3 Opprettelse og organisering av stiftelsesklagenemnda

3.1 Opprettelse av en egen nemnd

3.1.1 Høringsforslaget

I høringsforslaget ble det foreslått å opprette en egen klagenemnd for behandling av klager på enkeltvedtak truffet av Stiftelsestilsynet. Høringsforslaget går igjennom ulike måter å innrette nemnda på.

3.1.2 Høringsinstansenes syn

Noen av høringsinstansene er negative til forslaget om å opprette en egen nemnd. Stiftelsesforeningen mener at dagens ordning med Justis- og beredskapsdepartementet som klageinstans bør beholdes. De mener også at ansvaret for den praktiske oppfølgingen av loven bør ligge i Justis- og beredskapsdepartementet når lovansvaret fortsatt skal ligge der (etter at svaret ble sendt, er lovansvaret flyttet til Nærings- og fiskeridepartementet). Stiftelsesforeningen kan heller ikke se at overføringen av tilsynsansvar mellom to departementer skal «aktualisere» spørsmålet om opprettelsen av en klagenemnd, og mener det synes lite hensiktsmessig å bygge ned kompetansen i Justis- og beredskapsdepartementet for å så bygge den opp igjen i Kulturdepartementet. De mener også at antall klagesaker i året ikke tilsier at det er hensiktsmessig eller samfunnsøkonomisk lønnsomt å opprette en egen klagenemnd. Forslaget om etablering av en klagenemnd innebærer etter Stiftelsesforeningens syn at klagebehandlingen blir unødvendig kostnadskrevende sett i forhold til behovet.

Eckbos Legater v/forretningsfører Advokatfirma Ræder uttaler også at dagens klageordning bør beholdes. Hvis det opprettes en klagenemnd, er det viktig at den blir organisert slik at kontrollen med Stiftelsestilsynets praksis, som i dag skjer i Justis- og beredskapsdepartementet, videreføres (etter at svaret ble sendt, er lovansvaret flyttet til Nærings- og fiskeridepartementet).

3.1.3 Departementets merknader

Siden endringen av stiftelsesloven i 2005 har det skjedd nesten en dobling av antall klagesaker som blir sendt til departementet. Sakene har også vist seg mer kompliserte og tidkrevende, ved at de reiser vanskelige og sammensatte skjønnsmessige vurderinger. Disse vurderingene egner seg bedre for et ekspertorgan i form av en egen klagenemnd enn for departementsbehandling. Nemnda kan i samsvar med forvaltningsloven § 34 prøve alle sider av saken, herunder etterprøve tilsynets skjønnsmessige vurderinger. Det vil kunne influere på nemndas troverdighet dersom politiske hensyn skal kunne spille inn i en slik sammenheng. Dette er et viktig argument for å legge behandlingen av klagesaker til en egen nemnd utenfor departementet.

Ut fra disse hensynene synes det mer hensiktsmessig å legge sakene til en klagenemnd, enn å tilføre nye ressurser til klagebehandling etter stiftelsesloven i Nærings- og fiskeridepartementet. De samme grunner taler for at en slik nemnd også behandler klager over Stiftelsestilsynets enkeltvedtak etter samvirkeloven, dekningsloven og arveloven. Siden ansvaret for stiftelsesområdet nå ligger hos Kulturdepartementet, er det Kulturdepartementet som har det praktiske ansvaret for å få en klagenemnd på plass etter at den nye bestemmelsen om opprettelse har trådt i kraft. Opprettelsen av en klagenemnd er også i tråd med den generelle målsettingen om å flytte enkeltsaker ut av departementene.

