Prop. 40 S (2014–2015)

Endringer i statsbudsjettet 2014 under Nærings- og fiskeridepartementet (Statkraft SF – finansielle rammer)

Til innholdsfortegnelse

3 Styrets anmodning og selskapets investeringsplan

I et brev til Nærings- og fiskeridepartementet i desember 2013 anmodet styret i Statkraft SF om en styrking av egenkapitalen i selskapet gjennom et kapitalinnskudd på 15 mrd. kroner. Formålet var å kunne finansiere styrets strategi og investeringsplan inn i en ny planperiode (2014–2018).

Strategien Statkraft legger opp til er i all hovedsak en videreføring av strategien som ble lagt i 2010. Stortinget ga i desember 2010 sin tilslutning til denne strategien gjennom en styrking av egenkapitalen i selskapet på 14 mrd. kroner.

Styret viser til at Statkraft har som ambisjon å styrke og videreutvikle sin posisjon som en ledende leverandør av ren energi. Den viktigste oppgaven slik selskapet ser det, er å vedlikeholde og videreutvikle vannkraftporteføljen i Norge og Sverige. I tillegg ser selskapet blant annet potensial for lønnsom landbasert vindkraft i Norge og Sverige. Grunnet den krevende situasjonen for kraftproduksjon i Europa, legger styret opp til at selskapets satsing i Europa utenfor Norden primært skal skje i markeder med forutsigbare støtteordninger for fornybar energi innenfor vind (Storbritannia, Sverige og Norge), eller i land med et betydelig vekst- og vannkraftpotensial (Tyrkia og Albania). Utenfor Europa vil selskapet bruke sin kjernekompetanse innenfor vannkraft og satse ytterligere i fremvoksende markeder hvor den økonomiske utviklingen tilsier et betydelig økt energibehov.

Hovedsatsingsområdene i styrets strategiplan er:

  • Europeisk fleksibel kraftproduksjon

    Styret viser til at Statkrafts hovedmål innenfor europeisk kraftproduksjon er å drifte, vedlikeholde og utvikle eksisterende portefølje for å maksimere den langsiktige verdien av kraftverkene. Dette området inkluderer norsk og nordisk vannkraft, som representerer størstedelen av Statkrafts inntekter og verdi. Når det gjelder gasskraftverkene i Tyskland, er disse per i dag lite i drift på grunn av lave markedspriser.

  • Energihandel og tjenester

    Styret viser til at Statkraft har et mål om å utvikle nye og mindre kapitalintensive forretningsmuligheter i et europeisk kraftmarked i endring, samt å utvikle energihandel og -tjenester i utvalgte internasjonale markeder hvor Statkraft har eierandeler. Ifølge styret har Statkrafts virksomhet innenfor energihandel og -tjenester i det europeiske markedet bidratt betydelig til verdiskaping. Selskapet legger fremover blant annet opp til å videreutvikle produkter og tjenester for småskala kraftprodusenter som trenger markedsadgang. Dette satsingsområdet er relativt lite kapitalintensivt, og innovasjon, markedsforståelse og risikostyring vil være de sentrale suksesskriteriene.

  • Vannkraft i fremvoksende markeder

    Styret viser til at Statkraft og SN Power har etablert attraktive markedsposisjoner i land med forventet langsiktig økonomisk vekst, økt behov for miljøvennlig energi og betydelig potensial for vannkraft. Eksempler på relevante markeder er Tyrkia, Brasil og India. Styret viser til at Statkraft har som mål å styrke sin posisjon i slike markeder. Videre vil konsernet i større grad integrere prosjektgjennomføring og drift for å realisere synergier på tvers i konsernet med hensyn til eksempelvis kompetansedeling og stordriftsfordeler.

  • Vindkraft

    Styret viser til at Statkraft har en betydelig portefølje av prosjekter innenfor landbasert vindkraft. Statkraft vil fremover prioritere å ferdigstille pågående prosjekter i Sverige og også konkret vurdere utvikling av nye vindkraftprosjekter på Fosen og i Snillfjord-området i Trøndelag. I tillegg vil selskapet legge vekt på å utvikle selvfinansierende forretningsmodeller i Storbritannia, blant annet gjennom å invitere finansielle investorer til å delta i de landbaserte vindparkene som er, eller kommer, i drift. Når det gjelder havbasert vindkraft, viser styret til at Statkrafts mål er å etablere seg som en ledende operatør i Nord-Europa. Det strategiske grunnlaget for havbasert vindkraft er basert på forventet høy vekst innenfor vindkraft i Nord-Europa, stabile og regulerte inntekter på grunn av støtteordninger, og forventet reduserte kostnader knyttet til utbygging og drift. Statkraft har i dag et fåtall store prosjekter innenfor havbasert vind begrenset kun til Storbritannia. Statkraft benytter partnere på disse prosjektene, og samarbeider blant annet med Statoil.

  • Fjernvarme

    Styret viser til at målet innenfor fjernvarme er å være blant de mest lønnsomme aktørene i det nordiske markedet. Statkraft har som mål å videreutvikle lønnsomheten, optimalisere porteføljen og vokse i eksisterende områder, det vil si i Norge og Sverige. Fjernvarme utgjør en begrenset del av selskapets samlede virksomhet.

I tillegg til disse hovedområdene, viser styret til at Statkraft vil fortsette å støtte utviklingen av de deleide regionale selskapene Agder Energi AS, BKK AS og Skagerak Energi AS, samt småskala vannkraft gjennom datterselskapet Småkraft AS.

For å gjennomføre strategien er det lagt opp til forventede bruttoinvesteringer på 61 mrd. kroner for perioden 2014–2018. Til sammenligning var ambisjonen for strategiplanen i 2010 bruttoinvesteringer på om lag 80 mrd. kroner i perioden 2010–2015. Omfanget av investeringene ble imidlertid betydelig mindre enn det som var lagt til grunn. Dette skyldes ifølge Statkraft endringer i markedsforholdene, blant annet som følge av reduserte kraftpriser i Nordvest-Europa.

Uten kapitaltilførsel vil Statkraft kunne gjennomføre investeringer for om lag 38 mrd. kroner i perioden 2014–2018 gjennom låneopptak og tilbakeholdt overskudd.