§ 6 - Habilitet for enkelte medarbeidere i redningshelikopterprosjektet

Habilitet for enkelte medarbeidere i redningshelikopterprosjektet

1 Innledning
Vi viser til notat fra Rednings- og beredskapsavdelingen (RBA) ekspedert 25. mars 2008 der Lovavdelingen anmodes om å vurdere enkelte habilitetsspørsmål i forbindelse med redningshelikopterprosjektet.

2 Generelt om habilitetsreglene
En beslutning om å kjøpe inn konsulenttjenester til redningshelikopterprosjektet og valget av leverandør av tjenestene er avgjørelser i forvaltningslovens forstand. Det samme gjelder for kjøp av helikoptre. Habilitetsreglene i forvaltningsloven kapittel II kommer derfor til anvendelse. Habilitetsreglene gjelder for offentlige tjenestemenn og dessuten for ”enhver annen som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan”, jf. forvaltningsloven § 10. Det er dessuten presisert i § 3-7 i forskrift 7. april 2006 nr. 402 om offentlige anskaffelser (senere kalt anskaffelsesforskriften) at forvaltningslovens habilitetsregler kommer til anvendelse. Det sentrale habilitetsbestemmelsen i forvaltningslovens kapittel II er § 6, som lyder:

§ 6 (habilitetskrav)
   En offentlig tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak
a) når han selv er part i saken;
b) når han er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken;
c) når han er eller har vært gift med eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til en part;
d) når han er verge eller fullmektig for en part i saken eller har vært verge eller fullmektig for en part etter at saken begynte;
e) når han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for, et selskap som er part i saken og ikke helt ut eies av stat eller kommune, et samvirkeforetak, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken.
   Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part.
   Er den overordnede tjenestemann ugild, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan.
   Ugildhetsreglene får ikke anvendelse dersom det er åpenbart at tjenestemannens tilknytning til saken eller partene ikke vil kunne påvirke hans standpunkt og verken offentlige eller private interesser tilsier at han viker sete.
   Rekkevidden av annet og fjerde ledd kan fastlegges nærmere ved forskrifter som gis av Kongen.

I tillegg fastsetter anskaffelsesforskriften § 3-8 at en oppdragsgiver ikke skal ”søke eller motta råd som kan bli utnyttet under utarbeidelsen av spesifikasjoner for en bestemt anskaffelse fra noen som kan ha økonomisk interesse i anskaffelsen, når dette skjer på en måte som vil kunne utelukke konkurranse”. Med ”spesifikasjoner” forstås alle krav som stilles til ytelsen, se blant annet uttalelsen til Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa) i sak 2008/16, premiss 59. Vilkåret ”utelukke konkurranse” forstås slik at det må foreligge en risiko for konkurransevridning av betydning i rådgiverens favør, se Kofas uttalelse i sak 2003/36. Det kan for eksempel være tilfellet der bruken av en rådgiver enten har påvirket spesifikasjonene til fordel for en leverandør, eller der bruken har gitt rådgiveren informasjon som innebærer et tidsmessig forsprang når tilbud skal utarbeides.

Anskaffelsesregelverket inneholder et generelt krav om likebehandling, som også vil legge visse føringer for valg av rådgiver. Likebehandlingsprinsippet kommer til uttrykk i lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser § 5 og anskaffelsesforskriften § 3-1 fjerde ledd. Prinsippet innebærer en aktiv plikt for det offentlige til bl.a. å sørge for at ingen gis fordeler eller ulemper i anskaffelsesprosessen som følge av at en kommersiell aktør trekkes inn i arbeidet.