3.2 Nemndas sammensetning og kompetanse

3.2.1 Høringsforslaget

I høringsbrevet ble det foreslått at nemnda bør ha stilling som et ekspertorgan. Nemnda bør bestå av personer med høy juridisk ekspertise med stiftelses- eller selskapsrettslig erfaring og samtidig ha en sammensetning som gjenspeiler den samfunnsmessige betydningen stiftelser utgjør. Det foreslås at nemnda opprettes med fem medlemmer, men at vedtak kan treffes av et utvalg av tre nemndsmedlemmer. Nemndsleder skal kunne bestemme sammensetningen av utvalget for hver enkelt sak. Lederen avgjør om en sak skal avgjøres av et utvalg på fem medlemmer. Det ble også foreslått at nemndsleder kan avgjøre en klage alene dersom saken ikke reiser tvilsspørsmål, typisk klager over registreringsgebyr og årlig avgift.

Det foreslås en funksjonstid på fire år, med adgang til gjenoppnevnelse. Kompetanse til å oppnevne nemndas medlemmer foreslås lagt til Kongen.

3.2.2 Høringsinstansenes syn

Eckbos Legater v/forretningsfører Advokatfirma Ræder og Advokatforeningen uttaler at samtlige eller flertallet av nemdas medlemmer bør være jurister. Landbruks- og matdepartementet påpeker også at solide økonomikunnskaper bør være forsvarlig ivaretatt av nemndsmedlemmene.

Advokatforeningen, Eckbos Legater v/forretningsfører Advokatfirma Ræder, Bergens Medisinske forskningsstiftelse, Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen, Bergesens Almennyttige Stiftelse, Landbruks- og matdepartementet og Stiftelsesforeningen er negative til at nemndsleder alene kan fatte vedtak dersom saken ikke reiser tvilsspørsmål og det er åpenbart hva avgjørelsen må gå ut på. Det uttales at det er uheldig om én person alene kan treffe avgjørelser i en klagesak. Advokatforeningen uttaler at «alle realitetsavgjørelser bør treffes av den samlede nemnda». Landbruks- og matdepartementet har uttalt at det neppe synes heldig at nemda ikke trenger å være fulltallig ved beslutninger og kan settes sammen ulikt i forskjellige saker.

3.2.3 Departementets merknader

Stiftelsesklagenemnda bør sikres både kontinuitet og fornyelse. En funksjonstid på fire år er i samsvar med vanlig praksis for denne type klagenemnder. Medlemmene bør kunne gjenoppnevnes av hensyn til kontinuitet i klageorganet. Begge kjønn må være representert i Stiftelsesklagenemnda, jf. lov 21. juni 2013 nr. 59 om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven) § 13. Departementet har kommet til at tre faste medlemmer vil være tilstrekkelig for å ivareta nemndas oppgaver. Det bør oppnevnes en leder og to andre medlemmer, alle med personlig oppnevnte varamedlemmer.

Departementet mener at nemndsleder ikke bør gis kompetanse til å treffe avgjørelser alene, og er enig med høringsinstansene på dette punktet. Nemnda bør bare kunne treffe vedtak når alle medlemmene er til stede. Saker avgjøres ved flertallsvedtak.

Departementet mener at nærmere fastsettelse av krav til faglige kvalifikasjoner ikke tas inn i loven, men reguleres nærmere i forskrift. Departementet mener likevel det vil være naturlig om ett nemndsmedlem og dennes personlig vararepresentant minst har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap. Ett medlem og dennes personlige vararepresentant bør være økonom på minst mastergradsnivå, og med bedriftsøkonomi i fagkretsen. For øvrig bør Stiftelsesklagenemnda ha representasjon fra så brede relevante samfunnsområder som mulig og tilfredsstille de krav til kompetanse som anses nødvendig. Samtlige medlemmer bør tilfredsstille høye krav til faglige kvalifikasjoner og personlige egenskaper.

