2 Universitetsmuseenes publisering og formidling

2.1 Universitetsmuseenes publisering og formidling

Utvalget fikk i februar 2005 gjennomført en kartlegging av registrert publiserings- og formidlingsvirksomhet ved universitetsmuseene. Kartleggingen ble gjennomført av Stig Oppedal. Det følgende er innledningen til og hovedtabellene fra kartleggingsrapporten.

2.2 Innledning

Denne rapporten gir en oversikt over den publiserings- og formidlings­virksomheten som foregikk i perioden 2001–2004 ved de fem universitetsmuseene: Kulturhistorisk museum og Naturhistorisk museum (UiO), Bergen Museum (UiB), Vitenskapsmuseet (NTNU) og Tromsø Museum (UiT).

Publisering vil si en offentliggjøring av ny forskning som i første omgang er beregnet på annen fagekspertise. Denne rapporten opererer med følgende kategorier:

• vitenskapelige artikler (i internasjonale og norske/nordiske tidsskrifter 1 med og uten referee 2 )

• kapitler i fagbøker (gitt ut på et internasjonalt forlag, på et norsk/nordisk forlag, internt eller av en institusjon) 3

• fagbøker (gitt ut på et internasjonalt forlag, på et norsk/nordisk forlag, internt eller av en institusjon; doktorgradsavhandlinger; redaktøransvar)

• rapporter (akademiske og eksterne) 4

Formidling vil si en offentliggjøring av ny forskning som i større grad er beregnet på et bredere publikum. Kategoriene innen formidling er:

• artikler (populærvitenskapelig eller leksikalsk)

• mediebidrag (kronikk e.l. i tidsskrift, kronikk e.l. i dags- eller ukepresse, intervju e.l.)

• foredrag (populærvitenskapelig, populærvitenskapelig m/ omvisning, gjeste­forelesning) 5

• utstillinger (interne og eksterne)

Denne rapporten vil ellers følge museenes inndelinger etter naturhistorie (N = botanikk, geologi og zoologi) og kulturhistorie (K = arkeologi, etnografi, antropologi, o.a.), dette på grunn av ulike tradisjoner og publiseringsformer innen de forskjellige fagmiljøene.

2.3 Publisering/formidling totalt, 2001–2004