Høring - forslag til endringer i forskrift til lov om straffegjennomføring mv. om mindreårige innsatte og presisering av bestemmelsen om avbrudd ved gjennomføring av samfunnsstraff

Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i forskrift 22. februar 2002 nr. 182 til lov om straffegjennomføring og forskrift 19. mars 2010 nr. 408 om innkalling og utsettelse ved fullbyrding av straff. Forslagene som fremsettes i høringsnotatet omhandler mindreårige innsatte og en presisering av bestemmelsen om avbrudd ved gjennomføring av samfunnsstraff.

Høringsfristen er 16. desember 2014. Høringsuttalelser sendes til Justis- og beredskapsdepartementet, kriminalomsorgsavdelingen, postboks 8005 dep., 0030 Oslo. Liste over høringsinstanser følger som vedlegg. Vi ber høringsinstansene vurdere om forslaget også bør forelegges underliggende enheter mv. som ikke er oppført på listen.

Høringsbrevet, høringsnotatet og listen over høringsinstanser er også tilgjengelig på regjeringens hjemmeside www.regjeringen.no/jd.

Med hilsen

Unni Gunnes e.f.
ekspedisjonssjef

                                                                                           Sissel Kofoed
                                                                                           avdelingsdirektør

1.   Innledning
Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i forskrift 22. februar 2002 nr. 182 til lov om straffegjennomføring og forskrift 19. mars 2010 nr. 408 om innkalling og utsettelse ved fullbyrding av straff.

Departementet foreslår endringer som omhandler mindreårige innsatte og en presisering av bestemmelsen om avbrudd ved gjennomføring av samfunnsstraff.

2.    Mindreårige innsatte
Ved lov 20. januar 2012 nr. 6 er det foretatt endringer i straffeloven, straffeprosessloven, straffegjennomføringsloven og konfliktrådsloven m.fl. (barn og straff), jf. Prop. 135 L (2010-2011). Lovendringene gjelder blant annet innføring av en ny straffereaksjon – ungdomsstraff, og krav til innholdet i ungdomsenheter for mindreårige innsatte. I tillegg ble det vedtatt en rekke andre lovbestemmelser som vil bidra til en mer helhetlig oppfølging av domfelte mellom 15 og 18 år.

Lovendringene i straffegjennomføringsloven er bare delvis trådt i kraft. Lovbestemmelsene som trådte i kraft den 20. januar 2012 er straffegjennomføringsloven §§ 6 tredje ledd, 10 fjerde ledd, 11 femte ledd og 16 første ledd annet punktum og annet ledd. Bestemmelsene som ikke er trådt i kraft er ny § 10 a, § 31 nytt åttende ledd, endringer i § 37, endringer i § 38 tredje og fjerde ledd og nytt femte ledd, § 39 nytt annet punktum og § 40 nytt tiende ledd. Disse bestemmelsene vil tre i kraft samtidig som nødvendige forskriftsendringer.

Departementet foreslår endringer i forskriften til straffegjennomføringsloven som viderefører lovens intensjon om at barn skal bli ivaretatt på en adekvat måte ut fra sine behov. Forslagene til endringer i forskriften som omhandler ungdomsenheter, fengslenes tilretteleggingsplikt, utelukkelse, reaksjon på brudd, besøk og telefonering er nærmere redegjort for nedenfor. I tillegg forslås det blant annet endringer i forskriften som omhandler kriminalomsorgens plikt til å gi informasjon til den mindreårige om varetekt og straffegjennomføring på et språk han eller hun forstår, plikt til å informere den mindreåriges verger og at kriminalomsorgen skal prioritere domfelte under 23 år ved tildeling av fengselsplass til fullbyrdelse.