Professor Hans Petter Graver uttaler i artikkelen Habilitet og bruk av rådgivere i offentlige anskaffelsesprosesser i Tidsskrift for forretningsjuss 2005 side 461 flg (senere omtalt som Graver) på side 473 at det kan diskuteres om det i den fasen hvor konkurransegrunnlaget utformes og de tekniske situasjonene utarbeides, er plass for forvaltningslovens habilitetsregler ved siden av de særlige anskaffelsesrettslige reglene om rådgiverhabilitet. Graver uttaler videre:

”Man kan på en måte si at anskaffelsesreglene overtar for de forvaltningsrettslige inhabilitetsregler når det gjelder å sikre nøytralitet og tillitt til at konkurransen går riktig for seg. En annen sak er at dersom det foreligger inhabilitet i forhold til andre interesser enn dem som berøres av konkurransen, må dette bedømmes i forhold til de forvaltningsrettslige regler.”

Det er riktig at anskaffelsesregelverket i enkelte tilfeller går lengre enn forvaltningsloven kapittel II i å utlukke at en person benyttes som rådgiver for det offentlige ved en anskaffelse, men uansett er den riktige innfallsvinkelen rettslig sett at begge regelsett må tilfredsstilles.

Det skal lite til før det oppstår mistanke om at posisjoner i anskaffelsessaker utnyttes til egen fordel. Det er derfor alminnelig antatt at det i slike saker er grunn til en noe strengere praktisering av forvaltningslovens habilitetsregler enn ellers, jf. blant annet Høyesteretts dom Rt. 1998 s. 1398 Torghatten, Arvid Frihagen Inhabilitet etter forvaltningsloven (1985) side 273 og Hans Petter Graver Alminnelig forvaltningsrett (3. utgave 2007) side 347. En slik strengere praktisering understøttes også av de krav til likebehandling som oppstilles i anskaffelsesretten. Jo større omfanget og betydningen av anskaffelsen er, desto mer sentralt blir hensynet til en troverdig, åpen og forsvarlig anskaffelsesprosess. Det er videre naturlig å praktisere habilitetsreglene strengere når det gjelder vurderingen av innkomne tilbud, enn i planleggings- og spesifiseringsfasen.

På den annen side er det viktig at habilitetsreglene ikke praktiseres så strengt at det offentlige i praksis blir avskåret fra å søke bistand fra markedsaktører. Det offentlige vil i mange tilfeller ha et legitimt behov for slik bistand, bl.a. for å konkretisere sitt behov og finne de beste tilgjengelige løsningene og derved oppnå en mest mulig effektiv utnyttelse av det offentliges midler. Ut fra samfunnsøkonomiske og kommersielle hensyn må det derfor også være en viss adgang til å ta kontakt med ulike markedsaktører for å få bistand til kartlegging av behov og utforming av konkurransegrunnlag.

3 Kjell Jacob Johannessens habilitet ved anskaffelsen av konsulenttjenestene
For å sikre seg konsulentbistand i redningshelikopterprosjektet lyste Justisdepartementet 2. juli 2007 ut fire anbudskonkurranser, herunder anbud om helikopterteknisk konsulentbistand og helikopteroperativ konsulentbistand. Departementet mottok henholdsvis to og fire tilbud for disse oppdragene. MAP Aircraft Project (MAP) ble valgt som leverandør av helikopterteknisk konsulentbistand og BKM Consultant (BKM) som leverandør av helikopteroperativ konsulentbistand.

Gjennomgåelsen av tilbudene og tildelingen av oppdragene ble gjort av to saksbehandlere i departementet sammen med Kjell Jacob Johannessen. Johannessen er fast ansatt ved Hovedredningssentralen Sør-Norge, som administrativt ligger under Justisdepartementet. Johannessen har siden 2006 vært stilt til disposisjon for departementet, og han har fra høsten 2007 vært prosjektleder for departementets anskaffelsesprosjekt. Av praktiske årsaker blir han fortsatt lønnet av Hovedredningssentralen Sør-Norge.

I forkant av gjennomgåelsen av tilbudene om teknisk og operativ konsulentbistand gjorde Johannessen oppmerksom på at han tidligere hadde arbeidet sammen med enkelte ansatte hos MAP og BKM. Han hadde også på et visst tidspunkt eid 5 % av aksjene i MAP. Johannessen har senere gitt en skriftlig redegjørelse for sin tilknytning til selskapene og enkelte ansatte i disse, jf. vedlegg 1. Vi legger Johannessens redegjørelse for de faktiske forhold til grunn for vurderingen av habilitetsspørsmålet. Johannessens habilitet må vurderes etter forvaltningsloven § 6 annet ledd.

