§ 6 - Vurdering av habilitet - næringsminister Monica Mæland

Saksnr. 13/6956 EO GUH/bj
Dato: 31.10.2013

 

Vurdering av habilitet – næringsminister Monica Mæland


Vi viser til Nærings- og handelsdepartementets brev 29. oktober 2013, med anmodning om Lovavdelingens vurdering av næringsministerens habilitet i saker som gjelder Konkurransetilsynet. Mæland er som næringsminister tillagt det konstitusjonelle ansvaret for Konkurransetilsynet, herunder for behandling av klager over enkelte av tilsynets vedtak.

Bakgrunnen for at spørsmålet om habilitet er reist, er at Mæland har en relasjon til Konkurransetilsynets direktør, Christine B. Meyer. Mæland har selv gitt følgende beskrivelse:

«Christine B. Meyer var i perioden 29. oktober 2007 til 24. januar 2011 medlem av byrådet i Bergen, som jeg ledet. Vi har et alminnelig vennskap. Jeg har ved én anledning vært hjemme hos Meyer på en privat middag hvor våre ledsagere også deltok. For øvrig har jeg vært vertskap for ytterligere én middag for hele byrådet og tidligere byråder, hvor Meyer deltok.»

Forvaltningslovens bestemmelser om habilitet gjelder for Mæland i egenskap av departementssjef. Bestemmelsene gjelder derimot ikke for Mæland i egenskap av regjeringsmedlem, jf. § 10 andre punktum. I stedet gjelder det visse ulovfestede habilitetsregler, som imidlertid ikke går lenger enn forvaltningslovens bestemmelser. Vurderingen i det følgende knytter seg til de saker som Mæland eventuelt vil ha befatning med i egenskap av departementssjef.

Den relasjonen mellom Mæland og Meyer som er beskrevet i brevet hit, er ikke av en slik art at noen av de ubetingede inhabilitetsgrunnene i forvaltningsloven § 6 første ledd kan komme til anvendelse. Habilitetsspørsmålet må dermed vurderes etter § 6 andre ledd. Etter denne bestemmelsen er en tjenestemann inhabil til å treffe eller tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse i en forvaltningssak dersom «andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet». For en nærmere beskrivelse av de rettslige utgangspunktene viser vi til tidligere uttalelser fra Lovavdelingen, f.eks. uttalelse i brev 30. januar 2008 til Utenriksdepartementet (JDLOV-2008-532).

Når det gjelder den siden ved relasjonen mellom Mæland og Meyer som består i at de har vært medlemmer av samme byråd i Bergen kommune, forstår vi det slik at det dreier seg om et normalt, profesjonelt samarbeid. Slike profesjonelle relasjoner vil normalt ikke kunne medføre inhabilitet etter § 6 andre ledd, jf. bl.a. Woxholth, Forvaltningsloven med kommentarer (5. utg. 2011) s. 185. Et mer personlig vennskapsforhold kan etter omstendighetene være et relevant forhold ved habilitetsvurderingen etter § 6 andre ledd, også hvor forholdet springer ut av et profesjonelt samarbeidsforhold. Det er imidlertid alminnelig antatt at det normalt bare er et nært vennskap mellom tjenestemannen og noen som er involvert i forvaltningssaken, som i seg selv kan medføre inhabilitet, jf. bl.a. Frihagen, Inhabilitet etter forvaltningsloven (1985) s. 228.

Mæland har i sin redegjørelse brukt betegnelsen «alminnelig vennskap» om relasjonen til Meyer. Vi kan ikke se at det er noe i Mælands beskrivelse av den omgang hun og Meyer har hatt, som skulle tilsi at relasjonen mellom henne og Meyer kan fortone seg som et nært vennskap.

Etter vår vurdering vil den beskrevne relasjonen mellom Mæland og Meyer som den klare hovedregel ikke i seg selv kunne gjøre Mæland inhabil i saker som gjelder Konkurransetilsynets virksomhet. Dette gjelder både for saker om administrative spørsmål, klagesaker og andre saker om overprøving av tilsynets avgjørelser. I utgangspunktet vil Mæland etter vårt syn heller ikke være inhabil i saker hvor Meyer personlig er part. For ordens skyld påpeker vi imidlertid at det ikke på forhånd kan utelukkes at konkrete omstendigheter i den enkelte sak kan føre til en annen vurdering.

 

Til toppen