2.1. Ungdomsenheter og fengselsavdelinger som mottar mindreårige 
Mindreårige skal som hovedregel innsettes i ungdomsenhet. Departementet foreslår en bestemmelse i forskriften om sammensetningen av bemanningen i ungdomsenhetene. I tråd med den gjeldende prosjektbeskrivelsen forslås det at ungdomsenhetene skal ha en tverrfaglig bemanning der basispersonalet består av 50 prosent fengselsbetjenter og 50 prosent personer med miljøterapeutisk, barnefaglig eller annen relevant sosialfaglig bakgrunn. Barnefaglig kompetanse nevnes ikke uttrykkelig i prosjektbeskrivelsen i dag, men departementet foreslår å ta dette inn i forskriften for å tydeliggjøre at også barnefaglig kompetanse er viktig for ungdomsenhetene.  

I noen tilfeller vil det være aktuelt at den mindreårige ikke innsettes i en ungdomsenhet, men i en vanlig fengselsavdeling. Fengselet har her en plikt til å tilrettelegge straffegjennomføringen, blant annet ved å undersøke hva som er det konkrete behovet til barnet og hvordan disse behovene kan ivaretas på best mulig måte. Det tverretatlige teamet, som i dag er etablert ved ungdomsenheten i Bergen, skal kontaktes for bistand ved tilretteleggingen.

Departementet foreslår også at det tas inn i forskriften bestemmelser om barns rett til å bli hørt og kriminalomsorgens forpliktelse til å vurdere hensynet til barnets beste ved alle avgjørelser som angår dem.  Dette er forpliktelser som allerede påhviler kriminalomsorgen etter FNs internasjonale konvensjon 20. november 1989 om barnets rettigheter. Barnekonvensjonen gjelder som norsk lov og skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning, jf. menneskerettsloven §§ 2 og 3.

2.2. Reaksjon på brudd
En av de sentrale lovendringene som ennå ikke er trådt i kraft er nytt tiende ledd i straffegjennomføringsloven § 40. Det følger her at reaksjonene i § 40 annet og fjerde ledd annet og tredje punktum ikke kan brukes overfor innsatte under 18 år. Det følger videre at departementet kan gi forskrift med utfyllende bestemmelser om mindre inngripende reaksjoner ved brudd på straffegjennomføringen for denne gruppen innsatte.

Departementet foreslår at innsatte under 18 år som begår brudd, i første rekke, skal møtes med samtalebaserte program som står i sammenheng med disiplinærbruddet. For eksempel russamtale der bruddet er rusrelatert. Det er viktig at reaksjonen har en sammenheng med bruddet og er forholdsmessig.

Departementet foreslår også andre reaksjoner som kan benyttes. Disse reaksjonene er betinget reaksjon med vilkår om oppfølgingssamtale om bruddet, skriftlig irettesettelse i kombinasjon med samtale om bruddet og om eventuelle konsekvenser av nye brudd og delvis tap av dagpenger for en tidsbegrenset periode inntil syv dager.

Det nærmere innholdet i reaksjonene må utvikles i samarbeid med Kriminalomsorgsdirektoratet. Departementet vil også se på muligheten for å tilpasse enkelte samtalebaserte program, slik at de kan overføres direkte til innsatte under 18 år.

2.3 Utelukkelse fra fellesskapet
Det er vedtatt endringer i straffegjennomføringsloven § 37 som innsnevrer hjemlene for bruk av utelukkelse fra fellesskapet i forebyggende øyemed overfor innsatte under 18 år. Innsatte under 18 år kan bare utelukkes fra fellesskapet i skjermingsøyemed, jf. straffegjennomføringsloven § 37 nytt annet ledd jf. første ledd bokstav b til e, dersom bygningsmessige eller bemanningsmessige forhold gjør det strengt nødvendig, eller dersom innsatte selv ønsker det og det anses strengt nødvendig jf. straffegjennomføringsloven § 37 nytt tiende ledd.

Dersom innsatte under 18 år blir utelukket fra fellesskapet etter de nye reglene, foreslår departementet at kriminalomsorgen skal prioritere at disse innsatte får en utvidet adgang til lufting, mer samvær med tilsatte og andre besøkspersoner, mer fysisk aktivitet eller andre tiltak som kan forebygge eller bøte på mulige negative skadevirkninger av utelukkelsen. Med besøkspersoner menes personer fra visitortjeneste, prest eller lignende, ikke ordinært besøk fra venner og familie.