3.3 Nemndas sekretariat

3.3.1 Høringsforslaget

I høringsbrevet ble det foreslått at Stiftelsesklagenemnda skal ha et sekretariat som forbereder og innstiller klagesakene for nemnda. Sekretariatet skal utarbeide utkast til årsrapport, statistikk og presedensregister. Sekretariatet skal ikke selv treffe avgjørelser. Saksbehandlingen vil i stor grad være knyttet til juridiske oppgaver, og sekretariatet forutsettes derfor tilsatt av en godt kvalifisert jurist med fortrinnsvis relevant stiftelsesrettslig eller selskapsrettslig praksis. Det foreslås videre at nemnda kan fastsette nærmere retningslinjer for sekretariatets arbeid, og at forholdet mellom nemnda og sekretariatet skal kunne reguleres i forskrift. Høringsbrevet tar også til orde for å etablere sekretariatet som et felles sekretariat for klager over vedtak fattet av Stiftelsestilsynet og Lotteritilsynet, lokalisert i Lotteri- og stiftelsestilsynets lokaler i Førde. Det ble anslått at det samlet vil være behov for to heltidsstillinger i et slikt felles sekretariat. Av hensyn til nemndas legitimitet og uavhengighet, ble det foreslått at sekretariatet skal ansettes av departementet, mens det administrative personalansvaret legges til direktøren i Lotteri- og stiftelsestilsynet.

3.3.2 Høringsinstansenes syn

Eckbos Legater v/forretningsfører Advokatfirma Ræder uttaler at det er svært uheldig med en ordning der nemndas sekretariat skal holde til i Stiftelsestilsynets lokaler og at Stiftelsestilsynet skal ha det administrative personalansvaret for sekretariatet for Stiftelsesklagenemnda. De mener at sekretariatet da vil bli en del av miljøet i Stiftelsestilsynet, og ha daglig sosial omgang med de saksbehandlerne som har truffet de vedtakene som sekretariatet skal behandle klagene på. Sekretariatet vil trolig også måtte klagebehandle vedtak som er truffet av deres egne sjefer. De mener at dette åpenbart er en svært lite tillitsvekkende ordning. Det blir foreslått å legge sekretariatet til Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling.

Bergens Medisinske Forskningsstiftelse og Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen fremholder at det må stilles samme krav til uavhengighet til sekretariatet som til nemnda, og at verken klagenemnda eller sekretariatet bør ha noen tilknytning til Stiftelsestilsynet. En slik tilknytning vil kunne bidra til å så tvil om sekretariatets uavhengighet.

Advokatforeningen finner det også uheldig at det legges opp til en ordning der nemndas sekretariat skal være samordnet med og ha felles sekretariat med Lotterinemnda, og at sekretariatet lokaliseres i tilknytning til Stiftelsestilsynet i Førde. Advokatforeningen foreslår også at sekretariatet kan knyttes til Justis- og beredskapsdepartementet, gjerne Lovavdelingen.

Også Stiftelsesforeningen anfører at nemnda og sekretariatet ikke bør ha noen tilknytning til Stiftelsestilsynet. Foreningen mener at en slik kobling vil kunne bidra til å så tvil om sekretariatets uavhengighet og at en samlokalisering med Lotteri- og stiftelsestilsynet prinsipielt er uheldig, da nemndas oppgave er å overprøve vedtak som er fattet av Stiftelsestilsynet.

3.3.3 Departementets merknader

Departementet mener at Stiftelsesklagenemnda må ha et sekretariat. I høringsforslaget ble det foreslått en samlokalisering og et felles sekretariat for klager over vedtak truffet av Stiftelsestilsynet og Lotteritilsynet. Departementet mener at dette ikke ivaretar hensynet til uavhengighet godt nok, og foreslår at sekretariatet, på lik linje med nemnda, ikke samlokaliseres i Lotteri- og stiftelsestilsynets lokaler i Førde. Den nærmere reguleringen av sekretariatet fastsettes i forskrift.

