Høringsbrev

Høringsinstanser

Utkast til forskrift om løsning av tvister mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunene etter arbeids- og velferdsforvaltningsloven

Lov av 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen trådte i kraft 1. juli 2006.

Etter arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 14 første ledd skal det inngås avtaler om felles lokale kontorer mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunene. Kontorene skal ivareta oppgaver for etaten og kommunens oppgaver etter sosialtjenesteloven kapittel 5 (økonomisk stønad), jf. loven § 13 annet ledd. Opplysning, råd og veiledning vil være en del av kommunens oppgaver ved behandling av søknader om økonomisk stønad.

Avtalen mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunene skal inneholde bestemmelser om lokalisering og utforming, organisering og drift, og bestemmelser om hvordan kontoret skal samhandle med representanter for kontorets brukere og med kommunens øvrige tjenestetilbud.

Det kan tas inn i avtalen at også andre kommunale tjenester skal inngå i kontoret, jf loven § 13 annet ledd, og det kan avtales at stat og kommune kan utføre oppgaver på hverandres myndighetsområder, jf. loven § 14 annet ledd. Arbeids- og inkluderings­departementet vil gi forskrift om rammene for slik delegasjon.

Etter loven § 14 fjerde ledd kan departementet gi forskrift om løsning av tvister mellom etaten og kommunene. Det fremgår av Ot.prp. nr. 47 (2005-2006) Om lov om arbeids- og velferdsforvaltningen at hovedformålet med en tvisteløsningsordning er å sikre at de felles lokale kontorene blir etablert. Tvister vil da angå de avtalevilkår som skal gjelde mellom partene. Reglene for tvisteløsningsordningen må imidlertid også utarbeides til å gjelde generelt når det oppstår uenigheter mellom statsetaten og kommunen.

Det vedlagte utkastet til forskrift om løsning av tvister mellom Arbeids- og velferds­etaten og kommunene, legger opp til en tvungen løsning ved en sentral, parts­sammensatt tvisteløsningsnemnd, men først etter at partene har prøvd mekling lokalt ved fylkesmannen.

Hvis partene ikke klarer å komme til enighet om en avtale, skal tvisten bringes inn for fylkesmannen til mekling. Hvis det anses nødvendig for å kunne oppnå en avtale, vil fylkesmannen kunne gi sin vurdering av saken under møtet og foreslå en meklings­løsning (avtale). Fører ikke mekling fram, skal saken gå til nemndsbehandling. Har fylkesmannen foreslått en løsning på tvisten som en eller begge partene har forkastet, skal dette forslaget ikke følge saken til tvisteløsningsnemnda. Den partssammensatte nemnda skal behandle saken med utgangspunkt i partenes skriftlige framstilling av saken.

Nemnda vil ikke ha kompetanse til å bestemme at andre kommunale tjenester enn lovens minimumsløsning, nemlig økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven kapittel 5, skal inngå i det felles kontoret. Nemnda vil måtte fastsette de bestemmelser avtalen skal inneholde, jf. loven § 14 første ledd. Der uenigheten mellom partene bare gjelder enkelte avtalevilkår, vil nemndas kompetanse være begrenset til å fastsette disse som et supplement til det partene har avtalt.

Tvist om at også andre kommunale tjenester skal inngå i kontoret, og hvilke tjenester dette skal være, vil kunne bringes inn for fylkesmannen til frivillig mekling. Det samme gjelder uenighet om avtalen skal inneholde bestemmelser om å utføre oppgaver på hverandres myndighetsområder (delegasjon). Oppstår det tvist mellom partene etter at avtalen er inngått eller vedtatt av nemnda, kan også uenighet om gjennomføring eller praktisering av avtalen bringes inn for fylkesmannen etter ønske fra partene. På denne måten ivaretar forslaget til forskrift også et mer generelt behov for bistand til løsning av tvister som kan oppstå i samarbeidet om det lokale NAV-kontoret.

Forskriften legger opp til at partene skal kunne inngå en avtale etter loven der det er mulig, og at en tvungen løsning kun blir benyttet når dette er nødvendig for å sikre at et felles lokalt kontor blir etablert for alle landets kommuner. Det er lagt vekt på å sikre likeverdighet mellom partene i nemndsbehandlingen, jf. forskriften § 5 annet ledd.

Etableringen av felles lokale kontorer vil skje suksessivt fram til 2010. Behovet for mekling og nemndsbehandling vil avhenge av i hvilken grad partene ikke klarer å inngå avtaler i denne perioden. Meklingsordningen vil, slik den er foreslått i utkastet til forskrift, kunne få et større sakstilfang enn den tvungne nemndsbehandlingen. Behovet for tvungen løsning ved nemndsbehandling vil vise seg over tid, idet dette vil være et resultat av at partene ikke har kommet til enighet ved avtale, til tross for gjennomført mekling. Forskriften legger således opp til at det bare i unntakstilfeller vil bli behov for en tvungen nemndsbehandling. Administrative og økonomiske konsekvenser knyttet til nemndsbehandling antas å bli beskjedne.

Forskriften er avgjørende for å sikre gjennomføring av NAV-reformen i alle kommuner.

Det er viktig at forskriften fastsettes så tidlig som mulig, og vi ber derfor om uttalelse innen 21. februar 2007. Det er ønskelig at uttalelsen også sendes pr. e-post til am@aid.dep.no.

Med hilsen