Avgjørelsen kan ikke sies å ha innebåret noen ”særlig fordel, tap eller ulempe” for Johannessen selv. Aksjeposten i MAP var avviklet på det aktuelle tidspunkt. Derimot har avgjørelsen innebåret en ”særlig fordel” for MAP og BKM og selskapenes eiere og ansatte. Det er tilknytningen til enkelte medarbeidere i MAP og BKM og for MAPs vedkommende tilknytningen gjennom Johannessens tidligere aksjepost som aktualiserer habilitetsspørsmålet. Forvaltningsloven § 6 annet ledd åpner for en bred, skjønnsmessig vurdering av tjenestemannens tilknytning til saken og dens parter. Der det foreligger flere former for tilknytning til saken eller partene, må disse vurderes samlet.

Slik saken er opplyst for oss, kan tilknytningspunktene mellom Johannessen og enkelte av de ansatte i MAP og BKM oppsummeres slik: Johannessen har i selskapet Helikopter Service, senere CHC Helikopter Service, hatt et kollegialt forhold til Martin A. Purvis og Jan Martinussen i MAP og Bjørn Moe og Vidar Høgmoe i BKM. Johannessen beskriver disse relasjonene som rent yrkesmessige bekjentskap, som ikke kan karakteriseres som nære forhold eller vennskap.

Utgangspunktet er at et kollegialt forhold normalt ikke fører til inhabilitet. Vi viser her til Frihagen, op.cit. s. 346, jf. s. 340. Det gjelder etter vårt syn som utgangspunkt selv om samarbeidet strekker seg over lang tid og er omfattende. Bare hvis samarbeidet er særlig nært og omfattende, kan det bli spørsmål om inhabilitet av den grunn alene. Selv i slike tilfeller vil det helst være slik at det må foreligge andre tilknytningsmomenter eller interesser i tillegg til det kollegiale forholdet, før det er aktuelt å konstatere inhabilitet.

I arbeidsforhold vil samarbeidet ofte føre til en viss kontakt utenfor arbeidssituasjonen. Sosial kontakt som ikke går ut over det som er vanlig i kollegiale forhold, medfører ikke habilitet. Bare hvis den sosiale omgangen utvikler seg til et personlig vennskapsforhold, får dette særlig betydning, og da er det først og fremst selve vennskapsforholdet som har betydning. I praksis er det antatt at det bare er nært vennskap og skarpt og direkte motsetningsforhold som i seg selv kan føre til inhabilitet. Vanlig godt bekjentskap og samarbeid leder ikke til inhabilitet. Vi viser her til vår uttalelse i brev 15. januar 2008 (snr. 2008/00112 EO) med henvisninger.

Ut fra det opplyste er det klart at det ikke foreligger noe ”nært” vennskapsforhold mellom Johannessen og de aktuelle konsulentene. I tillegg ligger det kollegiale forholdet en del år tilbake i tid. Johannessen kan vanskelig sies å ha hatt noen personlig interesse i valget av konsulenter.

Av Johannessens redegjørelse fremgår det at MAP ble etablert ”med mindre assistanse” fra hans side, og at han fra stiftelsen til utgangen av 2006 eide 5 % av aksjene i selskapet. Siden Johannessen hadde avhendet aksjene på det tidspunkt anbudskonkurransen ble avholdt, er det klart at Johannessen ikke kan anses for å være ”part” i saken, jf. forvaltningsloven § 6 første ledd bokstav a. Forholdet må imidlertid tas i betraktning i den skjønnsmessige vurderingen etter annet ledd. Etter det opplyste kan vi imidlertid ikke se at Johannessens forhenværende eierskap i MAP medførte at tildelingen av oppdraget til MAP innebar noen ”særlig fordel” for Johannessen selv eller noen han har nær personlig tilknytning til.

