Kapittel 6 - Motkrav i forliksrådet - klagers møtefravær: Supplerende merknader til tidligere uttalelse

Se også uttalelse 200902110-5 ES KOT/BI

Saknr 200902110
Dato 06.07.2009 

Motkrav i forliksrådet - klagers møtefravær: Supplerende merknader til tidligere uttalelse


Vi viser til vårt brev 25. mai 2009. I brevet uttaler vi at klagemotparten kan reise motkrav for forliksrådet, forutsatt at vilkårene for forliksrådsbehandling for øvrig er oppfylt, og at tvisteloven § 15-4, som blant annet gir regler om pålegg om tilsvar og uteblitt tilsvar, gjelder tilsvarende for forliksrådet. Når det gjelder hovedspørsmålet – om et motkrav kan pådømmes ved fraværsdom i forliksrådet hvis klageren uteblir fra forliksrådsmøtet – finner vi at vårt brev fordrer følgende supplerende merknader:

Tvisteloven § 16-10 første til tredje ledd omhandler fraværsdom ved saksøktes fravær i saken. Fjerde ledd bestemmer at første til tredje ledd gjelder tilsvarende ved fravær hos ankemotparten eller andre som kravet er rettet mot. Bestemmelsen i fjerde ledd innebærer at også et motkrav kan avgjøres ved fraværsdom ved fravær hos den som et motkrav er rettet mot, jf. også Ot.prp. nr. 51 (2004-2005) Om lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) side 426.

Tvisteloven § 6-1 annet ledd bestemmer at blant annet reglene i lovens fjerde del, herunder kapittel 16, gjelder for forliksrådet "så langt de passer og ikke annet er bestemt i dette kapittel". Paragraf 6-6 tredje ledd inneholder særlige regler om virkningen av at en part uteblir fra møte i forliksrådet. For forliksrådet går reglene i § 6 6 tredje ledd i utgangspunktet foran de tilsvarende reglene i §§ 16-9 og 16-10. Bakgrunnen for særreguleringen er blant annet at tvisteloven ikke åpner for oppfriskning av en parts forsømmelser under forliksrådsbehandlingen. Kapittel 6 inneholder ingen bestemmelse som svarer til § 16-10 fjerde ledd. Spørsmålet er således om § 16-10 fjerde ledd kan gis tilsvarende anvendelse for forliksrådene, jf. § 6-1 annet ledd.

Forarbeidene nevner ikke § 16-10 som en av bestemmelsene som gjelder tilsvarende for forliksrådets behandling. Det vises til Ot.prp. nr. 51 (2004-2005) side 379 første spalte og NOU 2001: 32 Rett på sak side 730 annen spalte og side 900 første spalte (nederst) og annen spalte. I NOU 2001: 32 side 730-731 heter det om anvendelsen av utvalgets forslag til kapittel 22 om forsømmelser i rettergang:

”Av de øvrige reglene i kapitlet er det bare de alminnelige vilkårene for forfallsdom i § 22-6 som har betydning også for forliksrådet. Det følger av § 8-4(3) om manglende tilsvar og § 8-6(3) om uteblivelse fra møte hvilke forsømmelser som regnes som forfall i saken, og hvilke rettsvirkninger dette får.”

Utvalgets forslag til § 22-6, § 8-4 (3) og § 8-6 (3) svarer til tvisteloven § 16-10, § 6-4 tredje ledd og § 6-6 tredje ledd.

I NOU 2001: 32 side 900 heter det:

”Regelen om mangelfulle prosesshandlinger i § 22-1 gjelder på alle trinn av domstolsbehandlingen av en tvist, også for forliksrådet. De fleste av reglene om unnlatte prosesshandlinger i §§ 22-2 til 22-10 får imidlertid ikke anvendelse i forliksrådet, hvor blant annet adgangen til å avsi forfallsdom er regulert direkte i kapittel 8. […]”

Utvalgets forslag til § 22-1, §§ 22-2 til 22-10 og kapittel 8 svarer til tvisteloven § 16-5, §§ 16-6 til 16-14 og kapittel 6.

