§§ 6 og 10 - Vurdering av utenriksministerens habilitet

Saksnummer: 200800532 EO ATV Dato: 30.01.2008


Vurdering av utenriksministerens habilitet

Vi viser til brev 21. januar 2008, der det bes om Lovavdelingens vurdering av spørsmålet om utenriksminister Jonas Gahr Støre er inhabil til å tilrettelegge grunnlaget for eller å delta i å treffe avgjørelse om utnevning av ny FN-ambassadør.

Bakgrunnen for spørsmålet er en av søkerne til stillingen, Morten Wetland, sin tilknytning til utenriksministeren. Vi legger følgende redegjørelse fra utenriksministeren til grunn for vår vurdering:

”Morten Wetland og jeg arbeidet begge ved Statsministerens kontor fra 1990–1996. Vi hadde i disse årene et godt og nært faglig samarbeid. Arbeidsmiljøet ved SMK er godt og kolleger jobber tett på hverandre internt i avdelingene og på tvers av avdelinger. Fra 1990–1994 jobbet vi begge i Internasjonal avdeling der Wetland var ekspedisjonssjef og undertegnede spesialrådgiver. Fra 1995–1996 var Wetland statssekretær og undertegnede overtok som ekspedisjonssjef for internasjonal avdeling. Fra 1998–2005 har vi ikke hatt faglig samarbeid i jobbfunksjon. Fra 2005–2008 har vi hatt den kontakt som følger av den faglige og politiske kommunikasjonen mellom Utenriksdepartementet og Statsministerens kontor.

Jeg vil beskrive forholdet til Morten Wetland som faglig og politisk nært. Vi er ikke omgangsvenner. Gjennom årene har vi hatt sporadisk kontakt også privat, forankret i kontakter knyttet til faglig og politisk arbeid.”

Det er videre opplyst at Wetland har vært i utenriksministerens hjem to til tre ganger (siden 1989) og at utenriksministeren har vært hjemme hos Wetland like mange ganger.

I saken opptrer utenriksministeren dels i egenskap av departementssjef, dels i egenskap av regjeringsmedlem. Reglene om inhabilitet i forvaltningsloven kapittel II gjelder direkte for en statsråd i egenskap av departementssjef, og vi vurderer først spørsmålet med utgangspunkt i denne rollen.

Etter forvaltningsloven § 6 annet ledd vil en offentlig tjenestemann være inhabil når det foreligger ”særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet”. Bestemmelsen åpner for en bred, skjønnsmessig vurdering av vedkommende tjenestemanns tilknytning til saken eller dens parter. Der det foreligger flere former for tilknytning til saken eller partene, må disse vurderes samlet. I saken her er det spørsmål om det nære faglige og politiske forholdet mellom utenriksministeren og Wetland, eventuelt kombinert med det mer personlig pregede tilknytningsforholdet mellom de to, fører til inhabilitet. 

Et nærmere samarbeid i tjenesten vil normalt ikke føre til inhabilitet. Vi viser her til Frihagen, Inhabilitet etter forvaltningsloven (1985) s. 346, jf. s. 340. Det gjelder etter vårt syn som utgangspunkt selv om samarbeidet strekker seg over lang tid og er omfattende. Om samarbeidet er av faglig eller faglig-politisk karakter, spiller i denne sammenheng mindre rolle. Først og fremst hvis samarbeidet er særlig nært og omfattende, kan det bli spørsmål om inhabilitet av den grunn alene. Selv i slike tilfeller vil det helst være slik at andre tilknytningsmomenter eller interesser i saken enn selve samarbeidsforholdet må foreligge for at det blir aktuelt å konstatere inhabilitet. Sakens art vil også spille inn, for eksempel slik at det kan være grunn til å utvise større varsomhet der det er spørsmål om å rette kritikk mot parten. 

I arbeidsforhold vil samarbeidet ofte føre til en viss kontakt utenfor arbeidssituasjonen. Slik sosial kontakt som ikke går ut over det som er vanlig i kollegiale forhold, bringer ikke habilitetsspørsmålet i noen annen stilling enn det som fremgår av avsnittet foran. Bare hvis den sosiale omgangen utvikler seg til et personlig vennskapsforhold, får dette særlig betydning i habilitetsvurderingen, og da er det først og fremst selve vennskapsforholdet som har betydning. I praksis er det antatt at det bare er nært vennskap og skarpt og direkte motsetningsforhold som i seg selv kan føre til inhabilitet etter § 6 annet ledd. Vanlig godt bekjentskap og samarbeid leder ikke til inhabilitet. Vi viser her til vår uttalelse i brev 15. januar 2008 (snr. 2008/00112 EO) med henvisninger.

Etter dette kan den tidligere og eksisterende faglige og politiske kontakten mellom utenriksministeren og Wetland ikke utgjøre noe ”særegent forhold” som er ”egnet til å svekke tilliten til” utenriksministerens upartiskhet i saken, jf. forvaltningsloven § 6 annet ledd første punktum. Den sporadiske kontakten av privat karakter kan verken i seg selv eller sett i sammenheng med det faglig og politiske samarbeidet bringe saken i en annen stilling. Vi viser i første rekke til de generelle utgangspunktene som er skissert foran. I tillegg vil vi peke på at det tetteste samarbeidet ligger noen år tilbake i tid, og at utenriksministeren ikke selv har noen særlig personlig interesse i saken.

Konklusjonen er etter dette at utenriksministeren ikke i egenskap av departementssjef er inhabil til å tilrettelegge grunnlaget for å treffe avgjørelse om utnevning av ny FN-ambassadør.

Habilitetsvurderingen for utenriksministeren i egenskap av regjeringsmedlem (i regjeringskonferanse, forberedende statsråd og statsråd) må skje ut fra ulovfestede habilitetsregler. Disse er ikke er strengere enn det som følger av reglene i forvaltningsloven § 6. Det følger av dette at utenriksministeren heller ikke i egenskap av regjeringsmedlem er inhabil til å tilrettelegge grunnlaget for eller å treffe avgjørelse i saken.