Konklusjonen er etter dette at Johannessen tidligere kollegiale forhold til enkelte ansatte i MAP og BKM og hans tidligere aksjepost i MAP ikke medførte at han i 2007 var inhabil til å tilrettelegge grunnlaget for og delta i valget av leverandører av helikopterteknisk og helikopteroperativ konsulentbistand til redningshelikopterprosjektet.

4 Johannessen og konsulentene i MAP og BKM sin habilitet til å delta i redningshelikopterprosjektet
4.1 Innledning
Redningshelikopterprosjektet skal ifølge RBAs notat ”utarbeide beslutningsgrunnlag og stå for praktisk gjennomføring ifm. anskaffelse, leveranse og driftsetting av nye redningshelikoptre med tilhørende logistikkløsninger o.a.”. Sammensetningen av prosjektet er beskrevet slik:

”Prosjektet er sammensatt av en administrativ ledelse, som består av prosjektleder, assisterende prosjektleder og kvalitetssjef (de to siste tiltrer i mai), og fire delprosjekt; teknisk, operativ, kontrakt/jus og finans. Kontrakt/jus- og finansdelprosjektet er foreløpig kun bemannet ved behov med konsulentene det er inngått rammeavtale med.

Operativt delprosjekt består av en delprosjektleder samt to prosjektdeltakere, fra Forsvaret. Forsvaret har også stilt til disposisjon tre ekstra personer som kan benyttes som rådgivere ved behov. I tillegg har prosjektet ved behov tilgang til de to operative konsulentene som er inne på rammeavtalen.

Til teknisk delprosjekt har foreløpig ikke Forsvaret avgitt prosjektressurser til tross for at Justisdepartementet gjentatte ganger har oppfordret til å få avgitt prosjektdeltakere. Forsvarsdepartementet har imidlertid lovet at det jobbes med å få på plass også dette. Delprosjekt teknisk er dermed foreløpig kun bemannet med de to konsulentene som er inne på rammeavtalen.

I tillegg har prosjektet en fast medisinskfaglig rådgiver fra HOD/Luftambulansetjenesten.”

Johannessen er prosjektleder. De to helikopteroperative konsulentene som er inne på rammeavtalen, er Bjørn Moe og Vidar Høgmoe i BKM. De to helikoptertekniske konsulentene er Martin A. Purvis og Jan Martinussen i MAP. Bakgrunnen for at det er reist spørsmål om disse fem personenes habilitet til å delta i redningshelikopterprosjektet, er at alle fem har en bakgrunn i selskapet CHC Helikopter Service (CHC). I tillegg har Bjørn Moe tilknytning til seniorklubben i CHC og Johannessens sønn er ansatt i Heli-One, som er et annet selskap i samme konsern. CHC er en potensiell tilbyder dersom det blir aktuelt å sette vedlikeholdstjenester for de nye redningshelikoptrene ut til private aktører.

I RBAs notat omtales det norske selskapet CHC Helikopter Service AS som potensiell leverandør av vedlikeholdstjenester. I notatet 13. november 2007 fra Simonsen advokatfirma DA, se vedlegg 3, heter det imidlertid at ”Heli1 er antageligvis blant de mest aktuelle leverandørene for vedlikeholdsdelen av anskaffelsen”. Vi legger fremstillingen i RBAs notat til grunn for vår vurdering.

Habilitetsspørsmålet må vurderes både etter forvaltningsloven § 6, se punkt 4.2 nedenfor, og etter anskaffelsesforskriften § 3-8, se punkt 4.3.