I Schei m.fl.: Tvisteloven, Bind I, (2007), side 253 heter det at vilkårene for fraværsdom i § 16-10 annet ledd kommer til anvendelse i tillegg til reglene om fraværsdom i forliksrådet uten uttrykkelig henvisning, men at de øvrige reglene i §§ 16-6 til 16-14 ikke kommer til anvendelse for forliksrådet. På side 275 heter det om § 6-4:

”Tredje ledd om fraværsdom dersom tilsvaret ikke inngis innen fristen, svarer til tvistemålsloven § 288 første ledd. Reglene om grunnlaget for fraværsdommer i § 16-10 annet ledd gjelder som supplement, mens første, tredje og fjerde ledd i paragrafen gjelder problemstillinger som av ulike grunner er uaktuelle i forliksrådet.

Etter tvisteloven kan fraværsdom bare avsies i favør av saksøkeren.”

Disse uttalelsene i forarbeidene og teorien kan synes å tale mot at § 16-10 fjerde ledd om at fraværsdom kan avsies mot den som et motkrav er rettet mot, gjelder tilsvarende for forliksrådet. Det samme gjør hensynet til at behandlingen i forliksrådet skal være så enkel som mulig.

Lovavdelingen antar likevel under noe tvil at regelen i § 16-10 fjerde ledd også gjelder for forliksrådet, slik at fraværsdom kan avsies mot den som et motkrav er rettet mot.

Det som har vært avgjørende for vår vurdering er at tvisteloven § 6-6 tredje ledd ikke gir noen uttømmende regulering av spørsmålene som oppstår som følge av fravær. Vi mener derfor at den ikke kan tolkes slik at den utelukker anvendelse av § 16-10 fjerde ledd for forliksrådet. Begrunnelsen for den særlige reguleringen i § 6-6 tredje ledd, som først og fremst er at tvisteloven ikke åpner for oppfriskning av en parts forsømmelser under forliksrådsbehandlingen, kan ikke sees å tale mot at enkelte bestemmelser i kapittel 16 kan komme til anvendelse for forliksrådet. Vi legger således til grunn at hovedregelen i § 6-1 annet ledd om at regelen i bl.a. kapittel 16 må gjelde i mangel av regler som gir en annen løsning, må gjelde for § 16-10 fjerde ledd.

Tvisteloven § 16-10 fjerde ledd supplerer § 16-9 første ledd om avvisning av saken ved saksøkers fravær i tilfeller hvor det er fremsatt motkrav. Når motkrav kan reises også for forliksrådet, blir spørsmålet om møtefravær hos klager i den opprinnelige forliksklagen skal følge regelen som gjelder for de alminnelige domstolene, eller om også saken for så vidt gjelder motkravet skal avvises i medhold av § 6-6 tredje ledd første punktum.

Når motkrav kan reises også for forliksrådet, er det etter vårt syn en løsning som gir best sammenheng i regelverket at behandlingen av det i utgangspunktet samsvarer med behandlingen i de alminnelige domstolene. Med en slik lovforståelse blir adgangen til å avsi fraværsdom den samme for motkrav som for ”hovedkrav”.

Vi nevner for ordens skyld at selv om forliksrådet ikke krever tilsvar til inndragelsen av motkravet som angitt i § 15-4 tredje punktum, skal kravet alltid forkynnes for den opprinnelige klageren, jf. § 12-4. Avsigelse av fraværsdom mot den som et motkrav er rettet mot, forutsetter for øvrig at den som fremmer motkravet har begjært fraværsdom, jf. § 16-10 annet ledd første punktum, og at klageren er gjort kjent med følgene av å utebli, jf. § 16-10 annet ledd tredje punktum, jf. § 16-9 annet ledd.

Dersom motkravet skulle vise at saken ikke er egnet for videre forliksrådsbehandling, har forliksrådet adgang til å innstille behandlingen etter § 6 11 første ledd.

Til toppen