§ 6-1 - Pant - panteloven § 6–1

Saksnummer: 96/12306 E RM/JS

 

Dato: 24.01.1997

 

Pant - panteloven § 6–1

Vi viser til brev 17 oktober 1996 hvor det reises spørsmål om legalpanteretten etter panteloven § 6–1 annet ledd bokstav a, b og c følger med når de der nevnte kommunale tjenestene blir overlatt til nye selskapsformer (interkommunale selskaper, ansvarlige selskaper og aksjeselskaper). Vi beklager at vi ikke har kunnet gi svar tidligere.

Vi nevner først at det ikke synes å oppstå noen problemer i forhold til legalpantet i tilfeller hvor kommunen skal stå for innkrevingen av de særlige eiendomsavgiftene selv etter at det er opprettet et eget rettssubjekt som skal utføre selve tjenesten. Her kan legalpantet gjøres gjeldende (som normalt) av vedkommende kommune, og spørsmålet om betaling for tjenesten blir en sak mellom kommunen og det tjenesteytende selskapet.

Legalpantproblemet tilspisser seg altså i de tilfeller hvor det tjenesteytende selskapet også selv skal stå for inndrivingen av de aktuelle avgiftene.

Det følger av panteloven § 6–1 annet ledd at legalpanteretten for de der nevnte eiendomsavgiftene skal gjelde for "en kommune og kommunale etater". I motivene til bestemmelsen er det ikke sagt noe nærmere om hva som ligger i dette uttrykket. Ut fra en naturlig språklig forståelse av uttrykket finner vi det imidlertid klart at virksomheter som er organisert som egne rettssubjekter (f eks som interkommunale selskaper, ansvarlige selskaper eller aksjeselskaper), ikke kan anses som kommunale etater. Med kommunale etater siktes det etter vårt syn åpenbart til tjenesteytende etater innenfor selve kommunen, f eks teknisk etat.

Panteloven § 1–10 fastslår som hovedregel at panteretter fritt kan overdras. Denne bestemmelsen er først og fremst rettet inn mot avtalebasert pant, men det fremgår av forarbeidene (jf Ot prp nr 39 for 1977–78 s 94) at også legalpanteretter i prinsippet kan overdras. Det samme er for øvrig lagt til grunn i juridisk teori, se f eks Sandvik/Krüger/Giertsen: Norsk panterett (2 utg 1982) s 280. I utgangspunktet antar vi derfor at en kommune vil kunne overdra sine enkelte krav på avfallsgebyr, feieavgift og årsavgift for vann og kloakk med tilhørende legalpanteretter til det tjenesteytende selskapet. Vi antar imidlertid at legalpanterettene først vil kunne overdras når de er blitt aktuelle på kommunens hånd, dvs når de har oppstått. Dette vil først skje på det tidspunkt det underliggende avgiftskravet er forfalt (se f eks for årsavgift for vann og kloakk lov 21 mai 1974 nr 17 § 4 første punktum). Dette innebærer således at en kommune ikke en gang for alle (f eks i forbindelse med opprettelsen av det tjenesteytende selskapet) kan overdra alle sine eksisterende og fremtidige legalpanteretter til det nye selskapet.

Til orientering vedlegger vi kopi av Lovavdelingens brev 29 november 1996 til Creditreform Norge AS som omhandler et beslektet spørsmål. I brevet antas det at kommunekassererens særlige myndighet til å innkreve ubetalt avfallsgebyr etter forurensningsloven § 34 ikke kan overføres til et nytt rettssubjekt.