§ 6-12 - Adgangen for forliksrådets sekretariat til å treffe beslutning om henvisning av forliksklage til stedlig kompetent forliksråd, jf. tvisteloven § 4-7 første ledd

Adgangen for forliksrådets sekretariat til å treffe beslutning om henvisning av forliksklage til stedlig kompetent forliksråd, jf. tvisteloven § 4-7 første ledd.

Vi viser til brev 28. mai 2008 fra namsfogden i Oslo, der det bes om uttalelse fra Lovavdelingen om forståelsen av reglene om forliksrådets sekretariat og dets eventuelle kompetanse til å treffe beslutning om henvisning av forliksklage til stedlig kompetent forliksråd, og hvilke innholdskrav det stilles til beslutningen. 

Henvendelsen er foranlediget av at forliksrådet i Oslo angivelig ikke selv utformer og treffer beslutninger om å henvise forliksklager til stedlig kompetent forliksråd, men overlater dette til forliksrådets sekretariat. Etter tvisteloven § 6-3 femte ledd tredje punktum, jf. § 4-7 første ledd, skal forliksrådet henvise en forliksklage som er fremsatt for et forliksråd som ikke er stedlig kompetent, til et stedlig kompetent forliksråd. Namsfogden i Oslo er av den oppfatning at forliksrådets sekretariat kan lage utkast til beslutning om henvisning, men at selve beslutningen må treffes av forliksrådet leder eller av rådet samlet. 

Tvisteloven § 6–12 annet ledd første punktum lyder:

”Utenom møter treffer forliksrådets leder - eller forliksrådets sekretariat i henhold til forskrift etter domstolloven § 27 sjette ledd - de avgjørelser om saksbehandlingen som kan treffes av forberedende domme etter § 19–2 annet ledd.”
Bestemmelsen regulerer kompetansen forliksrådets leder har til å treffe avgjørelser om saksbehandlingen under saksforberedelsen, herunder beslutninger om å henvise en forliksklage til stedlig kompetent forliksråd. Forliksrådets sekretariat kan eventuelt kun treffe slike avgjørelser i den utstrekning sekretariatet har fått delegert slik myndighet i forskrift til domstolloven § 27 sjette ledd.
Forskrift 21. desember 2007 nr. 1605 til tvisteloven (tvistelovforskriften)§ 1 regulerer forholdet mellom forliksrådet og dets sekretariat. Av § 1 tredje ledd første punktum fremgår det at sekretariatet skal utføre oppgaver og støttefunksjoner som ”naturlig er en del av sekretariatsoppgavene for en domstol”. Det følger av annet punktum at forliksrådets leder kan instruere sekretariatet innenfor dette saklige virkeområdet. Bestemmelsen åpner ikke for at sekretariatet kan treffe avgjørelser som nevnt i tvisteloven § 6–12 annet ledd første punktum, og heller ikke for at forliksrådets leder kan delegere myndigheten til å treffe slike avgjørelser. Judisielle avgjørelser, herunder beslutning om å henvise en forliksklage til stedlig kompetent forliksråd, kan derfor ikke overlates til sekretariatet. Se for øvrig også Schei m.fl.: Tvisteloven Kommentarutgave, bind I (2007), side 271-272 og 318-319. Forliksrådets leder må kunne be sekretariatet om å lage utkast til beslutning om henvisning til stedlig kompetent forliksråd, se Ot.prp. nr. 51 (2004–2005) side 384 jf. Ot.prp. nr. 43 (2003–2004) side 31. Lovavdelingen anser det ikke nødvendig å presisere dette i tvistelovforskriften.

En beslutning om å overføre saken til rett forliksråd, vil være en beslutning som avslutter saken i vedkommende forliksråd. Beslutningen må derfor innholdsmessig oppfylle kravene i tvisteloven § 6-12 fjerde ledd – med en henvisning til den lovbestemmelsen avgjørelsen bygger på, se nærmere Schei m.fl.: Tvisteloven Kommentarutgave, bind I (2007), side 322-323.