2.4 Besøk
Ved nytt åttende ledd i straffegjennomføringsloven § 31, kan innsatte under 18 år motta besøk av nær familie som tar opphold i nær tilknytning til fengselet for inntil tre dager av gangen dersom det er sikkerhetsmessig forsvarlig. Reglene skal bidra til at innsatte under 18 år kan opprettholde kontakten med nær familie under straffegjennomføringen.

Departementet foreslår at mindreårige skal ha rett til å motta besøk minst én gang i måneden. I tillegg skal kriminalomsorgen vurdere utfra barnets behov hvorvidt besøk skal innvilges ukentlig eller oftere. Det er en grunnleggende forutsetning at besøket anses for å være sikkerhetsmessig forsvarlig. Ved utforming av bestemmelsen er det sett hen til United Nations Rules for the Protection of Juveniles Deprived of their Liberty (JDL-reglene). I henhold til JDL-reglene artikkel 60 skal barnet ha rett til minst ett besøk i måneden og helst en gang i uken.

Når det gjelder økonomisk bidrag til gjennomføring av besøk fra nær familie, foreslår departementet at utgiftsdekningen gjelder for reise- og oppholdskostnader foretatt på billigste måte. Det foreslås at kriminalomsorgen dekker kostnadene for besøk i tre dager av inntil fire personer én gang i måneden.

2.5 Telefonering
Det følger av JDL-reglene artikkel 61 at barn i fengsel skal ha adgang til å føre telefonsamtale minst to ganger i uken såfremt det ikke er ilagt lovlige restriksjoner. Etter dagens regler har innsatte i fengsel med høyt sikkerhetsnivå anledning til å føre én telefonsamtale av inntil 20 minutters varighet én gang pr. uke, evt. flere telefonsamtaler av til sammen 20 minutters varighet, så lenge kapasitetsmessige forhold ikke er til hinder for det. I fengsler med lavere sikkerhetsnivå eller i overgangsboliger er det i utgangspunktet ingen begrensninger på ringetiden.

Departementet viser videre til forskriften til straffegjennomføringsloven § 3-29 tredje ledd der det står at lokalt nivå kan innvilge utvidet telefontid dersom det foreligger særlige grunner og kapasitetsmessige forhold ikke er til hinder for det. Det kan argumenteres at den omstendighet at et barn er innsatt i fengsel med høyt sikkerhetsnivå kan falle inn under «særlige grunner» og dermed gi grunnlag for utvidet telefontid.

Departementet ønsker imidlertid å markere i forskriften at utvidet telefontid for innsatte under 18 år skal være en hovedregel. Departementet foreslår derfor en bestemmelse i forskriften om at innsatte under 18 år kan telefonere til nær familie ut fra den mindreåriges behov. Det er barnets beste som vil være bestemmende for hvor ofte og lenge den mindreårige skal gis anledning til å telefonere. I ungdomsenhetene vil det som regel være nok bemanning til å håndtere mindreåriges behov til å telefonere med nær familie. I vanlige fengselsavdelinger kan det imidlertid oppstå kapasitetsutfordringer og departementet har foreslått en utforming av bestemmelsen som tar hensyn til dette.

For å sikre barns rett til telefonering til andre enn nær familie og i tilfeller der det er kapasitetsmessige utfordringer i fengselet, foreslås det en minimumsregel om at innsatte under 18 år skal ha rett til minst to telefonsamtaler hver uke av 20 minutters varighet per telefonsamtale. Denne retten kan ikke begrenses med begrunnelse i kapasitetsmessige hensyn.