4.2 Vurdering av habilitetsspørsmålet etter forvaltningsloven
Forut for utlysningen er det i en anskaffelsessak ikke klart hvem som vil bli parter i saken. Den rene mulighet for at en rådgiver kan komme til å inngi tilbud, vil i de fleste tilfeller ikke være nok til at den absolutte inhabilitetsregelen for parter i forvaltningsloven § 6 første ledd bokstav a kommer til anvendelse. Rådgivernes habilitet må i slike tilfeller vurderes ut fra den skjønnsmessige bestemmelsen i § 6 annet ledd. Avgjørende for om rådgiverne vil være inhabile til å tilrettelegge grunnlaget for anskaffelsesavgjørelsen, er om avgjørelsen vil innebære en ”særlig fordel, tap eller ulempe” for rådgiverne, som er ”egnet til å svekke tilliten til” deres upartiskhet i saken. Graver uttaler om dette på side 467:

”Hvor et foretak har økonomisk interesse i utfallet av en offentlig beslutning, vil personer som er ansatt i selskapet lett være inhabile etter forvaltningsloven § 6 annet ledd. Generelt må det derfor antas at personer som er ansatt hos en part i anskaffelsessaken, ikke kan opptre som rådgivere i oppdragsgiverens behandling av anskaffelsen.”

Tilknytningen mellom de fem medarbeiderne i prosjektet og CHC er imidlertid av en ganske annen karater. De fem medarebeiderne er forhenværende ansatte i et selskap som er en potensiell tilbyder av en tjeneste som oppdragsgiver i dag ikke har tatt noen beslutning om å sette ut til private aktører. Etter vår mening er denne tilknytningen for fjern og lite håndgripelig til at det kan være tale om at det vil oppstå en ”særlig fordel” for noen av medarbeiderne dersom CHC på et senere tidspunkt skulle få oppdraget med vedlikehold av de nye redningshelikoptrene. Vi antar derfor at den tidligere tilknytning til CHC ikke gjør Purvis, Martinussen og Høgmoe inhabile til å delta som rådgivere i redningshelikopterprosjektet.

I notatet 13. november 2007 fra Simonsen advokatfirma DA, se vedlegg 3, drøftes hvorvidt en av konsulentene i BKM kan være både rådgiver for Justisdepartementet og deltidsansatt som helikopterpilot i CHC. Advokatfirmaet uttaler:

”Slik vi oppfatter situasjonen er JD på ingen måte tvunget til å godta at denne konsulenten fortsatt skal være ansatt hos Helikopterservice AS. Eventuelt kan man kreve at konsulentfirmaet finner en annen kvalifisert konsulent hvor slike problemer ikke oppstår.”

Siden dette forholdet ikke er nevnt i RBAs notat, antar vi at problemstillingen ikke lenger er aktuell.

I tillegg til det tidligere ansettelsesforholdet i CHC var Moe i 2006-2007 formann i CHCs seniorklubb. Det er redegjort for dette i Moes habilitetserklæring 7. april 2008, se vedlegg 2. Klubben er en frittstående klubb for pensjonerte CHC-ansatte som mottar en støtte på ca. 70 000 kroner i året fra CHC Norge Pensjonskasse. Vi kan ikke se at en eventuell tildeling av vedlikeholdsoppdrag til CHC vil innebære noen ”særlig fordel” for Moe eller for seniorklubben. Seniorklubben og Moes økonomiske interesse i et slikt utfall vil i tilfellet være for fjern og avledet. Medlemskapet og formannsvervet i seniorklubben henger sammen med Moes tidligere ansettelse i CHC, og det er etter vår mening ikke naturlig å se de to forholdene som to forskjellige forhold som til sammen medfører inhabilitet. Etter vår mening er heller ikke Moe inhabil til å delta som rådgiver i redningshelikopterprosjektet.

I tillegg til den tilknytningen til CHC som ligger i det tidligere ansettelsesforholdet, kommer for Johannessens vedkommende det tilknytningsmoment som ligger i at hans sønn er ansatt i et annet selskap i samme konsern. Om dette heter det i Johannessens habilitetserklæring, se vedlegg 1:

”Min sønn, Morten Johannessen, arbeider som procurement manager for CHC ved Heli-One i Canada. Han bor i Canada med sin familie. Hans rolle som manager i Heli-One er å sikre best practice innenfor innkjøp og planlegging og har dermed ansvaret for innkjøpskontraktene. I denne forbindelse utarbeider han kostnadsoversikter. Slike kostnadsoversikter kan benyttes som en del av grunnlagsmaterialet for tilbudsprising. Heli-One er et heleiet datterselskap av CHC. CHC har meldt sin interesse for anskaffelsen av nye redningshelikoptre. I den sammenheng vil min habilitet bli gitt fornyet vurdering. De forutsetninger som ligger til grunn for min vurdering er følgende:
- Min sønn er ikke og blir ikke direkte involvert i CHCs eventuelle tilbud.
- Min sønns personlige karriere i selskapet er heller ikke på annen måte påvirket av avgjørelsen.
- Min sønn har heller ikke eierinteresser eller ledende stilling i selskapet.