Stiftelsestilsynet må på vanlig måte forestå forberedende klagebehandling før saken oversendes til Stiftelsesklagenemnda. Sekretariatet skal, så langt det er mulig, ha solid juridisk og økonomisk kompetanse. Stiftelsestilsynet skal vurdere om nye opplysninger i saken eller andre forhold, gir grunnlag for å oppheve eller endre vedtaket. Dersom Stiftelsestilsynet opprettholder sitt vedtak, oversendes saken til Stiftelsesklagenemnda for endelig klagebehandling.

3.4 Samordning med Lotterinemnda

3.4.1 Høringsforslaget

I høringsbrevet ble det foreslått å samordne Stiftelsesklagenemnda med Lotterinemnda ved at leder i Lotterinemnda går inn som nestleder i Stiftelsesklagenemnda, samtidig som leder av Stiftelsesklagenemnda går inn som nestleder i Lotterinemnda.

3.4.2 Høringsinstansenes syn

Bergens Medisinske Forskningsstiftelse og Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen uttaler at de ikke ser noen umiddelbar kobling mellom stiftelser og lotterivirksomhet og understreker at man ved sammensetning av stiftelsesklagenemnda må ha fokus på å finne personer som har kompetanse om stiftelser og stiftelsesloven.

Advokatforeningen finner det også uheldig at det legges opp til en samordning. De påpeker også at lotteriretten og stiftelsesretten er to helt forskjellige rettsområder. Advokatforeningen reiser spørsmål om det vil være vanskelig å finne frem til personer med spisskompetanse på begge disse områdene.

3.4.3 Departementets merknader

Departementet mener at det ikke bør legges opp til en samordning mellom Stiftelsesklagenemnda og Lotterinemnda. Departementet kan ikke se at det ligger noen gevinst i at leder for Lotterinemnda inntrer som nestleder i Stiftelsesklagenemnda og omvendt. Sammensetningen av Stiftelsesklagenemnda bør skje på grunnlag av kompetanse og egnethet.

3.5 Instruksjons- og omgjøringsadgang

3.5.1 Høringsforslaget

Det ble foreslått at Stiftelsesklagenemnda opprettes med samme grad av uavhengighet som Lotterinemnda, slik at departementet kan gi generelle pålegg, men ikke instruere nemnda i enkeltsaker.

3.5.2 Høringsinstansenes syn

Advokatforeningen har reist spørsmål om departementets instruksjonsmyndighet overfor nemnda, og om dette også gjelder lovtolkningen. De mener at det ikke bør være mulig å gi generelle pålegg om lovtolkningen og at dette bør presiseres i forarbeidene. Det blir også fremhevet at departementet ikke bør ha omgjøringsadgang for vedtak truffet av nemnda etter forvaltningsloven § 35. Advokatforeningen foreslår at forslaget til ny § 7 a i stiftelsesloven endres til «Departementet har ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet overfor Stiftelsesklagenemnda i enkeltsaker».

Stiftelsesforeningen mener at departementet ikke skal kunne instruere nemnda med generelle pålegg, og at nemnda må være totalt uavhengig av departementet.

3.5.3 Departementets merknader

Departementet ønsker at Stiftelsesklagenemnda skal være et uavhengig klageorgan og at nemnda skal opprettes med samme grad av uavhengighet som Lotterinemnda. Departementet mener at nemnda ikke bør underlegges politisk eller annen departemental styring i enkeltsaker. Lovanvendelse, skjønnsutøvelse og saksbehandling i enkeltsaker bør overlates til Stiftelsesklagenemnda, og departementet skal ikke kunne instruere nemnda i enkeltsaker eller omgjøre nemndas enkeltvedtak i medhold av forvaltningsloven § 35. På denne måten sikres en reell uavhengighet for Stiftelsesklagenemnda og størst mulig grad av likebehandling for klagerne. Stiftelsesklagenemnda vil imidlertid bli underlagt Kulturdepartementet i administrative spørsmål. Nærings- og fiskeridepartementet vil kunne avgi generelle tolkningsuttalelser om stiftelsesloven.