3.   Presisering av bestemmelsen om avbrudd ved gjennomføring av samfunnsstraff
Gjennomføring av samfunnsstraff kan avbrytes med hjemmel i straffegjennomføringsloven § 57, § 58 tredje ledd eller § 59 annet ledd. Etter straffegjennomføringsloven § 57 kan samfunnsstraffen avbrytes når domfeltes helsetilstand tilsier det eller når det for øvrig foreligger særlig tungtveiende grunner som ikke kan avhjelpes på annen måte. Straffavbrudd etter § 58 tredje ledd kan besluttes når domfelte ikke møter til innskjerpingssamtale etter § 58 første ledd eller på nytt bryter vilkårene etter at innskjerpingsavtale er gjennomført. Straffen avbrytes også i de tilfeller regionalt nivå beslutter å bringe saken inn for retten. Etter straffegjennomføringsloven § 59 annet ledd kan gjennomføringen av samfunnsstraffen avbrytes når domfelte er siktet for en straffbar handling som kan føre til fullbyrding av den subsidiære fengselsstraffen.

Det følger av forskrift til lov om straffegjennomføring § 5-3 at avbrudd gis i en bestemt periode av inntil 4 uker og kan senere forlenges én gang med inntil 4 uker, og at spørsmålet om ytterligere forlengelse skal forelegges overordnet nivå for avgjørelse. 

Retningslinjene til straffegjennomføringsloven pkt. 5.7 presiserer at forskriften til straffegjennomføringsloven § 5-3 kommer til anvendelse når avbrudd besluttes etter lovens § 57. Det vil si straffavbrudd etter straffegjennomføringsloven § 58 tredje ledd og § 59 tredje ledd ikke omfattes av tidsbegrensningen i forskriften § 5-3, og kan derfor innvilges i en ubegrenset periode.

Loven sammenholdt med forskriften kan imidlertid tolkes dit hen at også straffavbrudd i medhold av straffegjennomføringsloven § 58 tredje ledd og § 59 tredje ledd er underlagt tidsbegrensningen i forskriften § 5-3, noe som har skapt tolkningstvil.

Departementet foreslår at forskriften § 5-3 endres slik at det klart fremkommer at det er bare straffavbrudd etter straffegjennomføringsloven § 57 som omfattes av tidsbegrensingen. Forslaget endrer ikke det som allerede fremkommer av retningslinjene til bestemmelsen. 

4.   Administrative og økonomiske konsekvenser
Det er svært få barn som begår så alvorlig kriminalitet at det medfører fengsling, enten i varetekt eller ved dom. I årene 2010–2012 var det i gjennomsnitt 10–11 barn i fengsel til enhver tid. I 2013 var det mellom 4 og 5 barn i fengsel til enhver tid og kun 29 nyinnsettelser av barn i fengsel. Selv om det er stor variasjon i lengden på fengselsopphold for mindreårige innsatte, er den gjennomsnittlige sittetiden kort. I 2013 var den på 28 dager.

Etablering av ungdomsenheter
Mindreårige som fengsles skal som hovedregel innsettes i ungdomsenhet. Fra høsten 2014 vil det være etablert en ungdomsenhet med fire plasser ved Bjørgvin fengsel. Det er også under planlegging en tilsvarende enhet på Østlandet. Budsjettmessige konsekvenser av etableringen av enhetene håndteres i den årlige budsjettprosessen.

Utelukkelse fra fellesskapet, telefonering og besøk - ungdomsenhetene
Ungdomsenhetene skal være godt bemannet og ha tverrfaglig kompetanse for å legge til rette for et godt soningsforløp for de innsatte. Det forutsettes derfor at ungdomsenhetene, når disse er etablert, har ressurser til å håndtere endringene som framgår av denne forskriften med hht. utelukkelse fra fellesskapet og telefonering. Det er få barn på enhetene, og det forutsettes derfor også at enhetene selv kan håndtere utgifter til besøk. Dette håndteres også innenfor de økonomiske rammene til ungdomsenheten i Bergen i dag. Ved ungdomsenheten i Bergen vil det også legges til rette for besøk i en egen besøksleilighet ved enheten, noe som vil medføre lavere utgifter i forbindelse med besøk. Det forutsettes derfor at forskriftsendringene som gjelder utelukkelse fra fellesskapet, telefonering og besøk kan håndteres innenfor ungdomsenhetens eksisterende budsjettrammer.

