktet må anses å omfatte alle forpliktelser om fremtidig betaling.

Den alminnelige oppfatningen er imidlertid at bestemmelsen ikke kan forstås slik at vergen må forskuddsbetale løpende ytelser som ellers betales på etterskudd, se f eks Jo Hov: Avtaleslutning og ugyldighetsgrunner (2 utg 1998) s 220 med videre henvisninger. En slik forståelse av loven understøttes av praktiske hensyn og er forenlig med ordlyd og forarbeider. Forsikringsplikten etter bilansvarsloven kan dessuten når som helst bringes til opphør gjennom overdragelse eller avregistrering av motorvognen. Iallfall i tilfeller som det foreliggende, kan vi derfor ikke se at det knytter seg avgjørende betenkeligheter til å tolke loven slik.

Vi antar etter dette at inngåelse av en forsikringsavtale for motorvogn ikke innebærer at det stiftes gjeld i vergemålslovens forstand.

Ut fra tilsvarende synspunkter kan heller ikke ansvaret for å betale årsavgift, regnes som en gjeldsforpliktelse etter loven. Språklig sett er det for øvrig lite naturlig å karakterisere en slik fast, terminvis avgift som «gjeld».

6       Lovavdelingen legger etter dette til grunn at det ikke er nødvendig med samtykke fra overformynderiet for å registrere en motorvogn på en mindreårig.

Det må etter dette vurderes om krav om registrering kan fremsettes av den mindreårige selv, eller om vergen må fremsette kravet eller eventuelt samtykke til registreringen, se punkt II nedenfor.

II. Spørsmålet om registrering krever samtykke fra vergen

1       Vergemålsloven § 38 fastslår at vergen handler på den mindreåriges vegne i formuessaker når ikke annet er bestemt. Ettersom kjøp, forsikring og registrering mv av motorvognen medfører utgifter, er utgangspunktet derfor at vergen må samtykke. Hovedregelen er at begge foreldrene må samtykke dersom de har foreldreansvaret i fellesskap, jf vergemålsloven § 4 første ledd.

Spørsmålet er i hvilken grad trafikkstasjonene har plikt til å undersøke om nødvendig samtykke foreligger før motorvognen registreres.

2       Det er ikke særskilt fastsatt at trafikkstasjonen må undersøke om vergen har gitt nødvendig samtykke til de ulike forpliktelsene før registrering kan finne sted. Derimot følger det av diverse forskriftsbestemmelser at det ved melding om registrering bl a skal legges frem forsikringsbevis og kvittering for betalt årsavgift. Videre må det legges frem dokumentasjon for eierforholdet i form av kjøpskontrakt e l. Det kan ikke utledes noen generell plikt av disse bestemmelsene til f eks å undersøke om den som ber om registrering, har påtatt seg de ulike forpliktelsene på gyldig grunnlag. I særlige tilfeller kan imidlertid en slik plikt følge av prinsippet om forsvarlig saksopplysning i forvaltningsloven § 17 første ledd sammenholdt med kontrollhensynet som ligger til grunn for forskriftsbestemmelsene om opplysningsplikt.

I tilfeller der en mindreårig gir melding om registrering, antar vi således at trafikkstasjonene må ha en viss undersøkelsesplikt med hensyn til om vergen har samtykket. Å være registrert som eier av motorvogn innebærer en rekke økonomiske forpliktelser, og en bør etter vårt syn ikke legge til grunn at disse vil bli dekket med midler den mindreårige har ervervet selv, slik at det ikke kreves samtykke fra vergen, jf vergemålsloven § 33. Vi viser særlig til at mislighold av forsikringsplikten eller ansvaret for årsavgiften kan medføre straff etter hhv bilansvarsloven § 20 og motorkjøretøy- og båtavgiftsloven § 2 for ungdom over den kriminelle lavalder. Hensynet til å beskytte den mindreårige mot uoverveide beslutninger, gjør seg derfor sterkt gjeldende. Kontrollen er dessuten lite bebyrdende, ettersom det må være tilstrekkelig at trafikkstasjonene ber om vergens underskrift på melding om registrering og eierskifte mv.

III. Spørsmålet om motorvogn kan registreres uten samtykke fra den mindreårige

Ifølge vergemålsloven § 38 kan vergen stifte forpliktelser for den mindreårige uten at den mindreårige har samtykket. Det kan derfor ikke oppstilles noe krav om at den mindreårige skal undertegne registreringsmelding fremsatt av verge.

Derimot følger det av vergemålsloven § 40 at vergen skal rådføre seg med den mindreårige før det treffes avgjørelse av betydning for vedkommendes økonomiske forhold, dersom den mindreårige er over 14 år. Aldersgrensen kan neppe oppfattes som absolutt. I saker om registrering av motorvogn på ungdom over 14 år, må trafikkstasjonen varsle den mindreårige og gi vedkommende rimelig frist til å uttale seg i tråd med § 40 før vedtak treffes, jf forvaltningsloven § 16 første ledd annet punktum. I forhåndsvarselet må den mindreårige gjøres oppmerksom på retten etter vergemålsloven § 40 siste punktum til å bringe spørsmålet om registrering inn for overformynderiet, jf forvaltningsloven § 16 annet ledd første punktum.

Til toppen