§ 6 - Spørsmål vedrørende habilitet

Saksnummer: 1996/7548 E APB

 

Dato: 01.08.1996

 

Spørsmål vedrørende habilitet

Vi viser til brev 14 juni 1996 der Kirkerådet ber om en vurdering av i hvilken utstrekning lærebokforfattere er inhabile etter forvaltningsloven ved behandling av læreplaner på deres fagområde.

Det er opplyst at læreplaner "fastsetter mål, innhold, ansvarsforhold og øvrige retningslinjer for den kirkelige dåps- og konfirmasjonsundervisning som forutsettes lagt til grunn for undervisningen og det undervisningsmateriell som benyttes i Den norske kirke". I telefonsamtale 30 juli 1996 mellom førstekonsulent Hilde Fylling (Kirkerådet) og fungerende lovrådgiver Alex Borch (Justisdepartementet) har vi fått opplyst at læreplanene ikke nevner eller anbefaler særskilte lærebøker. Planene gir imidlertid en forholdsvis detaljert beskrivelse av hvilket innhold undervisningen skal ha.

1            Inhabilitet etter forvaltningsloven § 6 første ledd bokstav a

Lærebokforfattere vil for det første være inhabile dersom de er parter, jf forvaltningsloven § 6 første ledd bokstav a. Begrepet "part" er definert i forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav e. En læreplan vil ikke være en avgjørelse rettet mot den enkelte lærebokforfatter. Spørsmålet blir om "saken ellers direkte gjelder" lærebokforfatterne, jf annen del av partsdefinisjonen. Dette må vurderes ut fra den faktiske betydning saken har for forfatterne og de reelle hensyn som gjør seg gjeldende.

Som nevnt ovenfor vil læreplanen bare generelt beskrive hva undervisningen skal inneholde og ikke angi særskilte lærebøker. En endring av læreplanens innhold vil likevel kunne føre til at eksisterende lærebøker ikke lenger vil kunne benyttes i undervisningen. Det kan også tenkes at enkelte lærebøker som tidligere ikke var aktuelle, i henhold til den nye læreplanen vil kunne brukes i undervisningen.

Fastleggingen av en ny læreplan vil følgelig kunne få økonomisk betydning for enkelte forfattere. Det kan likevel ikke generelt legges til grunn at samtlige forfattere som har skrevet lærebøker på et fagområde, er parter ved utarbeidelsen av en ny læreplan. Eventuelle økonomiske tap eller gevinster vil i prinsippet bare være en indirekte og avledet følge av at det er utarbeidet en ny læreplan. Utarbeidelse av en læreplan er dermed ikke en sak som "direkte gjelder" enhver forfatter som har skrevet en lærebok på vedkommende fagområde.

Det er likevel ikke helt utelukket at lærebokforfattere må regnes som part i saken i forhold til forvaltningsloven § 6 første ledd bokstav a. Dersom det på et fagområde bare finnes (én eller) noen få lærebøker som fyller kravene i en eksisterende læreplan, og en endring av denne dermed vil få direkte og betydelige økonomiske konsekvenser for bestemte forfattere, taler gode grunner for å anse disse forfatterne som parter. Iallfall må vedkommende her anses inhabil etter den skjønnsmessige regelen i § 6 annet ledd, jf nedenfor.

2            Inhabilitet etter forvaltningsloven § 6 annet ledd

En lærebokforfatter vil kunne være inhabil etter forvaltningsloven § 6 annet ledd, selv om vedkommende ikke har stilling som part og dermed ikke er inhabil etter § 6 første ledd bokstav a. Når det skal vedtas en læreplan, vil det at en person har skrevet en lærebok som er i samsvar med den eksisterende planen, kunne være et særegent forhold som kan føre til inhabilitet etter § 6 annet ledd. Det å ha skrevet en lærebok er imidlertid ikke i seg selv nok til fastslå inhabilitet. Dette må vurderes konkret.

Et viktig moment i inhabilitetsvurderingen etter § 6 annet ledd vil være "om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel" for vedkommende forfatter. Dersom en endring av læreplanen har direkte økonomisk betydning for én eller flere forfattere, vil det være et forhold som trekker i retning av inhabilitet. Jo større økonomisk interesse en forfatter har i å opprettholde gjeldende læreplan, jo mer nærliggende vil det være å anse vedkommende som inhabil.

Da vi ikke kjenner til læreboksituasjonen på det området der det skal vedtas ny læreplan, har vi ikke grunnlag for å vurdere inhabilitet etter § 6 annet ledd nærmere.

3            Nærmere om virkningen av inhabilitet

Hvis en forfatter er ugild etter forvaltningsloven § 6, vil vedkommende bare være inhabil for så vidt gjelder de delene av læreplanen som har betydning for hvilke lærebøker som vil kunne benyttes. Forfatteren vil ikke være inhabil til å forberede og vedta øvrige deler av læreplanen, dersom disse kan vedtas atskilt fra den del som berører vedkommendes lærebok.

En lærebokforfatter som er inhabil, vil kunne besitte fagkompetanse som vil være nyttig ved utarbeidelsen av en læreplan. Selv om vedkommende etter forvaltningsloven § 6 er inhabil "til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak", innebærer ikke dette noe forbud mot å gi vedkommende forfatter anledning til å uttale seg til det organ som skal vedta læreplanen. En forfatters økonomiske interesse i saken bør ikke være til hinder for at det på denne måten dras nytte av vedkommendes faglige kompetanse.

4            Generelle direktiver

Vi kjenner ikke til generelle direktiver for hvordan forvaltnings­organer i forbindelse med utviklingen av nye læreplaner skal forholde seg til lærebokforfattere og andre personer med forlagsinteresse. I telefonsamtale 25 juli 1996 mellom underdirektør Inger Iversen (Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet) og fungerende lovrådgiver Alex Borch (Justisdepartementet) har vi fått opplyst at lærebokforfattere ikke har vært ansett inhabile til å delta ved utarbeidelsen av læreplaner i forbindelse med Reform 94 og GR 97. Vi nevner likevel at det for å stille lærebokforfattere likt for så vidt gjelder utgivelse av lærebøker tilpasset de nye læreplanene, har vært avtalt at manuskripter skrevet av medlemmer av læreplangrupper ikke skal sendes inn til godkjenning før et halvt år etter at læreplanen er godkjent, jf vedlagte kopi.

Til toppen