Utelukkelse fra fellesskapet, telefonering og besøk – ordinære fengselsavdelinger
Basert på det antall barn som er i fengsel i dag, antas det at ungdomsenhetene vil dekke det meste av behovet for plasseringer av barn. Det vil imidlertid fortsatt være tilfeller hvor barn plasseres i ordinære fengselsavdelinger. Når barn plasseres i ordinære fengselsavdelinger vil endringer knyttet til tettere oppfølging, mindre grad av utelukkelse og utvidet rett til telefonering medføre økt arbeidsmengde for det aktuelle fengselet. Utvidet adgang til besøk fra foreldre/pårørende vil også medføre noe større utgifter for det fengselet det gjelder. Basert på antallet barn i fengsel over det siste året, antas det imidlertid at det for de aller fleste fengslene det vil dreie seg om svært få barn over kortere perioder. I påvente av en ungdomsenhet på Østlandet er Oslo fengsel, som i dag har flere plasseringer av mindreårige, styrket med en psykologstilling og tre miljøterapeuter som skal ha hovedansvar for barn under 18 år. Det forutsettes derfor at evt. økte utgifter og ressursbehov som følge av forskriftsendringene om utelukkelse fra fellesskapet, telefonering og besøk kan håndteres innenfor fengslenes eksisterende budsjettrammer.

Reaksjon på brudd
Det foreslås at innsatte under 18 år som begår brudd som nevnt i straffegjennomføringsloven § 40 første ledd ved gjennomføring av fengselsstraff, i første rekke skal møtes med samtalebaserte program som står i sammenheng med disiplinærbruddet, slik som russamtale, sinne- og stressmestring mv. Som utgangspunkt skal det benyttes program som er tilgjengelig ved det aktuelle fengselet/enheten. Det forutsettes derfor at forskriftsendringen kan gjennomføres innenfor gjeldende budsjettrammer.

Informasjon til mindreårige
Det foreslås at mindreårige, både ved innkalling og ved innsettelse i varetekt skal gis relevant informasjon på et språk den innsatte forstår. Utarbeidelse av informasjonsmateriell på ulike språk kan medføre ekstra utgifter. Det utarbeides imidlertid også i dag informasjonsmateriell til innsatte på ulike språk. Det forutsettes derfor at endringen kan håndteres innenfor kriminalomsorgens gjeldende budsjettrammer.

Avbrudd ved samfunnsstraff
Endringene som foreslås er kun en presisering av gjeldende forskrift, og endringene innebærer ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.

Samfunnsmessige konsekvenser
Forslagene nevnt ovenfor søker på ulike måter å bedre straffegjennomføringen for unge lovbrytere. En mer tilpasset straffegjennomføring med vekt på rehabilitering har som formål å redusere ny kriminalitet for denne gruppen, og tiltakene antas å ha en stor positiv effekt både for det enkelte barn og for samfunnet som helhet.

5.   Forslag til forskriftsendringer
I forskrift 22. februar 2002 nr. 182 til straffegjennomføringsloven foreslås følgende endringer:

Ny § 3-1 a skal lyde:

§ 3-1 a. Særregler for ungdomsenheter og fengselsavdelinger som mottar mindreårige

       Ungdomsenhetene skal ha en tverrfaglig bemanning der en halvpart av bemanningen består av fengselsbetjenter og den andre halvparten består av tilsatte med miljøterapeutisk, barnefaglig eller annen relevant sosialfaglig bakgrunn.

       Fengsler som mottar mindreårige innsatte i varetekt eller til straffegjennomføring, har plikt til å tilrettelegge forholdene i fengselet slik at den mindreåriges behov så langt det er mulig blir ivaretatt. Hvis det foreligger personundersøkelse av den mindreårige, skal denne legges til grunn ved vurderingen av den mindreåriges behov. Tverretatlig team skal kontaktes for å bistå med tilretteleggingen.

        Ved alle handlinger og avgjørelser som berører innsatte under 18 år, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Innsatte under 18 år skal i den forbindelse ha anledning til å gi uttrykk for egne synspunkter, enten direkte eller gjennom representant. Særlig gjelder dette i rettslig og administrativ saksbehandling som angår vedkommende.