En eventuell avgjørelse kan således ikke innebære noen særlig fordel, tap eller ulempe for min sønn.”

CHC Helicopter Corporation er et globalt konsern og en av de største tilbydere av helikoptertjenester i verden. Selskapet oppgir på sine nettsider å ha omtrent 3800 ansatte, fordelt på aktiviteter i mer enn 30 land. Vi legger derfor til grunn at sønnen, som er ansatt i et canadisk datterselskap i konsernet, ikke vil ha noen direkte økonomisk interesse i en eventuell tildeling av en vedlikeholdskontrakt til det norske datterselskapet CHC Helikopter Service. Etter vår mening medfører ikke Johannessens tilknytning til CHC gjennom sønnens ansettelse i datterselskapet Heli-One isolert sett at Johannessen er inhabil til å være prosjektleder i redningshelikopterprosjektet. Når det foreligger flere tilknytningsmomenter, må de imidlertid vurderes samlet. Vi er likevel tilbøyelig til å anta at Johannessen må anses for å være habil. Habilitetsspørsmålet bør imidlertid vurderes på nytt dersom Heli-One på et senere tidspunkt får en sterkere tilknytning til et eventuelt tilbud enn det er opplyst at selskapet har i dag, eller sønnen på et senere tidspunkt får en posisjon i konsernet som involverer ham i et eventuelt tilbud eller på annen medfører at spørsmålet får betydning for ham.

4.3 Vurdering av habilitetsspørsmålet etter anskaffelsesforskriften § 3-8
Etter anskaffelsesforskriften 3-8 forbys oppdragsgivere å søke eller motta råd som kan bli benyttet under utarbeidelsen av spesifikasjoner for en bestemt anskaffelse fra noen som ”kan ha økonomisk interesse i anskaffelsen”. Slik saken er opplyst for oss, finner vi det klart at verken Purvis, Martinussen eller Høgmoe vil ha noen økonomisk interesse i en eventuell tildeling av oppdrag til CHC. Heller ikke Moes indirekte tilknytning til CHC gjennom seniorklubben i CHC eller Johannessens indirekte tilknytning gjennom sønnens ansettelse i et datterselskap i samme konsern medfører etter vår mening at de kan sies å ha en økonomisk interesse i et eventuelt valg av CHC som leverandør av vedlikeholdstjenester.

5 Vurdering av konsulentselskapenes tilknytning til andre potensielle tilbydere i anskaffelsesprosjektet
Det norske kompetansemiljøet for redningshelikoptre er begrenset. Det innebærer en risiko for at de innleide konsulentselskapene har tatt eller tar på seg oppdrag fra klienter som vil kunne være potensielle tilbydere i anskaffelsesprosjektet. Simonsen advokatfirma DA har i et notat 13. november 2007 vurdert fire konkrete habilitetsspørsmål, se vedlegg 3. Vi har ikke funnet grunnlag for å distansere oss fra advokatfirmaets vurderinger og tilrådninger. Siden nye situasjoner vil kunne oppstå i tiden fremover, drøfter vi i punktet her noen generelle utgangspunkter for vurderingen av denne typen habilitetsspørsmål.

Det er vanskelig å si noe eksakt om hvordan habilitet vurderes for selskaper som sådan. Der et forvaltningsorgan benytter et privat selskap som medhjelper, er utgangspunktet at habilitetsspørsmålene må vurderes for hver person for seg, se Frihagen op.cit. side 107.

Normalt vil ikke en ansatt i et selskap være inhabil til å bistå forvaltningen i en sak der selskapet er part, jf. forvaltningsloven § 6 første ledd bokstav e motsetningsvis. Som nevnt i punkt 2 er det imidlertid alminnelig antatt at det i anskaffelsessaker er grunn til å praktisere habilitetsreglene noe strengere enn ellers, jf. også sitatet fra Graver i punkt 4.2. Etter vår mening bør det derfor anses utelukket å bruke ansatte i et selskap som rådgivere i en anskaffelsesprosess der selskapet har en partsinteresse.

Dersom et selskap yter tjenester både til oppdragsgiver og til en aktør som har interesse i anskaffelsen, vil den enkelte medarbeider i selskapet kunne komme i en situasjon som objektivt sett er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet i saken. Habilitetsspørsmålet må vurderes etter § 6 annet ledd i det enkelte tilfellet. Momenter i vurderingen vil bl.a. være om det er de samme eller forskjellige medarbeidere som yter tjenester til oppdragsgiveren og aktøren og eventuelt hvor strengt det internt skilles mellom dem, størrelsen på selskapet og hvor stor økonomisk interesse selskapet har i utfallet av anskaffelsessaken.

Frihagen antar imidlertid at inhabilitetsreglene i alle tilfelle må gjelde analogisk for selskaper, slik at det ikke alltid vil være nødvendig å vurdere helt konkret de enkelte ansattes tilknytning til saken, parten og sitt eget firma, op.cit. side 107. Det er imidlertid vanskelig å trekke de nærmere grenser for rådgiverhabiliteten etter forvaltningsloven i slike situasjoner. Graver uttaler på side 470:

”Forretningsmessige forbindelser med en part behøver ikke ha noen innflytelse på de råd som gis til det offentlige. Avgjørende er om dette objektivt sett må sies å utgjøre særegne omstendigheter som er skikket til å svekke tilliten til en persons uhildethet. Slike forhold vil lett kunne påvirke allmennhetens tillit til om myndighetenes beslutning bygger på en upartisk og uavhengig vurdering. En rådgiver som allerede er forretningsmessig knyttet til en av de aktuelle tilbudsgivere vil lett komme i denne kategori.”

På det nåværende tidspunkt i prosessen med anskaffelse av nye redningshelikoptre er det ikke avklart hvem som vil inngi tilbud. Dermed er det også vanskelig å forutsi alle potensielle habilitetsspørsmål. Vi kan imidlertid ikke utelukke at et nært forhold mellom en rådgiver og en sannsynlig leverandør vil kunne innebære inhabilitet allerede på forberedelsesstadiet. Der rådgiveren har hatt, har eller må forventes å få oppdrag fra en eller flere potensielle leverandører, kan det ikke utelukkes at rådgiveren, bevisst eller ubevisst, bistår oppdragsgiver i anskaffelsesprosessen på en måte som øker sannsynligheten for fremtidige oppdrag fra leverandørene. Potensielt kan rådgiveren i en slik situasjon legge til rette for en bestemt leverandør, se som illustrasjon Kofas avgjørelse i sak 2003/272, der Kofa imidlertid kom til at en slik mulighet i den aktuelle saken var ”så avledet og fjerntliggende” at det ikke forelå inhabilitet.

Også etter anskaffelsesforskriften § 3-8 kan en slik tilknytning være problematisk. Dersom oppdragsgiver og en leverandør benytter samme rådgiver i forbindelse med anskaffelsen, vil det ofte ikke kunne utelukkes at rådgiveren har en økonomisk interesse i anskaffelsen.

Vi bemerker i denne sammenheng at anskaffelsesforskriften § 3-8, jf. § 20-12 første ledd bokstav f, innebærer at potensielle leverandører kan diskvalifisere seg dersom de benytter samme rådgiver som oppdragsgiveren. Tilsvarende vil oppdragsgiveren risikere at kretsen av potensielle tilbydere snevres inn dersom oppdragsgiveren benytter samme rådgiver som en potensiell leverandør.