        Ved innsettelse av en person under 18 år i fengsel, skal det registreres hvem som er verger for vedkommende, jf. vergemålsloven §§16, 25, 27, samt utlendingsloven kapittel 11 A. Vergene skal informeres om alle handlinger og avgjørelser som er av betydning for innsatte.

§ 3-4 tredje ledd skal lyde:

       Mindreårige skal som hovedregel settes inn i ungdomsenhet, med mindre den mindreåriges behov blir bedre ivaretatt i et annet fengsel. Tilsvarende gjelder mindreårige som varetektsfengsles.

Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

Ny § 3-28 a skal lyde:

§ 3-28 a. Besøk til innsatte under 18 år

       Innsatte under 18 år skal ha rett til å motta minst ett besøk i måneden, og kan motta besøk ukentlig eller oftere, fra nær familie. Kriminalomsorgen dekker kostnader til reise og opphold på billigste måte i tre dager minst én gang i måneden for inntil fire personer. Kriminalomsorgen avgjør, utfra barnets behov, hvor ofte besøk utover det månedlige skal innvilges, hvor lenge et besøk skal vare og hvor mange som kan delta på hvert besøk.

      Med nær familie menes i utgangspunktet foreldre, søsken og besteforeldre. Etter en konkret vurdering kan imidlertid også andre familiemedlemmer eller personer som den innsatte har særlig tilknytning til anses som nær familie. 

      Det er en forutsetning at besøket anses som sikkerhetsmessig forsvarlig. Besøk kontrolleres i henhold til reglene i straffegjennomføringsloven § 31. Restriksjoner og kontrolltiltak skal ikke være mer inngripende enn nødvendig.

§ 3-29 annet ledd skal lyde:

        I fengsel med høyt sikkerhetsnivå skal innsatte gis adgang til å føre én eller flere telefonsamtaler av til sammen inntil 20 minutters varighet pr. uke, dersom kapasitetsmessige hensyn ikke er til hinder for det. Innsatte under 18 år skal som hovedregel gis adgang til telefonering med nær familie ut fra den mindreåriges behov, med mindre kapasitetsmessige hensyn ikke er til hinder for det. Mindreårige har som minimum rett til to telefonsamtaler i uken av inntil 20 minutters varighet per telefonsamtale. I fengsel med lavere sikkerhetsnivå eller i overgangsboliger gjelder ikke denne tidsbegrensningen.

§ 3-35 tredje og fjerde ledd skal lyde:

         Innsatte under 18 år kan bare utelukkes fra fellesskapet i skjermingsøyemed, jf. straffegjennomføringsloven § 37 annet ledd jf. første ledd bokstav b til e, dersom akutte bygningsmessige eller bemanningsmessige forhold gjør det strengt nødvendig, eller dersom innsatte selv ønsker det og det anses strengt nødvendig, jf. straffegjennomføringsloven § 37 tiende ledd.  I slike tilfeller skal fengselet prioritere utvidet adgang til lufting, samvær med tilsatte og andre besøkspersoner, fysisk aktivitet, sosialpedagogiske- og andre forebyggende tiltak.

       Kriminalomsorgen skal, ved beslutning om utelukkelse fra fellesskapet av innsatte under 18 år, alltid vurdere hensynet til barnets beste.

Ny § 3-39 a skal lyde:

§ 3-39 a. Særregler for mindreårige innsatte om reaksjoner ved brudd ved gjennomføring av fengselsstraff

        Innsatte under 18 år som begår brudd som nevnt i straffegjennomføringsloven § 40 første ledd ved gjennomføring av fengselsstraff, skal i første rekke møtes med samtalebaserte program som står i sammenheng med disiplinærbruddet, slik som russamtale, sinne- og stressmestring mv.

       Andre reaksjoner som kan benyttes er

a)    betinget reaksjon med vilkår om oppfølgingssamtale om bruddet,

b)     skriftlig irettesettelse i kombinasjon med samtale om bruddet og om eventuelle konsekvenser av nye brudd, og

c)     delvis tap av dagpenger for en tidsbegrenset periode inntil syv dager.

       Reaksjonen skal ha en sammenheng med bruddet og være forholdsmessig.

       Innsatte under 18 år kan bare utelukkes fra fellesskapet etter særreglene i straffegjennomføringsloven § 37 annet eller tiende ledd og ikke som reaksjon på brudd ved gjennomføring av fengselsstraff.

§ 4-1overskrift skal lyde:

Plassering og overføring av varetektsinnsatte og personer som politiet har pågrepet. Informasjon til mindreårige

§ 4-1 femte ledd skal lyde:

        Ved innsettelse av mindreårige i varetekt, skal kriminalomsorgen straks gi innsatte informasjon om fengselet, hva varetektsoppholdet innebærer, hvordan innsatte skal komme i kontakt med advokat, pårørende og politiet og andre forhold av betydning for den mindreårige. Informasjonen skal gis på et språk den innsatte forstår.

§ 5-3 skal lyde:

        Avbrudd etter straffegjennomføringsloven § 57 gis i en bestemt periode av inntil 4 uker og kan senere forlenges én gang med inntil 4 uker. Spørsmålet om ytterligere forlengelse skal forelegges overordnet nivå for avgjørelse. I særlige unntakstilfeller kan regionalt nivå innvilge avbrudd for en ubestemt periode. Avbruddets totale lengde må stå i rimelig forhold til dommens lengde og begrunnelsen for avbruddet

        Avbrudd etter straffegjennomføringsloven § 58 tredje ledd og § 59 annet ledd gis i en ubestemt periode.

I forskrift 19. mars 2010 nr. 408 om innkalling og utsettelse ved fullbyrding av straff foreslås følgende endringer:

§ 2 fjerde ledd skal lyde:

         Er domfelte under 18 år skal det, sammen med innkallingen, vedlegges informasjon om fengselet eller friomsorgskontoret som den domfelte er innkalt til og generell informasjon om straffegjennomføringen. Informasjonen skal gis på et språk den domfelte forstår.

Nåværende fjerde og femte ledd blir nytt femte og sjette ledd.

§ 3 annet ledd skal lyde:

        Domfelte som er under 23 år skal prioriteres ved tildeling av plass til fullbyrdelse. Er domfelte under 18 år skal det ikke gå mer enn 60 dager fra kriminalomsorgen mottar fullbyrdelsesordre til domfelte påbegynner fullbyrdingen av straffen, med mindre domfelte er under opplæring eller i et annet opplegg som er av vesentlig betydning for den unges rehabilitering.

Liste over høringsinstanser:

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Finansdepartementet

Domstoladministrasjonen
Politidirektoratet
Helsedirektoratet
Barne- ungdoms- og familiedirektoratet
Utdanningsdirektoratet
Kriminalomsorgsdirektoratet

Riksadvokaten
Sivilombudsmannen
Barneombudet

Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)
Fylkesmannen i Hordaland

Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø
Høgskolen i Oslo
Høgskolen i Stavanger

Akademikerne
Den Norske Advokatforening
Den norske Dommerforening
Fellesorganisasjonen (FO)
For Fangers Pårørende (FFP)
Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede (UNIO)
Norsk psykologforening

Amnesty International Norge
Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD)
Institutt for kriminologi og rettssosiologi
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
Jusshjelpa i Nord-Norge
Justisproffene
Juss-Buss
Kriminalomsorgens Lederforbund
LO Stat
Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF)
Norsk forening for kriminalreform (KROM)
Norsk Tjenestemannslag (NTL)
Norske Kvinners Sanitetsforening, Rogaland
Plan Norge
Politijuristene
Politiets Fellesforbund
Redd Barna
Røde Kors
Sosialtjenestemennenes landsforbund (STL)
Straffedes organisasjon i Norge (SON)
Stine Sofies Stiftelse
Støttesenteret for fornærmede i straffesaker
UNICEF Norge
WayBack
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund